Debatt rune todnem by

Landets handels­høyskoler svikter næring, samfunn og klima

Professor Rune Todnem By mener BI og NHH bidrar til opprettholdelse av status quo på bekostning av fremtidens løsninger.

— Handelshøyskoler spiller potensielt en uhyre viktig rolle når det kommer til å forme en bedre og mer bærekraftig fremtid - men på generelt grunnlag vil jeg påstå at de fleste av dem i dag ikke er egnet for dette formålet, skriver Rune Todnem By. Avbildet er BI i Nydalen i Oslo
— Handelshøyskoler spiller potensielt en uhyre viktig rolle når det kommer til å forme en bedre og mer bærekraftig fremtid - men på generelt grunnlag vil jeg påstå at de fleste av dem i dag ikke er egnet for dette formålet, skriver Rune Todnem By. Avbildet er BI i Nydalen i Oslo
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Utdanning er det kraftigste våpenet du kan bruke for å forandre verden»
-
Nelson Mandela

Næring, samfunn og klima står ovenfor enorme utfordringer hvor løsninger ikke lenger kan utsettes. Rigget til å beskytte eksisterende systemer, prosesser, og atferd med et fokus på kortsiktig økonomisk gevinst, kontinuerlig vekst, og individuelle skolers status, innflytelse, makt og ressurser, er dagens handelshøyskoler betydelige barrierer snarere enn katalysatorer for den endring og utvikling som så sårt trengs for mennesker, planet, og fremtidig verdiskapning.

Dekaner og rektorer som påstår at forskere selv bestemmer hva som forskes på og hvor det publiseres, lever nok dessverre i en verden av fornektelse

Rune Todnem By, professor ved Universitetet i Stavanger

Den anerkjente forskeren og dekan ved University of Technology Sydney (UTS) Handelshøyskole, Carl Rhodes, skrev nylig i Times Higher (15.12.2021) at

«Dagens globale utfordringer kan deles inn i tre brede grupper: klimakatastrofe, ulikheter, og politisk populisme. Siden den industrielle kapitalismens begynnelse er dette problemer som har blitt skapt eller forverret av næringsvirksomhet…

Handelshøyskoler og de tilknyttede institusjonene for vitenskapelige tidsskrifter, akkrediteringsorganer, tidsskriftkvalitetslister, rangeringssystemer og konferanser må påta seg byrden av ansvar. Inntil vi tar det som grunnlag for endring, vil det ikke være noen fremgang. Handelshøyskolene har vært, og er fortsatt en del av problemet. Vi må være en del av løsningen.»

Mayer og Roche presenterer et klart alternativ til handelshøyskolers nåværende DNA i boken Putting Purpose into Practice: the economics of mutuality (2021, Oxford University Press). Der slår de fast at formålet med virksomheter må være å produsere lønnsomme løsninger på problemene til mennesker og planet, ikke å tjene på å produsere problemer for mennesker og planet.

Det finnes derfor klare alternativer, men så lenge Norges ledende handelshøyskoler (i alfabetisk rekkefølge BI og NHH) fortsetter å spille det internasjonale rangeringsspillet basert på privateide og fiktive «kvalitetslister» over akademiske tidsskrifter basert på heller tvilsomme metoder (de er lukkede klubber uten åpne spilleregler), og alle andre handelshøyskoler i Norges langstrakte land kopierer samme suksessformel, så vil skolene fortsette å bidra til opprettholdelsen av status quo på bekostning av fremtidens løsninger.

Carl Rhodes støtter opp om denne observasjonen når han skriver at

«En fersk studie av elite-ledelse og administrasjons-tidsskrifter er illustrerende («Not Even Trying to Change the World: Why Do Elite Management Journals Ignore the Major Problems Facing Humanity?» av Harley & Fleming, 2021).

Denne studien oppdaget at ynkelige 2,8 prosent av publisert vitenskapelig arbeid adresserer ‘globale utfordringer’. Uansett grunn betyr klimakrisen, hardnakket ulikhet mellom kjønnene, forankret rasisme og den økonomiske ulikhetens svøpe lite i prestisjefylte forskningsmiljøer.»

Handelshøyskoler spiller potensielt en uhyre viktig rolle når det kommer til å forme en bedre og mer bærekraftig fremtid - men på generelt grunnlag vil jeg påstå at de fleste av dem i dag ikke er egnet for dette formålet. Her trengs politisk styring når det gjelder å definere suksess og hvordan denne premieres.

Som akademikere er vi offentlige tjenere som skal bidra til fellesskapet og en bedre fremtid, heller enn å mele vår egen kake gjennom å fokusere på karrierefremmende aktiviteter som tjener den individuelle forsker og institusjon på bekostning av samfunnet. Dagens system bygd på ofte fånyttes forskning og publisering bør erstattes med et fokus på betydning og effekt.

Dette betyr ikke at forskning skal bli politisk styrt, men ei heller at den forblir styrt av fiktive tidsskrift kvalitetslister. Dekaner og rektorer som påstår at forskere selv bestemmer hva som forskes på og hvor det publiseres, lever nok dessverre i en verden av fornektelse, da vi alle vet at dagens akademiske valuta ikke er hva som publiseres, men hvor. En atferd som representerer en sløsing av fellesskapets ressurser og muligheter.

La oss bidra til en bedre fremtid gjennom å definere problemer og løsninger sammen – selv når denne prosessen utfordrer systemene, prosessene og atferden som har tjent så mange av oss så godt så lenge.

Morgendagens handelshøyskoler må handle om å muliggjøre en endring i tankesett og atferd sentrert rundt formål, kjerneverdier og samfunnsverdi heller enn å ytterligere indoktrinere ferdigheter, verdier, holdninger og atferd som kreves for å opprettholde status quo.

Rune Todnem By er professor i ledelse og UNESCO Chair: Ledelse, Innovasjon og Fremtidskyndighet

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS