Altfor få vil bli lærer for de yngste

I dag, onsdag 26. juli, er fristen for å takke ja eller nei til studieplass eller venteliste for norske studenter som har søkt om plass gjennom Samordna opptak. 

En utdanningstype som sliter med å fylle opp plassene med kvalifiserte studenter er mange av lærerutdanningene, og i særlig grad de som skal utdanne de som skal undervise de alle minste barna fra trinn 1-7.

Les også:

• Fornøyd med søkertall, men skeptisk til mattekrav
• Rekordmange kvalifiserte

Nord universitet sliter stort

På trinn 1-7 har Nord universitet 160 studieplasser, men ved hovedopptaket hadde de bare katastrofale 71 kvalifiserte søkere som dermed har fått tilbud om plass. Foreløpig har de altså bare klart å fylle opp 45 prosent av plassene.

I disse tallene er det medregnet at alle som går forkurs faktisk består matematikkeksamen. I 2016 var strykprosenten 75 prosent i første runde på landsbasis.

Totalt er det 65 studenter som har fått betinget opptak ved Nord universitet, men de er både aktuelle for trinn 1-7 og 5-10, og Khrono kjenner ikke fordelingen mellom 1-7 og 5-10 blant disse «foreløpige» studentene. Tallene for trinn 5-10 er langt bedre for Nord universitet. Her har universitetet 130 plasser og 143 har fått tilbud.

Noe av tiltakene bare for de lengst nord

I revidert nasjonalbudsjett lanserte regjeringen to ulike ekstraordinære økonomiske tiltak for å sikre at flere søkte seg til lærerutdanning i nord.

Det ene rettet seg kun mot Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms. Med denne ordningen kan kvalifiserte grunnskolelærere få slettet 20.000 kroner av studielånet hvert år de arbeider i en skole i denne regionen. Det kommer i tillegg til den summen alle yrkesaktive i tiltakssonen har får ettergitt. Dermed vil kvalifiserte lærere kunne få inntil 45.000 kroner av studielånet slettet per år. Ordningen skal vare fram til 2022. 

Den andre ordningen vil dekke opptil 160.000 kroner av studielånet til nye lærere, tilsvarende halve lånet. Ordningen skal gjelde for de som begynner på lærerutdanningen høsten 2017 eller senere, og som jobber som lærer i minst tre år etter at de er ferdige med utdanningen.

Opplegget er tredelt:

1. Studenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid, vil få slettet om lag 50.000 kroner.
2. Studenter som tar lærerutdanning for 1.-7.trinn på normert tid, vil i tillegg få slettet om lag 55.000 kroner.
3. Studenter som fullfører femårig lærerutdanning og tar jobb i Nordland, Troms eller Finnmark, får i tillegg sletta om lag 55000 kroner.

Motsatt i Tromsø

Mens de ved Nord universitet ikke er fornøyd med tallene for søkere til grunnskolelærer trinn 1-7, kan de ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø fortelle om motsatte tall, og uttrykker stor glede over søkertallene til nettopp lærerutdanningen.

I en pressemelding skriver UiT at de aldri har hatt så mange kvalifiserte lærersøkere som i år. 628 får tilbud om plass ved en av UiTs lærerutdanninger. Dette er en økning på 34,4 prosent fra 2016 og gjelder både lektor-, grunnskole- og barnehagelærerutdanningene.

De oppga ikke tall for trinn 1-7 spesielt, ei heller for de enkelte studiestedene.

Rektor Anne Husebekk jublet, og det gjorde også dekan ved lærerutdanningen, Sonni Olsen, som gledet seg også over trenden. 

— I Tromsø øker studenttallet for andre år på rad på programmet for 5.-10.trinn, og i år er det også svært gode tall for 1.-7. trinn. I år starter vi to ulike tilbud i Alta med mulighet for å studere fra ulike steder. Interessen for disse utdanningene er også stor, noe som er veldig gledelig, sier dekan Olsen.

Kunnskapsminister Isaksen sa til Khrono rett etter opptaket at de ikke kan forklare disse forskjellene nå, men han la til:

— Vi vil nok særlig arbeide videre med Nord universitet på dette.

Ingen umiddelbare forklaringer ved Nord

Rett etter hovedopptaket uttrykte Nord universitet selv at tilbudstallene for trinn 1-7 på lærerutdanningene var lavere enn forventet.

Prorektor for utdanning, Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet, sa blant annet til Khrono rett etter hovedopptaket:

— Først skal søkerne som er tilbudt plass takke ja til sin studieplass innen 26. juli. Videre vil studier som har ledig kapasitet være tilgjengelig på Samordna opptaks ledige studieplasser i ukene som kommer. Samlet sett håper vi at flere vil kvalifisere seg og takke ja til studieplass, slik at vi får fylt opp flere plasser. 

— Hvorfor tror dere at UiT i Tromsø opplever motsatt trend av Nord universitet på lærerutdanningen?

— Det er viktig å si at vi er glade for at UiT Norges arktiske universitet er fornøyde med tallene sine. Grunnskolelærerutdanning er viktig for regionen. Det er vanskelig for meg å spekulere i årsaker og trender nå, men vi vil analysere dette nærmere i tiden som kommer, svarte Hansen.

Kvalifiserte søkere blant førstevalgsøkere

Professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo (UiO) har beregnet hvor mange av førstevalgssøkerne på trinn 1-7 utdanningene som var kvalifisert, både i landet som helhet, og ved lærestedene i Nord-Norge.

Han finner at for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 var andelen kvalifiserte på landsbasis i 2017 65 prosent, i 2016 61 prosent og i 2015 60 prosent.

Jordell trekker fram at ved utdanningene for trinn 1-7-lærere i Nord-Norge hadde man i år mindre andel kvalifiserte førstevalgsøkere enn landsgjennomsnittet.

Ved utdanningen i Tromsø lå tallet på 61 prosent, altså omtrent som landssnittet, men for Alta, Bodø og Nesna er prosenttallene henholdsvis 38, 49 og 41.

Jordell trekker så fram at for 2016 var det så liten søkning at det bare gir mening å oppgi tallet for Tromsø, det var 60 prosent, altså som i år, og nær landgjennomsnittet.

For 2015 er det mulig å oppgi tall for alle fire lærestedene: Tromsø 62 prosent, Alta 41 prosent, Bodø 51 prosent og Nesna 41 prosent.

— Forbausende likt før og etter 4-krav og støttetiltak

— Alle fire steder var det altså slik at i 2015, før de økonomiske støttetiltakene ble satt i verk og et år da heller ikke 4-kravet i matte var innført, hadde man relativt få kvalifiserte førstevalgsøkere, bemerker Jordell og han fortsetter:

— Egentlig er tallene forbausende like, og er antagelig uttrykk for at søkere til studiesteder i Nord-Norge er svakere enn andre søkere, uansett krav og støttetiltak. Eller kanskje kunne man si at de er mer optimistiske enn de som søker studiesteder i sør? Men dette må eventuelt dobbeltsjekkes ved å gå lenger bakover i tid.

Tromsø mer pop enn Bodø?

Jordell har også sjekket om 1-7-studiene i Tromsø kommer bedre ut enn studiene i Bodø på det såkalte studentbarometeret, der studenter vurderer tilbudene. Men slik er det ikke - snarere er det omvendt: Bodø har bedre tilbakemeldinger.

Dermed gjenstår to mulige del-forklaringer, sier han:

— Det er mulig Tromsø får bedre tilstrømning på grunn av de særskilte økonomiske fordelene for lærere i Nord-Troms og Finnmark. Men den mest sannsynlige forklaringen er at studenter anser Tromsø som et mer tiltrekkende studiested enn Bodø. Det er viktig å huske at søkere til høyere utdanning ikke bare er søkere, men også er personer i en alder da man ofte ser seg om etter fremtidig partner eller ektefelle. Langt på vei er det da slik at jo større et sted er, jo bedre er tilbudet. Men det kan også bli for stort - det er et ankepunkt en del studenter har mot Blindern på Universitet i Oslo.

Les også:

• Isaksen bør ta bort 4-krav og fylle opp studieplassene
• Ettertanker om statsråden, spinndoktorene og opptaket