Lager mål for OsloMet i 2074

Universitetsstyret ved OsloMet vedtok fredag at den nye strategien skal bestå av en plan for tiden fram til 2029, en langtidsstrategi for 2044 og strategiske mål for 2074.

OsloMet bør være et universitet med strategiske mål for generasjoner fremover, heter det.

Rundt 200 ledere ved OsloMet skal delta på store fellesmøter og være «motoren» i arbeidet med den nye strategien, som skal gjelde fra 2024.

Spenstig utfordring

Kjempespennende og veldig ambisiøst, var kommentarene fra styret om den lange tidshorisonten.

— Det blir artig og spennende å tenke 50 år framover. Vi vet jo knapt hva slags profesjoner vi har om 50 år, påpekte eksternt styremedlem Trym Holter.

— Jeg blir litt skuggeredd av å skulle tenke 50 år framover, kommenterte representant for faglig ansatte, Inger Vederhus.

— Et godt grep og en fin utfordring, mente Einar Braathen, som også er valgt inn i styret av faglig ansatte.

— Jeg er ikke så redd for å tenke så langt fram, selv om det vi sier ikke kommer til å stemme om 50 år, sa styremedlem Hege Bergersen.

Lange perspektiver

Bakgrunnen for den lange tidshorisonten er, ifølge saksframlegget, at universiteter er komplekse virksomheter med lange historiske linjer, i OsloMets tilfelle med røtter 200 år tilbake i tid. De bør derfor også sette seg strategiske mål langt fram i tid.

For eksempel tar det minst 10 år å utvikle fremragende forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt og å utdanne en student med bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad tar minst 8 år, påpekes det.

Det er bakgrunnen for forslaget om å se så langt fram som til 2074, som styret vedtok enstemmig.

Ikke vanlig med så lang horisont

Rektor Christen Krogh fortalte at «noen av oss» har brukt store deler av sommeren på å lese universitetstrategier fra Norge og utlandet. Gjennom lesningen hadde han ikke kommet over noen som hadde et så langt perspektiv som 50 år.

— En av konklusjonene er at strategiene er på kort sikt, 5 til 10 år, selv ved institusjoner som er gamle og har lange perspektiver, sa han.

For eksempel har Universitetet i Oslo en strategi som går fram til 2030, mens Universitetet i Bergen arbeider med en ny strategi som skal gjelde for perioden 2023-2030. UiT Norges arktiske universitet vedtok i juni «Eallju – Drivkraft i nord: UiTs strategi mot 2030» og NTNUs «Kunnskap for en bedre verden» gjelder 2018-25.

Profesjonsutdanninger 1818-2018

Historien om et av Norges mest enkjønnede universiteter er her

Viserektor Per Martin Norheim-Martinsen skal lede arbeidet med OsloMets nye strategi.

Han viste til at OsloMets nåværende strategi handler om hvordan være et universitet, mens den forrige handlet om hvordan bli et universitet.

— Nå må vi tenke nytt. Hva er det vi vil med OsloMet framover? Vi skal forsøke oss på langtidstrender og det kommer til å bli ekstremt interessant, sa han.

I prosessen skal fakultetsstyrene, forskningsledere, studentparlamentet, tillitsvalgte og ekstermne samarbeidspartnere involveres og det skal arrangeres innspillsmøter der alle ansatte og studenter kan delta. Universitetsstyret selv begynner diskusjonene om innholdet i strategien på et styreseminar i slutten av oktober.

Ønsker medborgerpanel

Flere i styret støttet et forslag fra styremedlem Einar Braathen om å etablere et slags medborgerpanel, bestående av helt tilfeldige studenter og ansatte ved OsloMet som kan komme med innspill.

— Et slik medborgerpanel kan bidra til at vi klorer strategien fast i bunnplanet, sa styremedlem Nils Pharo.

Ifølge Christen Krogh kan denne måten å arbeide med ny strategi få positive tilleggseffekter.

— Det er et grep for å jobbe oss sammen på tvers også, sa han.

Den nye strategien skal etter planen vedtas i styret i oktober 2023 før den trer i kraft fra 1. januar 2024.