Debatt ● rune todnem by

Landets handels­høyskoler svikter næring, samfunn og klima

Professor Rune Todnem By mener BI og NHH bidrar til opprettholdelse av status quo på bekostning av fremtidens løsninger.

— Handelshøyskoler spiller potensielt en uhyre viktig rolle når det kommer til å forme en bedre og mer bærekraftig fremtid - men på generelt grunnlag vil jeg påstå at de fleste av dem i dag ikke er egnet for dette formålet, skriver Rune Todnem By. Avbildet er BI i Nydalen i Oslo
Rune Todnem By
Professor Rune Todnem By
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Utdanning er det kraftigste våpenet du kan bruke for å forandre verden»
- Nelson Mandela

Næring, samfunn og klima står ovenfor enorme utfordringer hvor løsninger ikke lenger kan utsettes. Rigget til å beskytte eksisterende systemer, prosesser, og atferd med et fokus på kortsiktig økonomisk gevinst, kontinuerlig vekst, og individuelle skolers status, innflytelse, makt og ressurser, er dagens handelshøyskoler betydelige barrierer snarere enn katalysatorer for den endring og utvikling som så sårt trengs for mennesker, planet, og fremtidig verdiskapning.

Dekaner og rektorer som påstår at forskere selv bestemmer hva som forskes på og hvor det publiseres, lever nok dessverre i en verden av fornektelse

Rune Todnem By, professor ved Universitetet i Stavanger

Den anerkjente forskeren og dekan ved University of Technology Sydney (UTS) Handelshøyskole, Carl Rhodes, skrev nylig i Times Higher (15.12.2021) at

«Dagens globale utfordringer kan deles inn i tre brede grupper: klimakatastrofe, ulikheter, og politisk populisme. Siden den industrielle kapitalismens begynnelse er dette problemer som har blitt skapt eller forverret av næringsvirksomhet…

Handelshøyskoler og de tilknyttede institusjonene for vitenskapelige tidsskrifter, akkrediteringsorganer, tidsskriftkvalitetslister, rangeringssystemer og konferanser må påta seg byrden av ansvar. Inntil vi tar det som grunnlag for endring, vil det ikke være noen fremgang. Handelshøyskolene har vært, og er fortsatt en del av problemet. Vi må være en del av løsningen.»

Mayer og Roche presenterer et klart alternativ til handelshøyskolers nåværende DNA i boken Putting Purpose into Practice: the economics of mutuality (2021, Oxford University Press). Der slår de fast at formålet med virksomheter må være å produsere lønnsomme løsninger på problemene til mennesker og planet, ikke å tjene på å produsere problemer for mennesker og planet.

Nyeste artikler

Mest lest

Det finnes derfor klare alternativer, men så lenge Norges ledende handelshøyskoler (i alfabetisk rekkefølge BI og NHH) fortsetter å spille det internasjonale rangeringsspillet basert på privateide og fiktive «kvalitetslister» over akademiske tidsskrifter basert på heller tvilsomme metoder (de er lukkede klubber uten åpne spilleregler), og alle andre handelshøyskoler i Norges langstrakte land kopierer samme suksessformel, så vil skolene fortsette å bidra til opprettholdelsen av status quo på bekostning av fremtidens løsninger.

Carl Rhodes støtter opp om denne observasjonen når han skriver at

«En fersk studie av elite-ledelse og administrasjons-tidsskrifter er illustrerende («Not Even Trying to Change the World: Why Do Elite Management Journals Ignore the Major Problems Facing Humanity?» av Harley & Fleming, 2021).

Denne studien oppdaget at ynkelige 2,8 prosent av publisert vitenskapelig arbeid adresserer ‘globale utfordringer’. Uansett grunn betyr klimakrisen, hardnakket ulikhet mellom kjønnene, forankret rasisme og den økonomiske ulikhetens svøpe lite i prestisjefylte forskningsmiljøer.»

Handelshøyskoler spiller potensielt en uhyre viktig rolle når det kommer til å forme en bedre og mer bærekraftig fremtid - men på generelt grunnlag vil jeg påstå at de fleste av dem i dag ikke er egnet for dette formålet. Her trengs politisk styring når det gjelder å definere suksess og hvordan denne premieres.

Som akademikere er vi offentlige tjenere som skal bidra til fellesskapet og en bedre fremtid, heller enn å mele vår egen kake gjennom å fokusere på karrierefremmende aktiviteter som tjener den individuelle forsker og institusjon på bekostning av samfunnet. Dagens system bygd på ofte fånyttes forskning og publisering bør erstattes med et fokus på betydning og effekt.

Dette betyr ikke at forskning skal bli politisk styrt, men ei heller at den forblir styrt av fiktive tidsskrift kvalitetslister. Dekaner og rektorer som påstår at forskere selv bestemmer hva som forskes på og hvor det publiseres, lever nok dessverre i en verden av fornektelse, da vi alle vet at dagens akademiske valuta ikke er hva som publiseres, men hvor. En atferd som representerer en sløsing av fellesskapets ressurser og muligheter.

La oss bidra til en bedre fremtid gjennom å definere problemer og løsninger sammen – selv når denne prosessen utfordrer systemene, prosessene og atferden som har tjent så mange av oss så godt så lenge.

Morgendagens handelshøyskoler må handle om å muliggjøre en endring i tankesett og atferd sentrert rundt formål, kjerneverdier og samfunnsverdi heller enn å ytterligere indoktrinere ferdigheter, verdier, holdninger og atferd som kreves for å opprettholde status quo.

Rune Todnem By er professor i ledelse og UNESCO Chair: Ledelse, Innovasjon og Fremtidskyndighet

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

meninger handelshøgskoler debatt rune todnem by carl rhodes bærekraftig utvikling bi nhh
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS