Sølvi Marie Risøy er førsteamanuensis i samfunnsfag ved vernepleierutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er selv blind og er svært urolig for den universelle utformingen i det nye campusbygget (i bildet) på Kronstad i Bergen. Foto: Tor Farstad
Sølvi Marie Risøy er førsteamanuensis i samfunnsfag ved vernepleierutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er selv blind og er svært urolig for den universelle utformingen i det nye campusbygget (i bildet) på Kronstad i Bergen. Foto: Tor Farstad

Mener funksjonshemmede blir diskriminert og trekker seg fra utvalg i protest

Åpent kontorlandskap. Sølvi Marie Risøy mener behovene til funksjonshemmede ikke blir tatt på alvor i i Høgskulen på Vestlandet sitt nye campusbygg. Hun trekker seg derfor fra brukerutvalget i protest. — Risøy har spilt en viktig rolle og vi beklager at hun trekker seg, svarer rektor.

Publisert   Sist oppdatert

Det har lenge stormet kraftig rundt åpne kontorlandskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), i forbindelse med byggingen av Kronstad 2 (K2), et bygg som etterhvert skal huse 300 av de 900 ansatte.

Fakta

Sterke reaksjoner landet rundt på åpne kontorløsninger

Regjeringen har bestemt at kontorer i framtidige statlige byggeprosjekter ikke skal overstige 23 kvadratmeter bruttoareal (BTA) per ansatt.

Flere norske universitetsbygg blir bygget etter den nye statlige standarden som innebærer maks 23 kvadratmeter per ansatt.

Samtlige steder er det sterke reaksjoner fra de ansatte mot åpent landskap eller det som i dag blir kalt aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Disse institusjonene får nye bygg:

  • HVL Kronstad 2: Bygget som skal stå ferdig våren 2020, skal være på over 14.000 kvadratmeter, og huse om lag 3.000 studenter og 300 ansatte.
  • NTNU Teknologibygget ved NTNU og hele det nye campus, og lærerutdanningen skal flytte inn i nytt lærerbygg med åpent landskap.
  • NMBU Den nye Veterinærhøgskolen i Ås.
  • UiT Det nye bygget for lærerutdanningen.
  • UiO Det nye bygget for Livsvitenskap.
  • OsloMet Mulig ombygging i campus Pilestredet og eventuelt nybygg i Lillestrøm.

Det har vært stor bekymring rundt utformingen av bygget og nå har det hele toppet seg for førsteamanuensis i samfunnsfag ved vernepleierutdanningen, Sølvi Marie Risøy.

Risøy er selv blind og har i brukerutvalget for K2 vært representant for personer med behov for tilrettelegging i arbeidslivet. Nå trekker hun seg i protest.

Rektor på HVL, Berit Rokne, beklager at Risøy trekker seg og understreker at Risøy har spilt en viktig rolle i brukerutvalget.

Føler seg ikke hørt

Årsaken er at hun opplever å ikke bli lytta til og at behovene til funksjonshemmede og andre som trenger tilrettelegging i arbeidslivet ikke blir tatt seriøst i byggingsprosessen.

Når man ikke blir hørt, så må man skrike. Åpne landskap er en struktur som presser funksjonshemmede ut av arbeidslivet.
Sølvi Marie Risøy
Førsteamanuensis, HVL

— Når man ikke blir hørt, så må man skrike. Åpne landskap er en struktur som presser funksjonshemmede ut av arbeidslivet, sier Risøy oppgitt til Khrono og legger til:

— Skal det likevel være slik, så må man sørge for universell utforming av bygg og teknologi, og ha planer og strategier for hvordan de sosiale og administrative strukturene kan legge til rette for et inkluderande arbeidsliv. Det har ledelsen lukket ørene for og det eneste jeg hører er at «det ordner seg». Men universell utforming ordner seg ikke, dersom det ikke er med fra dag en. Om ikke noe blir gjort NÅ, så vil dette ende opp med å bli en tragedie.

Risøy mener det nå har gått så langt at den eneste måten budskapet hennes kan få oppmerksomhet på er ved å trekke seg fra utvalget.

— Det må skje ting nå

Og budskapet hennes er dette: Dersom de fysiske strukturene, som åpne kontorlandskap, ikke skal virke diskriminerende, må man bygge opp de sosiale og administrative stukturene. Det må legges planer, prosedyrer og regler på forhånd for hvordan høgskolen skal håndtere situasjoner der personer trenger tilrettelegging i arbeidslivet, uten at dette skal gå utover fellesarealer, andre ansatte eller føles diskriminerende, mener Risøy.

Vi beklager at hun trekker seg. Hun har vært en viktig stemme i brukerutvalget, og gitt gode innspill underveis i prosessen.
Berit Rokne
Rektor, HVL

— Dette handler ikke bare om funksjonshemmede, de fleste vil på ett eller annet tidspunkt i livet måtte ha spesiell tilrettelegging i arbeidslivet. Enten du er parfymeallergiker, brekker en fot eller får kreft. Kanskje trenger du ekstra skjerming en lengre periode?, sier Risøy og legger til:

Sølvi Marie Risøy. Foto: Tor Farstad
Sølvi Marie Risøy. Foto: Tor Farstad

— Det kan ikke være slik at hver enkelt ansatt med spesielle behov er nødt til å drive opplæring av alle sine kollegaer eller kjempe for sin rett. En åpen og inkluderende arbeidskultur kommer ikke av seg selv.

Risøy mener det fortsatt er tid å få gjort noe med dette, men at det nå haster:

— Det er nå ansatte vurderer å søke andre jobber eller ta tidlig pensjon. Det er nå fagmiljøer kan være i ferd med å forvitre. Ledelsen må ta tak i dette nå, det kan ikke skje senere, sier Risøy.

Fellesorganisasjonen og Forskerforbundet har uttrykt sin støtte til Risøy i saken.

Paradoks

— Det er i grunnen et gigantisk paradoks at en skal måtte skrike om dette. For staten har jo et mål om at 5 prosent av de ansatte skal være personer som har hull i CVen, eller en funksjonsnedsettelse. Det vil si at av de 300 personene som skal inn i K2, så skal det være 15 som faller inn i denne kategorien. I tillegg kommer alle som i livsfaser har behov for ekstra tilrettelegging av mange gunner, sier Risøy.

Rokne: — Beklager at Risøy trekker seg

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Tor Farstad
Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Tor Farstad

Rektor på Høgskolen på Vestlandet, (HVL), beklager i en kommentar til Khrono at Risøy trekker seg.

— Vi beklager at hun trekker seg. Hun har vært en viktig stemme i brukerutvalget, og gitt gode innspill underveis i prosessen, sier Rokne.

— Tar dere behovene til funksjonshemmede og andre som trenger tilrettelegging på alvor i det nye bygget?

— Vi tar selvfølgelig behovene til funksjonshemma og andre som treng tilrettelegging på alvor, understreker Rokne.

— Om dere mener at dere tar dette på alvor, hvordan kan det da ha seg at personen som representerer denne brukergruppa nå trekker seg i protest fordi hun opplever at det er den eneste måten hun kan få kommunisert sin sak på?

— Igjen må vi beklage at hun har trukket seg. Hun har gitt gode bidrag inn i prosjektet, sier Rokne og legger til:

— Arbeidet med nybygget fortsetter etter planen og vi legger stor vekt på god brukermedvirkning. Behovene til funksjonshemmede og andre som trenger tilrettelegging vil bli ivaretatt individuelt.

(Oppdatert 03.10 kl. 13.00: Retta opp feil om Kronstad 2 i faktaboks)