Lånekassen frarøver funksjons­nedsatte studenter viktige muligheter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studenter med en funksjonsnedsettelse som gjør at man ikke kan jobbe ved siden av studiet kan søke et tilleggsstipend fra Lånekassen. Stipendet skal veie opp for mangel på mulighet for arbeidsinntekt i løpet av studietiden. Dette er en god ordning som også tydeliggjør at den generelle studiestøtten er for lav og ikke nok til å leve på uten en inntekt ved siden av.

Utfordringen ved denne tilleggsstøtten oppstår når Lånekassen setter problematiske vilkår for å få stipendet. Lånekassen sier at de baserer vilkårene sine i forskrift om utdanningsstøtte §83 som sier følgende: «En søker som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, har, i tillegg til basislånet, rett til et stipend som i studieåret 2020-2021 er 3 834 kr per måned. Stipendet kan gis i 12 måneder per studieår. Søkeren kan ikke ha arbeidsinntekt i stipendperioden.»

diskriminering

Mener funksjonshemmede blir diskriminert og trekker seg fra utvalg i protest

Man skulle tro at denne forskriften åpner for at mottakere av denne ytelsen ikke er hindret fra å ha frivillige og ulønnede verv, men Lånekassen skriver på sine sider i merknad til §83 at «Søker som har verv eller ulønnet arbeid ved siden av utdanningen, har normalt ikke rett til tilleggsstipendet dersom søkeren i stedet kunne tatt lønnet arbeid. Det er evnen til å kunne arbeide ved siden av utdanningen som er avgjørende, ikke om arbeidet fører til utbetaling av lønn/honorar. Dersom søkeren dokumenterer at arbeidet eller vervet er av svært lite omfang, kan søkeren likevel ha rett til tilleggsstipend.»

Det er forståelig at Lånekassen ikke ønsker at ordninger skal misbrukes og at de med god nok funksjonsevne til å ha deltidsjobb ikke skal kunne bruke et stipend forbeholdt mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samtidig er frivillig arbeid, for mange, en svært viktig del av studenttilværelsen og studentmiljøet. Frivillig arbeid gjør både at enkeltindividet kan få en rikere hverdag ved å bedrive det, i tillegg til at mange deler av samfunnet i stor grad går rundt basert på frivillig arbeid og godvilje fra enkeltmennesker. Lånekassens vilkår slik de er i dag skaper et for svart/hvitt skille som fratar mennesker som ønsker å gjøre noe godt muligheten til det.

Et tilsynelatende svart/hvitt skille slik Lånekassen i stor grad legger opp til fratar ikke bare funksjonsnedsatte studenter verdifulle muligheter, men det kan også være en regelrett feil inndeling å praktisere, da en student som tar på seg et frivillig verv ikke nødvendigvis er frisk nok til å ha et lønnet verv. Mange kan ha kapasitet til å gjøre noe frivillig uten å inngå et lønnet arbeidsforhold. Ofte kan et frivillig verv være mer fleksibelt og lavterskel enn et arbeidsforhold hvor en arbeidsgiver kan ha klarere krav og rettigheter til en arbeidstaker. Det er i tillegg urettferdig at studenter som, på grunn av funksjonsnedsettinger bruker lengre tid på studier enn funksjonsfriske studenter, og derfor ikke har tid eller krefter til arbeid ved siden av, skal fratas retten til å engasjere seg frivillig for noe de brenner for på fritiden.

Vilkårene er også problematiske juridisk da lånekassen i følge forskriften ikke kan sies å ha hjemmel til å sette krav om begrenset eller ingen frivillige og ulønnede verv. §83 sier kun at ytere av stipendet ikke kan ha lønnet arbeid. Hvis Lånekassen da ønsker å fortsette en praksis som allerede frarøver de uten like mange muligheter som andre muligheten til å gjøre noe viktig og bra i hverdagen sin, må de i alle fall klargjøre hvorvidt de har jussen på sin side når de setter disse kravene.

Mange studenter som for eksempel har en funksjonsnedsettelse av psykisk art vil kunne få veldig mye igjen ved å få et sosialt fellesskap og mestringsfølelse gjennom frivillig arbeid. Dette kan igjen fremme funksjonalitet over tid og bedre livssituasjonen deres. Ønsker vi virkelig å sette krav som fratar mennesker mulighet til bedring i egen livssituasjon samtidig som man gjør noe viktig for samfunnet og andre mennesker?