Glemte du offentlig sektor, Asheim?

I et innlegg i Khrono 3. november takker fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim for innspillene til arbeidet med å revidere langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Han oppsummerer innspillene i seks punkter, som skal harmonere med de seks områdene regjeringen prioriterer i langtidsplanen - områder der Norge har behov for forsterket innsats.

Én av disse prioriteringene er «Fornyelse i offentlig sektor, og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester». Da er det merkelig at Asheim i sitt innlegg ikke nevner noen tiltak til hvordan vi kan få til dette. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sendte inn flere konkrete forslag.

Ikke fulgt opp

Langtidsplanen skisserer utfordringsbildet under ovennevnte prioritering slik: «Norsk offentlig sektor møter store og komplekse utfordringar, mellom anna som følge av demografiske endringar. Meir enn nokon gang er det viktig å ha kunnskap og kompetanse i det norske samfunnet som kan bidra til å bruke ressursane meir effektivt.» Denne beskrivelsen er helt i tråd med våre erfaringer ved HiOA.

Fagområdene HiOA representerer er viktige for utviklingen av Norge som et moderne og konkurransedyktig velferdssamfunn, men har til nå langt på vei vært underprioritert i den nasjonale forskningspolitikken. Rapportering fra Kunnskapsdepartementet viser at prioriteringen er fulgt opp dårligst av de seks hovedprioriteringene i langtidsplanen.

En OECD-rapport bestilt av Kunnskapsdepartementet som ble presentert for sektoren under innspillskonferansen for Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i juni i år, viser at langtidsplanen har flere svakheter når det gjelder å beskrive tiltak til å støtte oppunder prioriteringen om modernisering og effektivisering av offentlige tjenester. Blant annet viser den til utfordringer når det gjelder innovasjon og FoU-prosjekter for denne sektoren.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen svarte den gangen at dette var viktige funn som han er enig i og bekreftet også at prioriteringen knyttet til offentlig sektor  ikke har blitt  fulgt opp så mye som de burde. Statsråden har både før og etter trukket fram modernisering av offentlig sektor som en av prioriteringene som bør løftes frem i neste plan.

Tjenestetilbudet må systematiseres

HiOAs vurdering er i stor grad i tråd med funnene i OECDs rapport, og den reviderte langtidsplanen må beskrive og finansiere tiltak og virkemidler som effektivt kan bidra til den nødvendige omstillingen av offentlig sektor.

Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV beskrev utfordringen godt under Kunnskapskonferansen HiOA arrangerte under Arendalsuka tidligere i høst: Mangfoldet av offentlige velferdstjenester er for lite koordinert og systematisert, og det mangler forskning på hva som virker. Hvilke tiltak er det som fungerer for de ulike brukergruppene i det offentlige tjenestetilbudet? Dessverre er ressursene som brukes på forskning innenfor velferds- og sosialsektoren, skolesektoren, primærhelse og kommunale tjenester, svært liten i forhold til andre fagområder.

Hovedinnspillene HiOA sendte inn til Kunnskapsdepartementet når det gjelder prioriteringen omstilling av offentlig sektor, og som mangler i Asheim sin oppsummering, er at den reviderte langtidsplanen bør identifisere og utvikle samarbeidsarenaer og virkemidler for forskningssektoren og offentlig sektor, med særlig vekt på velferds-, helse- og omsorgstjenester og betydningen av digitalisering og omstilling ved hjelp av anvendt teknologi.

Planen bør vektlegge at reformer og tjenesteutvikling i offentlig sektor skjer på grunnlag av, og i samspill med, forskning, og identifisere tiltak som sikrer dette. Og den bør inkludere tiltak som mobiliserer kommunene som både brukere og bestillere av forskning. Det er i dag ikke en selvfølge at kommunene som brukerne har kompetanse til å se mulighetene og forstå omfanget av forskning.

Tiltak vi foreslår til den reviderte langtidsplanen er blant annet:

• En betydelig satsing gjennom Forskningsrådet på det prioriterte området i form av en forpliktende opptrappingsplan, der betydningen av forskningsmessig kunnskap om digitalisering av offentlig sektor vektlegges.
• En større satsing på offentlige phd-ordningen på nøkkelområder i tråd med prioriteringen.
• Stipendiatstillinger øremerket helse- omsorgs- og velferdsområdet i praksisnære fag vil bidra til utvikling av utdanningene og styrking av forskningsaktiviteten på disse områdene med et definert kunnskapsbehov
• En satsing på laboratorier for tjeneste- og policyinnovasjon der forskningsmiljøer, tjenesteutførende offentlig sektor og relevante private aktører for eksempel fra velferdsteknologiområdet kan møtes på tvers av tradisjonelle sektorgrenser

Faresignal?

Når regjeringen definerer seks prioriterte områder i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning, skulle man tro de var jevnt over like viktige. Utkastet til statsbudsjett for 2018 gir imidlertid bare 10 millioner kroner til forskning på offentlig sektor - minst av de seks prioriterte områdene og da altså minst til det området som er prioritert lavest fra før. Aasheim trekker fram muliggjørende teknologier som viktig for å gi bedre tjenester i offentlig sektor, men en satsing som reellt sett følger opp langtidsplanens prioritering må være langt bredere enn dette. Tjenesteforskning, brukermedvirkning og innovasjon må stå sentralt.

I sin kommentar til forslaget til statsbudsjett slår direktør for Norges forskningsråd John-Arne Røttingen fast at “Selv om det er et satsingsområde i langtidsplanen, virker det ikke som at det er tilstrekkelig interesse for å sette forskningsmiljøene i stand til å spille en sterk rolle i fornyelsen av offentlig sektor. Dette er å undervurdere våre fremtidige utfordringer”.

Ved HiOA sier vi oss enige i det, og dersom Asheim sin oppsummering av de viktigste ideene de jobber videre med til revidert langtidsplan skal tolkes som et signal på prioritering, er det alvorlig for den nødvendige utviklingen av offentlig sektor de nærmeste årene.