Olgunn Ransedokken gir seg på topp, som fungerende rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus i sommer. Foto: Cicilie S. Andersen
Olgunn Ransedokken gir seg på topp, som fungerende rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus i sommer. Foto: Cicilie S. Andersen

Oslo og Bergen bør se litt ekstra til NTNU

Prorektor Olgunn Ransedokken mener de gamle universitetene, Oslo og Bergen, bør ta en ekstra titt mot NTNU og det de får til i Trondheim.

Publisert Oppdatert

Olgunn Ransedokken har fulgt utviklingen i universitets- og høgskolesektoren tett de siste tiåra. Nå er avtroppende prorektor for utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun var den første i toppledelsen som tonet flagg og frontet betydningen av overgang til enhetlig ledelse og tilsatt rektor ved høgskolen.

På høgskolen ledet hun utredningene «Styring og ledelse på institusjonsnivå» (1.2.2010) og «Styring og ledelse under institusjonsnivå» (30.6.2010) under fusjonsprosessen mellom høgskolene i Oslo og Akershus, og var blant de som argumenterte for tilsatt rektor. Dog endte gruppa enstemmig etter grundige drøftinger å anbefale valgt rektor for perioden 2011–2015.

Ransedokken har også sittet i Universitets- og høgskolerådets (UHRs) utdanningsutvalg fra høsten 2008 til dags dato, og som leder av utvalget fra høst 2009–november 2014.

Bovim gjør mye riktig

— Jeg føler at NTNU i Trondheim, med Gunnar Bovim i spissen, gjør mye riktig for tiden. De følger med i timen, seiler fram og viser vei for de andre universitetene. Universitetene i Oslo og Bergen har på den andre siden satt seg selv litt mer på sidelinjen av de viktige prosessene i vår sektor de siste par årene, sier Ransedokken.

Du må ikke søke en jobb du ikke tåler å ikke få.

Olgunn Ransedokken

— Hvis jeg var i ledelsen ved de to gamle universitetene, hadde jeg sett både på hva NTNU og HiOA gjør på ledelse, og også på deres åpenhet i de nye prosessene i sektoren, understreker Ransedokken, og trekker spesielt fram:

NTNU innlemmer strategiske høgskoler i institusjonen og HiOA tar viktige grep overfor instituttsektoren.

Les også: 

HiOA-samarbeid med UiO?

— Samtidig som du trekker fram NTNU-samarbeidet har du sittet i ledelsen på Høgskolen i Oslo og Akershus og kunne påvirket samarbeidet med eksempelvis Universitet i Oslo (UiO). Burde HiOA vært mer aktiv i prosessen for å få til bedre samarbeid med UiO?

— Vi har sittet sammen med UiO i en rekke organer i Oslo. Spesielt kan jeg nevne Universitetsalliansen Oslo, og Kunnskap Oslo, der jeg har sittet i styret de siste fire åra. Jeg mener at både UiO og også Oslo kommune mer og mer får øynene opp for HiOAs betydning, blant annet som storleverandør av arbeidskraft innenfor de viktige sektorene barnehage, skole og helse, sier Ransedokken.

Hun trekker fram at kommunen er representert i HiOAs Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og alle dekanene har hatt og har tette samarbeidsrelasjoner med UiO og med Oslo kommune på sine respektive fagområder.

Hun legger til at hun også føler at UiO har gått fra å være litt lite interessert i HiOA, til å bli mer samarbeidsvillig.

— Dekan Knut Patrick Hanevik har jo dratt i gang et svært spennende samarbeid mellom UiO og HiOA på lærerutdanningsområdet. Jeg gleder meg til å se fruktene av dette, sier Ransedokken.

21 år på høgskolen

Olgunn Ransedokken (62) er utdannet cand.real. med hovedfag i biologi fra Universitetet i Oslo, og kan med rette kalle seg økolog. Og hun innehar førstekompetanse, som førstelektor i realfagsdidaktikk fra 2000. Hun har 16 års undervisningserfaring fra videregående skole i Groruddalen i Oslo. Ransedokken startet sin høgskolekarriere i 1994 ved Høgskolen i Oslo (HiO), ved avdeling for lærerutdanning. I fem av elleve år på HiO var hun studieleder ved avdeling for lærerutdanning. Parallelt med jobben ved HiO var hun også ansatt i deltidsstilling som realfagsdidaktiker og forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo i fem år.

Fra oktober 2005 hoppet Ransedokken over til Høgskolen i Akershus (HiAk) og ble studie- og forskningsdirektør og ble fra 2009 fast tilsatt prorektor. Det var hun fram til fusjonen mellom de to høgskolene i 2011.

Les også: Vil ha ansatt rektor og enhetlig ledelse

Etter at HiAk fusjonerte med HiO i 2011 ble Ransedokken valgt som prorektor for utdanning og regional forankring i lederteam med rektor Kari Toverud Jensen og prorektor for forskning og internasjonalisering, Frode Eika Sandnes. 

Går av som fungerende rektor

I skrivende stund er Olgunn Ransedokken fungerende rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), sommerfungering mens rektor har ferie, samtidig som hun går i sin siste måned som valgt prorektor for utdanning.

Og som hun bemerker med et smil; hun gir seg på topp.

Ransedokken søkte den omgjorte tilsatte stillingen som prorektor for utdanning, men tapte i kampen mot Nina Waaler som starter i jobben 1. august.

Les også: Waaler vil ha høyere kvalitet

— Jeg har fått greie avtaler om overgangsordninger. Noen kamper vinner man, og noen taper man, men et nei til noe er alltid et ja til noe annet. Fra august skal jeg ha en lang ferie, og fra oktober og ut året skal jeg ha kontorplass på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Tiden skal brukes til refleksjon og kanskje noen nye prosjekter. Gjennom høsten skal jeg sammen med rektor Curt Rice finne min rolle i organisasjonen etter jul, forklarer Ransedokken.

— Og du er ikke bitter?

— Finnes ikke, den som intet vover intet vinner, og du må ikke søke en jobb du ikke tåler å ikke få. Det er en tid for alt, min tid i toppledelsen på HiOA er over, og jeg lever godt med den nye rollen jeg skal ha på Norges beste høgskole, bare litt mer på sidelinjen enn rollen min i dag, sier Ransedokken.

Forfatteren Ransedokken

Ved siden av livet som leder på høgskolen er Ransedokken også forfatter. Både som medforfatter på skolebøker i biologi for videregående skole, og de siste årene som medforfatter og fotograf for faktabøker for barn.

Sammen med sin mann, Bjørn Eidissen, har hun siden 2004 skrevet og tatt bilder til flere naturfagbøker for barn. Mads og Mia-bøkene har kommet med fire ulike utgaver og en samleutgave. Et par av bøkene er også oversatt til dansk og svensk.

— Er det skolebøker du skriver?

— Nei, disse bøkene er ikke først og fremst ment for skole og undervisning, selv om jeg vet at eksempelvis en god del barnehager bruker dem. Det er faktabaserte bøker for barn, som skal stimulere til nysgjerrighet og undring, være opplysende og underholdende, uten å ha et pedagogisk skolepreg, forklarer Ransedokken.

Morten Haugen, Barnebokkritikk.no, har blant annet skrevet om barnebøkene til Ransedokken: «Disse bøkene har utvilsomt et godt utgangspunkt for å bli populære, fordi den norske barnehage, småskolen og de lesende foreldre svært gjerne velger barnebøker som gjenspeiler naturglede, naturkunnskap og gleden over å være ute. At de i tillegg gjenspeiler en funksjonell, interessant og gjennomarbeidet tekststruktur er en ekstra, supplerende glede.»

Ransedokken har vært redaktør i Norsk Pedagogisk Tidsskrift i fem år fra 2004, der hun fram til i vår fortsatt satt i redaksjonsrådet. Hun sitter også på andre året i styret til Fleksibel utdanning Norge (FuN).

Mangfold og dannelse

For en tid tilbake poengterte påtroppende rektor på HiOA, Curt Rice, at han var svært stolt over å skulle lede en høgskole som satte dannelse og mangfold så høyt på dagsorden. På Facebook skrev han blant annet:

  • 28.06.2015: «As many cities celebrate their Pride this weekend, I’m also proud — to be moving into the leadership of an organization that places ‘Diversity’ first on its list of institutional values. I gladly and strongly commit to advocacy of HiOA’s strategy, where we state (freely translated) that ‘we will promote the idea of the equal worthiness of all people and insist on tolerance across belief systems, cultures and genders.’ I can’t imagine what could be more important.»

En som har frontet dette arbeidet er Ransedokken. Hun har ledet høgskolens mangfoldskomité, og hun har dratt arbeidet med å få dannelse på dagsorden ved HiOA. Dannelseselementer skal nå være implementert i alle programplaner på bachelor- og masternivå.

— Jeg håper den nye ledelsen fortsetter dette arbeidet slik at vi får forpliktende bevissthet om dannelse også inn i tredje syklus, altså på doktorgradsnivå, sier hun.

Plan for mangfold

Planen for mangfoldsarbeidet ble vedtatt i høgskolestyret sommeren 2014. I januar 2015 hadde så den nye komiteen for mangfold på HiOA sitt første møte. Ransedokken skriver blant annet i rektoratets blogg:

«Det er gjort en avgrensning til tre aspekter ved mangfold i dette arbeidet; kjønn, funksjonsevne og etnisitet. Dette korresponderer med det høgskolen skal rapportere på til Kunnskapsdepartementet. Komiteen skal bidra til strategiske diskusjoner og målutformingsarbeid ved HiOA og være en pådriver for en inkluderende og ikke-diskriminerende personalpolitikk. I tillegg skal den påse at det tilrettelegges for forskningsformidling og kompetanseutvikling innen mangfold. Det legges opp til faste, årlige og forutsigbare arrangementer som har mangfold som fokus.»

