68 ansatte med knusende brev til ledelsen

I et brev sent til rektor Måns Wrange og fungerende høgskoledirektør Pål Stephensen den 16. november, skriver 68 fagansatte ved Kunsthøgskolen under på den krasse kritikken.

De skriver at de som fagansatte ønsker å sette rektors avgang i en bredere kontekst, med svært høyt gjennomtrekk i ledelsen ved Kunsthøgskolen de siste fem årene.

«We believe that there are significant ongoing structural problems at the school and the way it is organised. We think the relationship of the departments with a centralised administration is unworkable», skriver de mange fagansatte.

De mener dette påvirker alle på Kunstghøskolen, spesielt ved at sentral administrativ ledelse er for frakoblet fra faglige prioriteringer og fra den kunsteriske virksomheten som utgjør kjernen ved høgskolen.

Stiller to krav

Det har de siste månedene stormet rundt Kunsthøgskolen og rasisme-debatten som har pågått, etter at flere studenter tok til ordet for at høgskolen skulle ta gå foran i kampen mot strukturell rasisme — og i stor grad fikk støtte fra rektor Måns Wrange.

Men brevet fra de 68 fagansatte viser at det også internt blant ansatte har vært misnøye med hvordan høgskolen ledes administrativt.

I brevet listes opp følgende konsekvenser (Khrono har oversatt fra engelsk, journ.anm).

• For mange administrative avgjørelser innen faglige spørsmål.
• For lite sentralisert administrativ støtte til for eksempel kunstnerisk forskning, HR, rekruttering av studenter, Covid-19 og digitalisering.
• For lite sentralisert administrativ tilstedeværelse på avdelingene, som hindrer dem fra å kjenne til ansatte, studenter og pensum - og dermed også fra å ta informerte beslutninger.
• Uklare arbeidsoppgaver og stor administrativ arbeidsbelastning for dekaner og ledere for fag.
• «Unworkable», kunstige og usammenhengende deling mellom fagansatte og tekniske ansatte under workshops.
• Mangel på langsiktig planlegging fra sentralisert administrasjon, som hindrer avdelingene som jobber for å levere pedagogisk.
• Mangel på formaliserte møteplasser og muligheter for å engasjere seg i tverrfaglige og demokratiske beslutninger ved Kunsthøgskolen.

Det stilles to krav.

1) En gjennomgang utført både fra interne og eksterne parter, som skal se på alternative organisasjonsmodeller fra andre internasjonale og tverrfaglige kunstskoler, som inkluderer at ansatte, administrasjon og studenter høres.

2) At en ny direktør, som snart skal ansettes, jobber tett med rektor for å implementere markante og strukturelle endringer, som prioriterer de pedagogiske leveransene fra de ansatte heller enn å opprettholde status quo med en ufungerende sentralisert administrasjon.

Brevet ble sendt 16. november i anledning et styremøte den 17. november. Men brevet ble ikke behandlet i styremøtet, og blir først tema for styret neste uke. Brevet kan leses i sin helhet her.

LES OGSÅ

Hele toppledelsen kan bli byttet ut

Alvorlig, men administrasjonen vil vente

Khrono har bedt Kunsthøgskolen om et intervju med rektor Måns Wrange og fungerende direktør Pål Stephensen, som fram til i høst har vært sjef for virksomhetsstyring ved Kunsthøgskolen.

I styrepapirene til neste styremøte ved Khio, utformet av fungerende direktør Stephensen, konstatere det at det uttrykkes stor misnøye med støtten fra Fellesadministrasjonen.

«Det er alvorlig at flere fremtredende faglig ansatte uttrykker så stor misnøye med støtten fra FA. De utfordringene som beskrives i brevet, er store og komplekse, og forslagene til løsning er omfattende», heter det i styrepapirene.

Men administrasjonen mener det ikke kan skje endringer før til neste høst, fordi man da vil ha evaluert organiseringen som har vært ved Khio siste tre årene.

De har rett og slett for mye til å håndtere kravene fra de 68 ansatte nå, fremgår det av styrepapirene:

«For å komme noe av kritikken i møte, kunne man se for seg at vi startet evalueringsprosessen tidligere. Det vil administrasjonen ikke tilrå, all den tid KHiO står foran mange og krevende prosesser første halvår 2021. Blant annet NOKUT-tilsyn, ARK-undersøkelse med oppfølging, studentundersøkelse med oppfølging, valg av rektor og prorektor, og tilsetting av ny direktør».

Tillitsvalgt Merete Lingjærde: Man må begynne med å kunne snakke sammen

Merete Lingjærde er tillitsvalgt for rundt 100 medlemmer i Forskerforbundet ved Khio. Hun forteller at hun fikk lest brevet først da det kom i styrepapirene, blant annet fordi det ikke nådde fram til alle avdelingene, som dans der hun selv jobber.

— Det vi sa i et møte med ledelsen i går, er at det ikke er ukjent at forventninger til oppgaveløsning mellom fag og administrasjon ikke er helt avstemt. Jeg må si at jeg støtter hovedanliggendet og at vi ber administrasjonen se på dette, samtidig er det vanskelig for meg å gå helt i dybden på brevet, da det som fremgår ikke er tydelig begrunnet, sier Lingjærde til Khrono.

Lingjærde mener at det å vente til høsten 2021 med å ta tak i brevet, er for lenge. Samtidig vet hun av erfaring som prorektor at slike prosesser kan ta tid.

— Jeg mener dette er noe lederne umiddelbart kan ta tak i. Dekaner og seksjonsledere må snakke sammen å finne ut hvor skoen trykker. Det kan være et problem at administrativt ansatte er faste og har vært her i mange år og dekaner er åremålstilsatte. Vi har for tiden mange nyansatte dekaner. Er opplæringen god nok så de vet hva de kan forvente av administrativ støtte, spør Lingjærde.

— Jeg mener at vi midlertidig må kunne løse noe på et lavere nivå nå, for der det er noe friksjon må man kunne snakke sammen for å finne bedre løsninger. Men det er også ulikt på de forskjellige avdelingene, og noen steder flyter det bedre, sier hun.