Tilspisset om forskningsjuks:
«Din fuskande hora, du ska dricka saltsyra tills du dör»

Tvisten mellom Lunds universitet i Sverige og forsker Linnéa Taylor er ennå ikke over. Den skal gjennom flere rettsinstanser. Et av de viktige spørsmålene er hvem som kan avgjøre forskningsjuks og konsekvensene av det. Akademia selv eller domstolene?

— Jeg forstår ikke hvordan jeg og min familie har overlevd.

Det sier Linnéa Taylor, som i 2019 ble avskjediget fra sin forskerstilling ved Lunds universitet, etter å ha blitt funnet skyldig i forskningsjuks av en nemnd internt ved universitetet.

Men Taylor valgte å kjempe.

— Jeg er privilegert og har et ytterst stabilt ekteskap og en fantastisk familie. Det finnes andre viktige ting i livet mitt som gjør at jeg ikke har knekt fullstendig av at karrieren min nå er borte. Men det er ganske uvanlig. Derfor har jeg valgt å stå i de juridiske prosessene, for at dette aldri skal få skje igjen, sier Taylor til Khrono.

Gjennom domstolen nådde hun fram. Trodde hun.

Som lyn fra klar himmel

I telefonen fra en hemmelig adresse i Sverige, forteller Taylor sin side av historien om det som fortsatt er en pågående tvistesak mellom henne og Lunds universitet.

Det som skjedde gjorde at hun og familien måtte flykte. Ingen kan lenger vite hvor de bor.

Vi spoler tiden tilbake til august 2017.

Taylor har i omtrent et år jobbet som såkalt biträdande forskare i oftamologi, læren om øyet og dets sykdommer, ved Medicinska fakulteten ved Lunds universitet.

Hun er blant annet biveileder for en doktorgradsstudent, men er på dette tidspunktet ute i mammapermisjon.

Likevel er hun sporadisk innom laboratoriet for å hjelpe han med ulike eksperimenter. Taylor forteller at hun alltid har kommet godt overens med han som en god kollega.

Som lyn fra klar himmel

Men tidlig i august velger doktorgradsstudenten å melde Taylor for mistenkt forskningsjuks.

— Jeg traff han to dager før han varslet og alt var som vanlig. Ikke til denne dag forstår jeg hvor det gikk galt. Det kom som lyn fra klar himmel, sier Taylor til Khrono.

Den interne Nämnden for utredning av oredlighet i forskning ved universitetet griper fatt i varselet. Eksterne sakkyndige blir også hyrt inn for å gjøre vurderinger i saken.

Det er to eksperimentelle medisinske studier på mus og gris det er snakk om. Doktorgradsstudenten og Taylor skal ha målt ulikt og kommet til forskjellig resultat.

— Det er ikke rart at jeg og doktorgradsstudenten ikke får helt like resultater. Dette er vanskelige analyser. I medisinsk forskning er det ikke uvanlig at man kan få ulike resultater. Men da går man som regel til personen og spør om man har gjort noe feil, eller målt og regnet feil. Men det har ikke blitt gjort her, ingenting, sier Taylor.

Les Lunds universitets svar til påstandene fra Taylor lenger nede i saken.

— Jeg har aldri vært så redd før

Nemndens utredning av spørsmålet om forskningsjuks tar tid. Plutselig begynner Taylor å motta flere trusler.

— «Din fuskande hora, du ska dricka saltsyra tills du dör», forteller Taylor at det sto i et av flere trusselbrev.

Men det var ikke bare Taylor som fikk dødstrusler. Også hennes to år gamle sønn, som gikk i barnehagen like ved universitetet, ble truet på livet, ifølge Taylor.

Khrono har sett politianmeldelsene hvor det konkret gjøres rede for truslene mot Taylor, hennes mann og sønn.

Etterhvert måtte Taylor ha livvakter på jobb.

— Underveis i utredningen, om jeg hadde kommentert eller påpekt at noe virket rart, så kom det nye trusler om at jeg skulle holde kjeft. Derfor må det ha vært noen med god innsikt i utredningen som står bak, det kan ikke være noen andre, sier Taylor.

Så blir det bestemt at dørene rundt henne, på laboratoriet, skal låses. Men etterhvert låses de opp igjen.

— Da fikk jeg brev hvor det sto «Inga dörrar är låsta hora, nu ska du dö». Alle brevene var jo selvsagt helt sterile, det er jo et medisinsk fakultet, sier Taylor. Hun legger til:

— Det er helt sykt. Dette er noe av det verste som har skjedd meg i hele mitt liv. Jeg har aldri vært så redd før.

les også

Ho avslørte Sudbø. Men kva er det som gjer at nokre forskarar tek ein snarveg?

«Lunds universitet finner at Linnéa Taylor gjort sig skyldig»

Politiet etterforsker truslene, men ledelsen ved Lunds universitet ser ikke nærmere på det, ifølge Taylor.

Derfor engasjerte Taylor en jurist. Etterhvert ble det av Arbetsmiljövärket konstatert at universitetet ikke hadde fulgt arbeidsmiljøloven, forklarer Taylor.

— Vi var i mange møter med ledelsen og beskjeden var at de ikke ville se på truslene, før utredningen om forskningsjuks var avsluttet, forklarer Taylor.

Politiet henlegger trussel-anmeldelse

Etterhvert henlegger politiet anmeldelsene av truslene, fordi det verken finnes DNA-bevis, fingeravtrykk eller vitneobservasjoner av den eller de som står bak.

Over et år etter at universitetets utredning om mistenkt forskningsjuks startet, nærmer Nämnden för utredning av oredlighet i forskning seg en konklusjon.

— Jeg var sikker på at jeg skulle bli frifunnet. Jeg kunne bevise at jeg hadde regnet rett og at resultatene mine var i tråd med all litteratur på feltet. I noen av tilfellene hadde jo doktorgradsstudenten selv fått de samme resultatene, sier Taylor.

Men i midten av november i 2018 har nemnden konkludert.

«Lunds universitet finner at Linnéa Taylor gjort sig skyldig till oredlighet i forskning», står det i beslutningen som Khrono har fått tilgang til, signert rektor Torbjörn von Schantz og utreder i nemnden, Magnus Gudmundsson.

Avskjediget

I utredningen har den interne nemnden engasjert to eksterne sakkyndige, to professorer fra henholdvis Universitetet i Liverpool og Københavns universitet.

De to engasjerte så en postdoktor til å gjøre analysene, både målinger og regning. Et stridstema har vært denne postdoktorens kunnskaper på akkurat dette feltet.

— Han har ikke en eneste dag forskningserfaring på feltet. Han regner og måler helt feil celler. Men ettersom hans resultat ikke blir som mine, så bestemmer universitetet seg for å felle meg, sier Taylor.

Taylor skal gjennom grov uaktsomhet i musestudien og med intensjon i grisestudien, ha utført handlinger som leder til falske eller forvrengte forskningsresultater, og dermed gjort seg skyldig i uredelighet i forskning, står det i konklusjonen fra nemnden.

Taylor klaget på beslutningen, blant annet med henvisning til at hun i løpet av utredningen ba om at ekspertgruppen for uredelighet i forskning hos den Centrala etikprövningsnämnden skulle se på saken.

Dette ble avvist av rektor von Schantz, fordi det «befanns uppenbart obehövligt att hämta in ett yttrande från expertgruppen».

Den 6. februar 2019 bestemmer Lunds universitet seg for å avskjedige Taylor.

Les også

Lederen av Granskings­­utvalget: — Det virker som universitet helt har mistet gangsynet

Tvisten går til retten

Tvisten havner så i den svenske Arbetsdomstolen.

For inntil i år har ikke Sverige hatt noen nasjonal klageinstans for vitenskapelig uredelighet. Til sammenligning har Norge hatt det såkalte Granskningsutvalget siden 2007.

Det blir rettssak, med flere vitner og detaljerte utbroderinger fra begge sider av tvisten.

22. april 2020 faller dommen. Arbetsdomstolen feller en slående dom over Lunds universitet og frikjenner forskeren.

«Arbetsdomstolen har funnit att universitetets beslut inte i sig är laga grund för avskedandet eller saklig grund för uppsägning, och att det inte heller innebär att forskaren faktiskt gjort sig skyldig till oredlighet i forskning».

Arbetsdomstolen slår ikke bare fast at avskjedigelsen er ugyldig, de frifinner også Linnéa Taylor for forskningsjuks i begge studiene.

I dommen kommer det frem at postdoktoren som har gjort analysene i utredningen, skal ha målt og regnet på helt annet vis enn Taylor, og at materialet for analysen har vært annerledes.

«Mot den bakgrunden kan domstolen inte finna utrett att OBS:s (postdoktoren, journ. anm.) eller doktorandens noterade mätvärden varit mer korrekta – haft bättre stöd i respektive mikroskopbild – än L.T:s (Linnéa Taylor, journ. anm.). Det är Arbetsdomstolens slutsats att staten inte har visat att L.T. gjort sig skyldig till påstådd oredlighet i forskning i fråga», går det frem av dommen.

Men.

Rektor og Lund trosser domstolen

Lunds universitet, med rektor von Schantz i spissen, trosser dommen fra arbeidsretten. Med hjemmel i paragraf 39 i den svenske Anställningsskyddslagen, står de ved sin konklusjon om å avskjedige forskeren.

I et debattinnlegg i Sydsvenskan noen dager etter Arbetsdomstolen kommer med sin dom, stiller rektor von Schantz følgende spørsmål:

«För att inte äventyra forskningens trovärdighet måste regering och riksdag tydliggöra vem som har mandat att avgöra forskningsfusk i Sverige. Akademin eller Arbetsdomstolen?»

Han mener at Arbetsdomstolen i sin dom mot Lunds universitet undergraver universitetenes mulighet til å ta et helhetlig ansvar for at forskningen de bedriver er korrekt. Hvis arbeidsrettens dom skulle bli stående «finnes det ikke et universitet i dette landet som kan gå god for at de kan holde sitt hus rent for forskningsjuks», skriver rektoren.

Står universitetene over loven om stillingsvern, spør lederen for forskerens fagforening, (Sulf) Git Claesson Pipping, i et innlegg. Forbundslederen mener at arbeidsretten også må gjelde for Lunds universitet.

«Dersom forskere kan miste jobben av uklare grunner er det en stor fare den frie og uavhengige forskningen», mener Pipping.

— Ikke en gang for en gratis lunsj

— Har du jukset?

— Universitetet hevdet i rettssaken at jeg hadde et samarbeid på gang med en bedrift om en lønnsom patent og at det skulle kunne motivere meg til å jukse med resultatene. Men verdiene jeg hadde målt opp, hadde vi målt opp til et tidligere prosjekt, som vi også hadde presentert på en konferanse. Vi visste at det ikke kunne bli noen patent. Så det var ingenting rart ved det. Hele samarbeidet med bedriften om dette prosjektet, handlet om at doktorgradsstudenten skulle få lønn for å drive et mindre prosjekt. Det spesielle i det hele er jo at universitetet selv delte e-postkontakten med bedriften med Arbetsdomstolen, som beviser at det ikke lå noe i dette, sier Taylor. Hun legger til:

— Begge disse studiene handlet om doktorgradsstudentens avhandling. Det fantes ingenting i dette som skulle motivere meg til å jukse om dette. Ikke en gang en gratis lunsj.

Taylor har bitt seg merke i at rektor von Schantz lurer på om det er Arbetsdomstolen eller akademia som skal avgjøre hva som er og ikke er forskningsjuks. Til det har hun følgende kommentar:

— Selvsagt må det være vitenskapssamfunnet. Men dessverre i dette tilfellet er det ingen av de sakkyndige som har sagt at jeg har gjort feil eller konstatert at jeg har jukset, sier Taylor.

De sakkyndige

I løpet av rettssaken hevder universitetet at de sakkyndige ikke hadde til oppdrag å bedømme om det hadde forekommet uredelighet i forskning eller ikke.

Dermed var beslutningen om å finne Taylor skyldig i forskningsjuks den interne nemndens egen beslutning, basert på innspillene fra de sakkyndige.

Taylor og hennes fagforening mener på sin side at det i oppdragsteksten til de sakkyndige sto at de nettopp skulle vurdere om det hadde forekommet uredelighet.

Og siden de sakkyndige ikke har uttalt seg spesifikt i nettopp dette spørsmålet, så mener Taylor og fagforeningen at de sakkyndige ikke kunne konkludere med at forskningsjuks faktisk har funnet sted.

— Om din historie er sann, hva tror du da er årsaken til at det som har skjedd, har skjedd?

— Nepotismen er fremdeles veldig sterk ved Lunds universitet. Enten er man med, og er man ikke det så er løpet kjørt. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at jeg skal ha gjort noen ting som rektor skal ha irritert seg over, forteller Taylor.

Har kritisert rektor tidligere

Taylor var blant annet leder for et kvinnenettverk ved tre fakulteter ved Lunds universitet. I et åpent brev kritiserte hun en gang rektor for å ha ansatt 17 menn og to kvinner i et nytt næringslivsråd ved universitetet.

— Det reagerte vi sterkt på og ansettelsene gikk blant annet mot universitetets egen policy om representasjon. Det har jeg hørt at han har tatt ille opp og at jeg var en vanskelig person som man ikke lengre ville ha ved universitetet. I tillegg kostet jo livvaktene jeg måtte ha penger, og så engasjerte jeg en jurist som fant at de brøt loven da de ikke gjorde noe med truslene mot meg, sier Taylor.

Gir seg ikke

Siden dommen i Arbetsdomstolen falt i april, har Universitetskanslersämbetet i høst kommet med kritikk mot Lunds universitet for nemndens prosess i utredningen av spørsmålet om forskningsjuks.

Universitetet kritiseres blant annet for å ha drøyet med å dele ulikt materiale i prosessen med Taylor, for å ikke gi Taylor mulighet til å la den Centrala etikprövningsnämnden se på saken, samt for å ha hemmeligholdt hvem postdoktoren som gjorde analysene i utredningen var.

I telefonen fra en hemmelig adresse forteller hun at hun har akseptert at hennes egen forskerkarriere er ødelagt. At alle dører er stengt.

I stedet har hun begynt å studere igjen for å bli noe helt annet enn forsker. Men hun gir seg ikke.

— Jeg forstår at akademia ikke har det mest kvinnevennelige miljøet. Som ung kvinne er man provoserende og «konstig» uansett. Det aller viktigste nå er at dette ikke får skje igjen, sier Taylor.

Derfor har hun nå stevnet Sverige til Europadomstolen, for som hun sier så skal en stats beslutning som påvirker en persons sivile rettigheter prøves i en domstol.

Og siden den nye nasjonale Nämnden för prövning av oredlighet i forskning som startet sitt arbeid i år, ikke tar for seg gamle saker, har hun klaget inn uredelighetsbeslutnigen til Förvaltningsrätten i Malmö.

For kampen er ikke over for Taylor.

«Forskeren er ikke lenger ansatt ved Lunds universitet»

Khrono har stilt rektor ved Lunds universitet, Torbjörn von Schantz, og utreder i nemnden, Magnus Gudmundsson, følgende spørsmål:

— Taylor hevder at hun ikke har jukset, og at det ikke fantes noen motivasjon for henne til å gjøre det. Hun hevder også at det ikke nødvendigvis er rart om to studier kommer til ulike resultater i medisinsk forskning. Hva er Lunds universitets kommentar til dette?

— Taylor har opplevd å bli truet med vold og på livet med bakgrunn i denne saken og påstandene om at hun har jukset. Hvordan reagerer Lunds universitet på dette?

— Taylor hevder nepotismen ved Lunds universitet er stor og at hennes rolle i et kvinnenettverk ved universitetet kan ha vært noe av bakgrunnen for jukspåstandene og den påfølgende avskjedigelsen fra Lunds universitet. Hvordan kommenterer universitetet dette?

Lunds universitet har følgende kommentar, skriver utreder Gudmundsson i en e-post:

• Lunds universitets utredning viser at forskeren har vært uredelig i sin forskning.
• Forskeren er ikke lenger ansatt ved Lunds universitet.
• Lunds universitet har fattet en beslutning om uredelighet i forskning og det er denne beslutningen som ligger til grunn for at forskeren ble avskjediget. Universitetets personalansvarsnemnd var enig i dette, inkludert de lokale fagforeningsrepresentantene.