Planen er nå at flerkulturalitet og mangfold skal implementeres i HiOAs dannelsesplattform. Rektor har gitt dette ansvaret til Lars Gule, som i et toårsperspektiv har fått i oppdrag å utarbeide en plan for hvordan dette kan gjøres. I samarbeid med Ransedokken har han i studieåret 2014/15 startet på dette arbeidet.

— Til høsten skal Gule legge fram et forslag til rektor Curt Rice til det som, slik Ransedokken uttrykker det, forhåpentlig kan bli HiOAs dannelsesprogram. Jeg ser med spenning fram til å følge med på dette viktige arbeidet, sier hun.

Pilestredet, Kjeller og Sandvika

Ransedokken understreker at det er en spennende jobb den nye tilsatte prorektor for utdanning, Nina Waaler, skal trå inn i. Den tidligere delte ledelsen skal smelte sammen ved at prorektor blir overordnet både studiedirektør og læringssenterdirektør.

— Så da må de passe på at de ikke løper i beina på hverandre i samspill med administrasjon og faglig ledelse på fakultetene, poengterer Ransedokken, men er rask med å legge til:

— Men det klarer de helt sikkert på en utmerket måte, men med den nye enhetlige ledelsen må man være seg sin(e) rolle(r) bevisst i ulike situasjoner.

Ransedokken har mange år på baken under Jan Grunds ledelse på Kjeller og støtter opp under deler av Grunds utredning av framtiden for Kjeller-miljøet og har stor tro på en flytting av høgskolen der til Lillestrøm, og brenner for en enda bedre integrering med regionen. 

Les også: 

— For HiOA er det kjempespennende at vi har fått til den lokale forankringen også i Sandvika, nå har vi tre viktige campus som skal samspilles og utvikles. Bare internt på høgskolen byr ulike studiesteder og tilbud på spennende muligheter for å prøve ut nye læringsformer og digitale løsninger både innen arbeids- og vurderingsformer og kommunikasjon. Vi må ikke bare tenke internasjonalt og resten av verden, vi har også spennende lokale og regionale utfordringer når vi skal utvikle en framtidsrettet og fremragende utdanningskvalitet, sier Ransedokken.

Må finne sammen som et team

Selv om Ransedokken selv har frontet kampen for tilsatt og enhetlig ledelse, ser hun også fordeler som hun, Eika Sandes og Toverud Jensen hadde som en valgt samlet ledelse.

— Vi diskuterte oss fram til en plattform og ulike funksjoner i forkant av valget. Da vi startet på jobben, var det bare å sette i gang. Den nye ledelsen må på en annen måte finne sammen, de er jo ansatt enkeltvis og ikke som et team, sier Ransedokken.

— Når det er sagt, HiOA har åpenbart fått en meget spennende og spenstig ny ledelse. Og jeg er sikker på at de kommer til å finne sammen til stor glede for både studenter og tilsatte, og ikke minst for hverandre, understreker Ransedokken.

Les også: Curt Rice er fornøyd - så langt

For og med studentene

Som prorektor for utdanning har Ransedokken vært studentenes kvinne i høgskolens ledelse. Utdanningskvalitet, studenter som gode ambassadører for utdanning, nye læringsmetoder, fremragende satsing og samspill mellom utdanning og forskning er bare noen av temaene Ransedokken har jobbet med de siste årene.

— Jeg føler at vi har kommet et godt stykke på vei på alle områdene. Og så håper jeg når vi nå igjen får besøk av NOKUT i september, at det denne gangen blir en eksamen vi består med glans, sier hun.

Det er høgskolens sikring av kvalitet som det skal eksamineres i, og Ransedokken mener at de nå er mye bedre rustet til å svare for seg når NOKUT setter sine kritiske blikk på HiOA.

Og kanskje er det symptomatisk for Ransedokken at en av de siste sakene hun fronter som prorektor for utdanning, nettopp er den første kåringen av «Årets student» på HiOA.

Les også: Årets student 2015: Fem finalister

— Vi har flotte studenter på høgskolen, og mange svært gode ambassadører for våre profesjonsutdanninger og dermed vår rolle som Norges viktigste profesjonsutdanner. Prisen skal være et insitament til økt kvalitet i studentenes lærings- og studiemiljø. Og jeg håper kåringen av «Årets student» blir en årlig begivenhet som den nye ledelsen tar godt vare på, sier Ransedokken.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS