I kjelleren på Kunsthøgskolen i Oslo står hundrevis av kunstverk. I samlingen inngår tidlige verk av flere kjente norske kunstnere.

Men ingen har lenger kontroll på eller oversikt over samlingen.

Khrono kan i dag avsløre at ledere ga bort verk fra samlingen til en avgått direktør.

Nå legger høgskolen seg flat for behandlingen av samlingen.

Den glemte kunstamlingen

Delte ut kunst fra forsømt kunstsamling

Publisert Oppdatert

Høsten 2020 sluttet Annemarie Bechmann Hansen etter fire år som direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio).

Som en takk for innsatsen fikk hun en kunstgave høgskolens øverste ledelse plukket ut til henne. Hun fikk et maleri og en byste.

I dag kan Khrono avdekke hvordan kunstverk som stammer fra gamle Statens Kunstakademi har havnet ute av kontroll.

Samlingen har bestått av flere hundre verker. Hvem som har hatt tilgang til verkene opp gjennom årene er ukjent. Khrono vet at verk fra høgskolens arkiver og samlinger i noen tilfeller skal ha blitt gitt til avgåtte ledere både internt på Kunsthøgskolen og utenfor Kunsthøgskolen — angivelig uten å ha blitt taksert.

Tidligere direktør Annemarie Bechmann Hansen sier til Khrono at hun fikk henge opp fire bilder og en byste på kontoret sitt da hun startet som direktør i 2016.

Ett av maleriene og bysten fikk hun i gave da hun sluttet.

Det hun ikke visste, var hvor de kom fra.

— Jeg visste ikke om opphavet til verkene. Jeg antar at styret eller administrasjonen har gjort en vurdering av om de kan gi bort verkene eller ikke. Hvis noe er gjort feil har jeg ingen motforestillinger mot å levere dem tilbake, sier en overrasket Hansen.

Khrono har fått tilgang til bilder av hvordan samlingen er lagret. Vi har identifisert samlingen og vet at den består av mange, sannsynligvis hundrevis, av malerier, litografier og tegninger, samt flere titalls skulpturer i ulike materialer.

Sammen forteller de historien til studenter og undervisere ved Statens Kunstakademi — og om hvordan Norges fremste institusjon for utdanning av kunstnere har ivaretatt samlingen og egen historie.

Hvilke verk ledelsen ved Kunsthøgskolen delte ut til den forrige direktøren, kommer vi tilbake til.

Ville kaste flere hundre verk

Kunsthøgskolen i Oslo flyttet til sine lokaler på Grünerløkka i Oslo i 2010. Der ble det også plass til det som tidligere het Statens Kunstakademi, akademiet der flere av våre største kunstnere har gått i lære, etter at kunstakademiet hadde vært en del av høgskolen siden 1996.

Med på flyttelasset fulgte det som på et tidspunkt skal ha vært hele 530 kunstverk. Khronos undersøkelser viser at 455 av verkene er verk kjøpt inn fra studentene ved Statens Kunstakademi mellom 1954 og 1980.

Hva skjedde med dem?

Khrono har i denne saken snakket med en rekke nåværende og tidligere ansatte ved Kunsthøgskolen for å nøste opp i kunstsamlingens opprinnelse og skjebne.

En tidligere direktør vi snakker med omtaler en kunstsamling ved Khio som en myte og kaller verkene «rask som er samlet sammen».

«Jeg hadde visst det om det fantes en kunstsamling på Khio», sier en tidligere underdirektør ved høgskolen.

I et internt brev på Khio, sendt til rektor, direktør og dekan ved kunstakademiet 22. mars 2012, skriver bibliotekssjefen følgende:

«Det ble opplyst på administrativt ledermøte tirsdag denne uke at akademiets kunstsamling skal avvikles, enten ved kasting eller salg».

Hvilke verk stod på spill?

Over tid har Khrono jobbet med å finne ut av hvor samlingen befinner seg og hva den består av.

De første svarene finner vi i en blå bok hos Riksarkivet.

«De er der alle sammen»

Sier navn som Kjell Nupen, Per Kleiva, Per Ung eller Frans Widerberg deg noe?

Hvis ja, forstår du raskt hva slags kaliber kunstnerne bak flere av verkene i samlingen er av. Hvis nei, kjenner du sannsynligvis igjen verkene deres når du ser dem.

