Bare fem kjente tilfeller med professorer som er avskjediget

(Saken er oppdatert 6.desember 2018 med avskjedssaken av professor ved Kunsthøgskolen i Oslo fra juni 2018.)

22.mars 2018 ble det kjent at Kunnskapsdepartementet gir Universitetet i Stavanger medhold i at de kan avskjedige professor Nils Rune Langeland. Det skal mye til for å gi en statsansatt professor sparken. Kun en håndfull tidligere saker med avskjed av professorer er kjent.

Les også: Opprettholder vedtak om å avskjedige Langeland

Bare i tre tidligere offentlig kjente tilfeller i nyere tid er professorer ved norske universiteter og høgskoler blitt avskjediget, ett av tilfellene ved Universitetet i Bergen og to ved Universitetet i Oslo.

Men siden Langeland-saken ble kjent som den fjerde saken, har det kommet ytterligere én avskjedssak. Den fant sted på Kunsthøgskolen i Oslo sommeren 2018, etter flere varsler om seksuell trakassering som blant annet ble sendt direkte til Kunnskapsdepartementet. Departementet reagerte sterkt på saken og ba Kunsthøgskolen om å vurdere politianmeldelse av saken.

• Les også: Departementet ber Kunsthøgskolen vurdere anmeldelse av en ansatt

Det var Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) selv som et halvt år senere meldte på sine nettsider at tre konkrete saker hadde blitt sluttført i høgskolens varslingsutvalg.

Én av de tre sakene hadde ført til avskjedigelse fordi «det er sannsynliggjort at det i en av sakene har forekommet brudd på allmenne normer for akseptabel adferd, tilfeller av seksuell trakassering og brudd på de etiske retningslinjene til Kunsthøgskolen i Oslo.»

• Les også: Ansatt ved Kunsthøgskolen har fått sparken etter sextrakassering

Saken er ennå ikke endelig avgjort da den sparkede kunstprofessoren har klaget på avskjeden fordi han sa opp jobben selv få dager før avskjedsvedtaket formelt ble gjort på Kunsthøgskolen.

Seksuell trakassering i Bergen også

Saken i Bergen gjelder en professor i biologi ved Universitetet i Bergen (UiB) som ble avskjediget etter å ha bedrevet seksuell trakassering mot kvinnelige ansatte og studenter. Professoren anket saken og den gikk videre til Høyesterett, der dommen i 2002 ga UiB rett i at mannen kunne avskjediges.

Saken er en av et fåtall saker om seksuell trakassering som har vært behandlet ved norske domstoler.

Det var lite offentlig oppmerksomhet om denne saken.

Kirsti Koch Christensen, som var rektor ved Universitetet i Bergen 1999-2005, sier at avskjedssaken ble behandlet i lukket styremøte og at det ikke ble noe stort tema utenfor universitetet. Senere gikk saken for retten i Oslo. Saken startet før hennes tid som rektor, da jusprofessorJan Fridthjof Bernt var rektor, men ble avsluttet i hennes rektorperiode.

— Det er annerledes i dag når Langelandsaken skjer midt i #metoo-bølgen og seksuell trakassering er et tema i mange bransjer, sier hun.

To ved Universitetet i Oslo

Den andre kjente saken gjelder historieprofessor Arnved Nedkvitne, som ble avskjediget fra Universitetet i Oslo (UiO) fordi han var en belastning for arbeidsmiljøet. Også denne saken gikk videre i rettsapparatet og ble endelig avgjort da lagmannsretten ga UiO medhold i 2011, og Høyesterett avslo å ta opp ankesaken.

I tillegg ble det reist en avskjedsak mot en odontologiprofessor ved UiO i 1977-78. Universitetshistoriker John Peter Collett forteller at denne professoren ble fradømt stillingen i Asker og Bærum herredsrett, men dommen ble aldri gjort rettskraftig siden partene forliktes før ankesaken kom opp.

Professor i konflikt

— Saken dreide seg om en professor som kom i konflikt med kolleger, fakultet og universitetsledelse og brukte tiden sin på en uendelighet av klagemål og mer eller mindre paranoid utskjelling av alle rundt seg. Det skal visst ikke bare ha vært uten grunn, men det reelle innhold spilte mindre rolle etterhvert som årene gikk og brevbunkene økte, forteller Collett.

Collett vil ikke uttale seg om Langeland-saken, utover dette:

— Jeg kjenner ikke Langelands sak annet enn fra pressen, men det som har kommet frem, synes å tyde på at han har gått ut over det de aller fleste vil finne akseptabelt. Om dette gir grunn til avskjed, kan jeg - som sagt - ikke uttale meg om. Men det er i alle fall ytterst beklagelig at en talentfull historiker som Langeland har kommet til å ødelegge for andre og for seg selv gjennom sin atferd, sier Collett.

Avskjed eller oppsigelse

En ansatt i staten kan avskjediges hvis vedkommende har vist grov uforstand i tjenesten, grovt har krenket sine tjenesteplikter, og har fortsatt å gjøre det på tross av skriftlige advarsler. Videre kan statsansatte avskjediges hvis de «ved utilbørlig adferd...viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen og tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten», som det står i Statsansatteloven.

Ved avskjed må man som regel gå på dagen og retten til arbeid og lønn bortfaller umiddelbart, i motsetning til ved oppsigelse, der man har en oppsigelsestid og den ansatte har alle sine rettigheter til blant annet lønn og andre goder i behold i oppsigelsesperioden, og til en eventuell dom i saken er rettskraftig.

