Ny rapport
Lærerutdanning: Usikkerhet rundt nytten av bachelor- og masteroppgavene
Forsker Marte Lorentzen har undersøkt hvorvidt det gjøres nok for å utnytte oppgavene som lærerstudentene skriver.
En gruppe forskere ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet har lansert en rapport om bachelor- og masteroppgavene i lærerutdanningene på oppdrag fra Faglig råd for Lærerutdanning.
Den konkluderer blant annet med at det ofte er uklart hvilken funksjon oppgavene skal ha som ledd i studentenes utdanning eller i arbeidslivet.
— Uklart
Postdoktor ved OsloMet, Marte Lorentzen, forteller til Khrono at et av funnene i studien er at det i varierende grad er tenkt formålet med oppgaven og hva den skal brukes til.
— Hvem skrives oppgavene for? spør Lorentzen:
— Oppgavene skal jo helst være relevante, men hvem de skal være relevante for, er ofte uklart. Skal de være relevante for skolen? Eller for utdanningen? Disse spørsmålene er viktige å ta tak i, både i selve utdanningen, men også i praksisfeltene. Generelt sett er vi usikre på hvor godt oppgavene treffer.
Rapporten er basert på en spørreundersøkelse til alle landets lærerutdanninger, samt intervjuer med studenter, veiledere og fagansatte i utdanningene, studieledere og lærere og barnehagelærere.
Innhenter egne data
Ifølge Marte Lorentzen er det tidligere verken forsket på hvordan lærerstudentene jobber med disse oppgavene, eller hvordan de brukes.
I arbeidet med rapporten kom det blant annet fram at de fleste studenter innhenter egne data til oppgavene, noe som fører til at lærere og barnehagelærere må bruke mye tid på å bistå studentene med datainnsamling i praksisperiodene, samt til å stille opp på intervjuer.
— I mange utdanninger kan praksisfeltet melde inn temaer og problemstillinger de ønsker undersøkt av studentene, men ut over dette fant vi generelt få eksempler på involvering av praksisfeltet underveis og etter oppgavearbeidet, uttaler Lorentzen i en pressemelding fra OsloMet.
Veilederkompetanse
Overfor Khrono utdyper postdoktoren at det samtidig er sjelden at funnene i oppgavene som blir skrevet blir meldt tilbake til praksisfeltene.
— Det er nesten ingen som har rutiner for dette, sier Lorentzen.
— Det er også utfordringer knyttet til hvordan dette skal foregå, og ikke minst når det skal foregå. Det er rett og slett påfallende få som har rutiner rundt dette, fortsetter hun.
Et annet sentralt tema i kartleggingen gjaldt veiledningen av studentene.
— Kartleggingen viser at det er behov for å styrke veilederkompetansen i lærerutdanningene, fastslår Lorentzen, som avslutningsvis legger til at sterkere koblinger mellom eksisterende forskningsprosjekter og studentenes oppgaver vil kunne gi gevinster for både studentene, utdanningene og praksisfeltet.
— Det finnes noen få pilotprosjekter som toucher innom dette, men generelt sett ser vi lite til det.