Per Kleivas trykk Blad frå Imperialismens dagbok II fra 1971 er kjent for mange og er trykket i mang en skolebok. I studieåret 1957-1958 ble et Kleiva-maleri av en liggende akt kjøpt inn av Statens Kunstakademi for 350 kroner.
Per Kleivas trykk Blad frå Imperialismens dagbok II fra 1971 er kjent for mange og er trykket i mang en skolebok. I studieåret 1957-1958 ble et Kleiva-maleri av en liggende akt kjøpt inn av Statens Kunstakademi for 350 kroner.

Irma Salo-Jæger, Leonard Rickhard, Bjørn Carlsen, Nils Aas. Vi kunne fortsatt å ramse opp navn.

— De er der alle sammen, sier en tidligere ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo, når vi viser ham listen over navnene som ble kjøpt inn av Statens Kunstakademi.

Med «de» mener han de store norske kunstnerne formet på siste halvdel av 1900-tallet.

Trygt bevart hos Riksarkivet ligger regnskapet for de innkjøpte elevarbeidene, som startet med 2000 kroner på statsbudsjettet for 1954 til «sers verdifulle elevarbeid» fra det som da het Statens akademi for malere og billedhoggere.

Slik så den første bevilgningen fra Kirke- og undervisningsdepartementet ut i 1954.
Slik så den første bevilgningen fra Kirke- og undervisningsdepartementet ut i 1954.

Khrono har digitalisert regnskapet og du kan selv søke i listen her.

455 verk fra studentene, flere av dem senere blant våre aller mest kjente, ble en del av samlingen gjennom akademiets innkjøpsordning, viser regnskapet.

Ifølge kommunikasjon internt på Kunsthøgskolen skal samlingen ha inneholdt rundt 530 verk.

Hvem er de andre 75?

Fant verk i lager med snøfreser

Ifølge Dag Erik Elgin, kunstner og tidligere professor ved kunstakademiet og Kunsthøgskolen, var også verk fra professorer en del av samlingen.

Noen av dem betegnes som verdifulle.

Elgin er en av få som har sett nærmere på samlingen siden Statens Kunstakademi ble en del av Kunsthøgskolen i 2010. Han kan bekrefte at samlingen ikke bare er verk som er rasket sammen.

I 2010 valgte nemlig daværende professor Elgin å stille ut noen av verkene fra Statens Kunstakademi, i forbindelse med åpningen av de nye lokalene til Kunsthøgskolen.

For eksempel inngår malerier, en stående akt og en sittende akt, malt av Thorvald Erichsen (1868-1939) i samlingen. De ble donert til akademiet. Verk av Erichsen har i senere tid blitt solgt for flere hundretusener kroner.

Akten, det høye, avlange maleriet i hjørnet av rommet på dette bildet, er malt av Thorvald Erichsen. Bildet er tatt i 2010 fra utstillingen -akademi; satt opp av Dag Erik Elgin.
Akten, det høye, avlange maleriet i hjørnet av rommet på dette bildet, er malt av Thorvald Erichsen. Bildet er tatt i 2010 fra utstillingen -akademi; satt opp av Dag Erik Elgin.

— Det var to strålende akter. Etter utstillingen pakket jeg de forsiktig inn i bobleplast igjen og satte dem sammen med resten av samlingen, forklarer Elgin til Khrono.

Elgin brukte samlingen videre i undervisningen og stilte ut flere av dem igjen i 2013, sammen med verk fra daværende studenter.

Siden har han ikke sett samlingen. Få andre på dagens Kunsthøgskole ser ut til å vite om den.

Før nå.

Fant verk sammen med snøfreser

Dag Erik Elgin
Dag Erik Elgin

Elgin omtaler behandlingen av samlingen som stemoderlig. Etter flyttingen fra Statens Kunstakademi til Kunsthøgskolen fant Elgin flere verk stående i kalde lagre.

— Jeg fant flere verk stemoderlig behandlet og lagret i et slags skjul, sammen med en snøfreser. Sammen med daværende rektor Cecilie Broch Knudsen fikk vi flyttet det til et varmt lager, sier Elgin.

Men samlingen skal også ha vært ivaretatt i varierende grad også før flyttingen. Personer Khrono har snakket med som spilte en sentral rolle i flyttingen av Statens Kunstakademi til Kunsthøgskolen, sier at samlingen ikke fremstod som noen en samlet samling da den ble flyttet.

En del kunstobjekter, ikke bare samlingen med studentverker, skal ha fått en «krank skjebne» allerede hos Statens Kunstakademi.

Dette bekreftes også av den som var rektor under flyttingen, Cecilie Broch Knudsen.

— Det som ble flyttet fra de to lokasjonene til Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi kan knapt kalles «en samling», men det var bilder og skulpturer av mer eller mindre kvalitet. Mye var allerede i dårlig forfatning da det ble flyttet fra lager, loft, korridorer og kontorer og til Seilduken (der samlingen befinner seg nå, journ,anm.), skriver Knudsen i en e-post til Khrono.

Hun skriver at Riksarkivet katalogiserte arbeider som var av verdi mens de enda befant seg i lokalene som senere ble fraflyttet, før alt ble flyttet de de nye lokalene.

— Det er verd å huske på at akademiet hadde flyttet flere ganger, ikke alt ble like godt i varetatt ved hver flytting. At en del ble borte på veien i all flyttingen fra begge skolene i 2010, er dessverre også tilfelle, skriver Knudsen.

Tidligere professor Dag Erik Elgin forsøkte å samle det han fant etter flyttingen i Kunsthøgskolens nye lokaler. Elgin var imidlertid ikke den eneste som forbarmet seg over kunstverkene.

Hengte opp verk de syntes var fine på veggene

Enhver høgskole har driftsansatte som kjenner rommene, korridorene og bygningsmassen bedre enn alle andre.

En av dem het Gaute Isachsen og jobbet på Kunsthøgskolen fram til et år eller to etter flyttingen.

Isachsen oppdaget også verkene lagret i rom som ikke egnet seg til å oppbevare kunst i. Også andre tilknyttet driften av Kunsthøgskolen beskriver overfor Khrono at de så kunstverk, blant annet malerier, statuer og byster, blant verktøy i kjølige lagerrom.

Isachsen hengte sammen med kolleger opp kunst på høgskolen som han syntes var for galt at skulle stå stuet bort.

Noe skal også ha blitt glasset inn og hengt opp i samråd med rektor Cecilie Broch Knudsen.

— Og noe hengte vi opp selv, sier Isachsen til Khrono.

De tok deler av bevaringsansvaret i egne hender.

— Jeg stussa på at det ikke ble hengt opp. Vi sjekket om folk ville ha kunsten, men det virket ikke som det var så interessant for folk. Det var litt varierende kvalitet, men noe av det var av virkelig kvalitet og av større navn, forteller Isachsen.

— Kan du huske hvor du hengte opp kunst?

— Noe ble hengt opp i gangen ved spiserommet til teknisk i fjerde etasje. Noe i administrasjonsbygget. Jeg hengte et verk av Reidar Berge høyt oppe i Malersalen på Kunsthøgskolen. Det var en dobbeltakt. Et fantastisk verk!

Vi drar på kunstjakt.

Verket fra Stavanger-kunstner Reidar Berge skal ha blitt hengt i Malersalen, et verksted for rekvisitter på Kunsthøgskolen i Oslo.

I dag ser det slik ut.

Det er ikke lett å se annet enn alt rotet.

Men hva hvis vi leter oppe i høyden?

Hvis vi leter bak møbler og en gammel gyngehest?

Denne dobbelakten skal være malt av Stavanger-kunstneren Reidar Berge (f. 1922). Maleriet er ikke signert på framsiden, men er sannsynligvis et av to verk som Statens Kunstakademi kjøpte inn av Berge i 1962 og 1964. De kostet staten 600 og 1000 kroner.

Kunstneren Reidar Berge mottok Kongens fortjenestemedalje da han lå på sykehuset 3. november 2006. Den ble festet på brystet hans. Fem minutter senere døde han.

Lenger innover i gangene på Kunsthøgskolen finner vi andre verk.

Ubeskyttet uten glass henger maleriet Jens Johannessen solgte til Kunstakademiet i 1959 for 600 kroner. «Maleri, stilleben», heter det i regnskapet over innkjøp av elevarbeider. I dag selges Johannessen-malerier for store summer.

Drag row
Maleri av kunstneren Jens Johannesen
Maleri av kunstneren Jens Johannesen
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Jens Johannesen 1959. B/U Tittel</span>
Jens Johannesen 1959. B/U Tittel

Kanskje er det bare et elevarbeid og kanskje er det i dårlig stand. Men bør ikke et tidlig maleri fra en av våre mest markante kunstnere i moderne tid være bevaringsverdig for Kunsthøgskolen som rommer kunstakademiet der Johannessen studerte?

Andre verk på veggene bekrefter hvordan samlingen er spredt. Blant annet henger verk fra Liv Pettersen, Torkill Haugland og Hilde Rugh Vemren, alle fra 1979, i korridorene. Navnene finnes i oversikten over de innkjøpte verkene.

Ikke alle er kjente navn, og spesielt ikke for hvermannsen. Men en del av kunsthistorien og institusjonshistorien ved Kunsthøgskolen er de.

— En slik kunstsamling var jo det tradisjonelle beviset på at studentene ved et kunstakademi holdt mål, sier Dag Erik Elgin, som stilte ut noe av kunsten for rundt ti år siden.

Var bekymret for samlingen etter flyttingen

Åse Markussen
Åse Markussen

Åse Markussen er kunsthistoriker og mangeårig bibliotekar ved Statens Kunstakademi og Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har skrevet bok om kunstakademiets første 100 år og kjenner samlingen godt.

— Ordningen med innkjøp av gode elevarbeider var ment som en oppmuntring til begavede elever. Denne premieringen var en blek parallell til medaljekonkurransene ved Kunstakademiet i København. I Oslo fikk man på plass en bevilgning til innkjøp fra 1954. Den økte gradvis fram mot 1980, da man i stedet begynte å avfotografere verkene på studentenes avgangsutstillinger, forteller Markussen.

Hun har sett samlingen. Hennes eget anslag er at den da hun sluttet bestod av et «par hundre verk».

— De var registrert på kort og registreringskortene befant seg i en boks i biblioteket da jeg sluttet i 2015. Etter flyttingen til Grünerløkka i 2010 var jeg bekymret for samlingen, både for lagringen i uhensiktsmessige lokaler og fordi enkelte ting ble hentet ut fra samlingen og plassert rundt på skolen, sier Markussen.

Stuet sammen i kjeller

Slik oppbevares kunsten fra Statens Kunstakademi.
Slik oppbevares kunsten fra Statens Kunstakademi.

Samlingen ble ikke kastet. Den tidligere bibliotekssjefen informerte daværende rektor, direktør og dekan om at det var feil at samlingen var verdiløs og kun inneholdt «sammenraskede og gjenlatte arbeider».

Men at malerier og trykk ikke ble kastet, betyr ikke at de fikk en verdig skjebne. Khrono har blant annet gjennom bildemateriale identifisert hvordan mange verk fra samlingen oppbevares i en kjeller.

I tillegg til verk fra Statens Kunstakademi skal kunst som tilhørte Statens håndverks- og kunstindustriskole, en annen kunstskole som ble flyttet sammen med resten av Kunsthøgskolen, være oppbevart på samme sted.

Khrono vet at det oppbevares flere titalls litografier fra blant annet Odd Nerdrum, Håkon Bleken og Frans og Nico Widerberg i kjelleren.

Vi har ikke identifisert verk fra flere av de kjente kunstnerne vi nevnte tidligere i denne saken, som Irma Salo Jæger, Leonard Rickhard, Bjørn Carlsen og andre markante kunstnere.

Akt-maleriene fra Thorvald Erichsen finnes — som to av få verk som er beskyttet med et tynt lag bobleplast.

To akt-malerier av Thorvald Erichsen befinner seg i samlingene. De er to av få som ser ut til å være beskyttet i et tynt lag bobleplast. Foto:

Ga bort verk fra samlingen

Fem av verkene i samlingen fra kunstakademiet havnet altså på Annemarie Bechmann Hansens kontor da hun begynte i 2016. To av dem ble med henne hjem.

Hansen forteller at hun fikk en byste fra Sigmund Rune Amrud fra 1979 og et maleri av Jon Mørk fra 1974, og understreker igjen at hun ikke visste at gaven hun fikk var kunstverk som har vært del av en innkjøpsordning finansiert over statsbudsjettet.

Vi ser til listen over verkene i samlingen fra Statens Kunstakademi. Begge verkene står oppført der.

— Mørk-maleriet er et maleri med en komposisjon med kvadrater?

— Det stemmer, sier Hansen, når Khrono snakker med henne tirsdag formiddag.

Om flere av verkene fra gamle Statens Kunstakademi er forsvunnet på annet vis, er uklart. Fungerende direktør kjenner ikke til at flere verk fra denne samlingen skal ha blitt gitt bort i gaver.

Men også andre avgåtte ledere både ved og utenfor Kunsthøgskolen har fått kunst i gaver, blant annet trykk fra kunstnere som har lånt høgskolens litografiverksted.

Etter det Khrono forstår skal det i flere tilfeller ha vært godkjent av kunstnere — men trykkene har vært høgskolens eiendom og det Khrono forstår ikke blitt verdivurdert før de ble gitt i gave.

Kunsthøgskolen: Henter verkene tilbake

Fungerende direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, Pål Stephensen.
Fungerende direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo, Pål Stephensen.

Khrono sendte tirsdag kveld flere spørsmål til fungerende direktør ved Kunsthøgskolen, Pål Stephensen.

I et skriftlig svar skriver han at det var han og daværende rektor og styreleder Måns Wrange som besluttet hvilke verk Annemarie Bechmann Hansen skulle få da hun sluttet som direktør. Khrono har ikke fått kontakt med Måns Wrange i forbindelse med denne saken.

Khio har nå bedt om å få tilbake verkene som ble gitt direktøren, opplyser Stephensen.

— Verkene som Bechmann Hansen mottok, ble opprinnelig hentet fra samlingen og har vært plassert i hennes kontor som en kunstnerisk utsmykning i de årene hun arbeidet ved Khio. At Bechmann Hansen mottok disse verkene kan gi en uheldig signaleffekt. Jeg har derfor avtalt med Bechmann Hansen at disse verkene skal tilbakeføres samlingen med det aller første, skriver Stephensen.

Han skriver at såvidt han kjenner til, er ikke omfanget av å gi bort kunst til ledere veldig stor.

— Daværende rektor Jørn Mortensen og prorektor Merete Lingjærde mottok hvert sitt innrammete trykk i forbindelse med at de sluttet som rektor og prorektor. Hvorvidt disse er fra samlingen, er jeg usikker på. Utover dette kjenner ikke jeg til at det at det er delt ut verk fra samlingen til ledere som har sluttet.

Fryktet verk skulle bli stjålet

November 2010: Rektor ved Kunsthøgskolen Cecilie Broch Knudsen (t.v.) tar imot dronning Sonja og statsråd Tora Aasland under åpningen av nye lokaler for Kunsthøgskolen. Hva skjedde med arven fra Statens Kunstakademi på veien?
November 2010: Rektor ved Kunsthøgskolen Cecilie Broch Knudsen (t.v.) tar imot dronning Sonja og statsråd Tora Aasland under åpningen av nye lokaler for Kunsthøgskolen. Hva skjedde med arven fra Statens Kunstakademi på veien?

Tidligere rektor Cecilie Broch Knudsen sier prosjektlederen for samlokaliseringen av skolene mente at det som ble flyttet inn på lageret i 2010 ikke hadde noe verdi.

Det er, som Khrono har belyst i denne saken, ikke alle enige i.

— Jeg vet at jeg motsatte meg at det skulle kastes uten at arbeidene først ble gjennomgått, noe som ble tatt til følge av administrasjonen. Professor Dag Erik Elgin foreslo på eget initiativ å gå gjennom lageret, noe jeg var glad for, skriver Cecilie Broch Knudsen.

— Jeg kan gjerne påta meg ansvaret for at arbeidene ikke ble godt nok ivaretatt ved at de ikke ble hengt opp, men jeg var også engstelig for at mer skulle bli stjålet fra veggene på Kunsthøgskolen etter at et maleri som ble gitt Kunsthøgskolen i gave av Brødrene Jensen ble stjålet fra veggen i resepsjonsområdet. Det var også vanskelig å finne gode plasser til å henge opp bildene som for det meste var gamle elevarbeider og eksempelmateriale fra undervisningen, samt noen gipsavstøpninger.

Hun skriver at man på et tidspunkt ville lage en minneutstilling om sammenslåingen av de ulike kunstskolene i kantina på Kunsthøgskolen, men at det strandet på grunn av uenighet og på grunn av faren for tyveri.

— Det er i etterhånd selvfølgelig beklagelig at ikke arbeidene er blitt lagret på tilfredstillende måte. Jeg er imidlertid ikke så sikker på at det er store økonomiske verdier som er gått tapt, men heller verdier i den forstand at de dokumenterer en historie. Jeg hadde selv to små elevarbeider, to skulpturer, fra akademiet på mitt kontor, forklarer Cecilie Broch Knudsen.

Khrono har også vært i kontakt med hennes etterfølger, Jørn Mortensen. Han ønsker ikke uttale seg fordi han ikke aner noe om samlingen.

Vi har åpenbart en jobb å gjøre med tanke på å ta bedre vare på samlingen, både når det gjelder fysisk plassering og å få en komplett oversikt over samlingens innhold.

Pål Stephensen, fungerende direktør ved Khio

— Har åpenbart ikke vært håndtert forsvarlig

På spørsmål om i hvilken grad ledelsen ved Khio faktisk kjenner til samlingen, svarer nåværende direktør Stephensen at man kjenner til den, men ikke har inngående kunnskap om den.

Verk skal ha blitt plukket fra samlingen for å smykke ut kontorer og kontorlandskaper, forklarer Stephensen.

— Dette har trolig pågått i hele den lange perioden etter at ordningen med innkjøp opphørte, skriver direktøren og legger til:

— Forvaltingen av samlingene har åpenbart ikke vært forsvarlig. KHiO vil fremover legge til rette for en mer forsvarlig forvaltning.

Stephensen understreker at han er glad for at samlingen får økt oppmerksomhet.

— Vi har åpenbart en jobb å gjøre med tanke på å ta bedre vare på samlingen, både når det gjelder fysisk plassering og å få en komplett oversikt over samlingens innhold. I dette ligger det også at vi må hindre at det gjøres inngrep i samlingen slik som historien har vist at det har vært gjort.

Vil la studentene se på samlingen

Sarah Lookofsky, dekan ved kunstakademiet på Khio.
Sarah Lookofsky, dekan ved kunstakademiet på Khio.

Khrono har også stilt spørsmål til dekan ved Kunstakademiet på Kunsthøgskolen, Sarah Lookofsky. Hun skriver følgende i en e-post:

— Jeg har vært i min jobb som dekan siden august. For rundt én måned siden ble jeg gjort oppmerksom på at det var en samling knyttet til Statens Kunstakademi som jeg ikke hadde hørt om tidligere. Dagene på Khio er hektiske i disse pandemitider, så jeg har ennå ikke hatt tid til å utforske det nærmere, men jeg har besøkt rommet der verk fra samlingen har vært oppbevart.

Lookofsky skriver at hun på nåværende tidspunkt har langt fra god oversikt, men det er tydelig at samlingen ikke har vært i fokus i lang tid og at den ikke har vært godt ivaretatt.

— Som kunsthistoriker som tidligere arbeidet på et museum, en institusjon hvis mål er å ivareta samlinger, og som nå jobber på et kunstakademi som har som hovedfokus å utdanne framtidens kunstnere, representerer samlingen en interessant problematikk. Et kunstakademi er framtidsfokusert og er ikke nødvedigvis rigget for å passe på historisk kunst. Likevel er det interessant for våre studenter å møte samlingen og dermed orientere seg i forhold til et historisk perspektiv, skriver dekanen.

Hun sier det vil være opplagt for studentene å undersøke samlingen, når de neste år skal gå dypere inn i kunsthistoriefaget ved Kunstakademiet på Khio.

— Jeg tenker det er opplagt å undersøke den, ikke bare fordi våre studenter kan bli kjent med kunsthistorisk forskning, men også for at de kan forholde seg til at deres egen praksis, med tiden, vil bli sett i historisk lys.

Powered by Labrador CMS