Gjentatte krenkelser av tjenesteplikter trenger ikke å føre til avskjed, men kan være oppsigelsesgrunn, ifølge loven.

Avskjed må ikke forveksles med «avskjed i nåde», som er et uttrykk som benyttes når embetsmenn slutter i tjenesten etter søknad eller oppnådd aldersgrense.

Professor emeritus i arbeidsrett, Henning Jakhelln, forklarer forskjellen mellom oppsigelse og avskjed.

— Stikkordet er grovt pliktbrudd, sier han.

— Er det vanskeligere å avskjedige statsansatte enn andre?

— Ikke nå lenger, etter den nye statsansatteloven fra i sommer. Nå er det blitt mer likt, sier han.

Høy terskel

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet sier at terskelen er veldig høy for å gi en medarbeider avskjed. I universitets- og høgskolesektoren vet hun ikke om flere tilfeller enn de to Khrono trekker fram i denne saken.

Det gjør heller ikke Henning Jakhelln.

— Avskjed er en bestemmelse som er langt mer alvorlig enn oppsigelse, og med vesentlig større konsekvenser for den det gjelder. Det skal veldig mye til for at arbeidsgiver velger avskjed i stedet for oppsigelse, sier Avløyp.

Hun sier at avskjed er ment for mer akutte tilfeller, der det er viktig å få avsluttet arbeidsforholdet umiddelbart.

— Det normale når det foreligger oppsigelsegrunn er at man benytter seg av muligheten for å gå til oppsigelsessak, der den ansatte har større rettigheter og blant annet har en oppsigelsestid, sier hun.

— Er det forskjell på statsansatte og andre når det gjelder avskjedssaker?

— Saksbehandlingsreglene er noe mer omstendelige i staten enn ellers, og det skyldes behovet for å sikre integriteten til statsansatte i forhold til politisk press. Behandlingen av ansettelser og opphør i staten skal være betryggende og inngi tillit i befolkningen, sier hun.

Var embetsmenn

Før 1990 var professorer embetsmenn og kunne bare avsettes ved dom.

John Peter Collett opplyser at det den gangen ble forsikret at universitetslæreres stillingsvern ikke på noen måte ville bli svekket som følge av denne endringen. Han sier at det er mye materiale om dette blant annet fra debatten i Stortinget.

— Det vil si at myndighetene den gangen garanterte at universitetsprofessorer ikke skulle være lettere å avsette i fremtiden enn under den rettsbeskyttelsen de hadde tidligere, påpeker Collett.

Professor Jan Fridtjof Bernt sier at tjenestemannsrett ikke er hans spesialområde, men viser til at vilkårene for avskjed eller oppsigelse er fastsatt i statsansatteloven.

Også han peker på at professorer ikke lenger har noe spesielt stillingsvern.

— Frem til 1990 var professorer embetsmenn og kunne bare avskjediges ved dom. Nå er de tjenestemenn uten noen form for særlig stillingsvern, sier han.

Han sier at han ikke har oversikt over hvor ofte avskjed har vært brukt i akademia. Når det gjelder Langeland-saken, sier han at den er svært annerledes enn Nedkvitne-saken.

— Nedkvitne-saken var av en helt annen karakter enn Langeland-saken. Her var utgangspunktet en svært tilspisset faglig og personlig konflikt mellom Nedkvitne og instituttledelsen, knyttet til en rekke svært sterke kritiske utspill fra Nedkvitne mot instituttleder og kolleger. Domstolene fant at dette var tilstrekkelig grunnlag for avskjed.

Tok 14 år i Bergen

Professoren ved Universitetet i Bergen fikk muntlig advarsel i 1988 og skriftlig tilrettevisning i 1990, men først i april 1997 ble han avskjediget, ifølge domstol.no.

Årsaken var seksuell trakassering av kvinnelige ansatte og studenter.

Han klagde til daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, som i desember 1997 stadfestet kollegiets vedtak. Deretter reiste han i februar 1998 sak og krevde avskjeden kjent ugyldig, gjeninnsettelse i stillingen og erstatning og oppreisning begrenset oppad til 3 millioner kroner.

Byretten frifant departementet. Lagmannsretten fant at vilkårene for avskjed var til stede, men at vedtaket var ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Staten anket til Høyesterett, som stadfestet byrettens dom. Dermed hadde det gått 14 år fra han fikk muntlig advarsel til avskjedigelsen var endelig, og fem år fra han ble avskjediget til saken var ferdig i rettsapparatet.

Middelalderprofessor Arnved Nedkvitne ved Universitetet i Oslo ble avskjediget i januar 2009 etter langvarig konflikt med ledelsen. Han gikk til sak og tapte i Oslo tingrett, og i 2011 i Borgarting lagmannsrett. Han anket saken videre, men Høyesteretts ankeutvalg avviste saken.

Ingen avskjedssaker på NTNU

HR og HMS-direktør på NTNU i Trondheim de siste ti årene, Arne Hestnes, forteller til Khrono etter det han kjenner til er det ingen saker uavhengig av bakgrunn som har endt med avskjed av vitenskapelige ansatte i NTNUs historie.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby forteller til Khrono at heller ikke hun kjenner til at det har vært avskjedssaker på NTNU.

— Men det betyr ikke at vi ikke har hatt saker som kunne endt med oppsigelse eller avskjed hos oss, sier Munkeby, og legger til:

— Det betyr at sakene har funnet en løsning før de kommer så langt.

Universitetet i Stavanger forbereder nå en avskjedssak mot professor Nils Rune Langeland. Saken skal behandles ved universitetet førstkommende fredag, 24.november.

Les også: Mer om Langelandsaken