Mer praksis kan bli vinn-vinn

Publisert
Høgskulen på Vestlandet har en av landets største lærerutdanninger. Foto: Brage Lie Jor

Høgskulen på Vestlandet har en av landets største lærerutdanninger. Foto: Brage Lie Jor

Lærerutdanning. En bør vurdere å utvide praksisen på lærerstudiet med 30 dager. Det trenger ikke å koste så mye mer ressurser enn det gjør i dag, skriver Bodil Kjesbo Risøy ved lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet.

Den internasjonale ekspertgruppen som følger de nye grunnskolelærerutdanningene, anbefaler at studentene i grunnskolelærerutdanningene bør ha tretti dager mer praksis i siste delen av studiet. Det betyr at vi må utvide praksisstudiet til 140 dager. Slike ord er som musikk i mine ører.

Medlemmene i ekspertgruppen innser selv at å utvide antall praksisdager blir dyrt. Statsråd Iselin Nybø har også bekreftet at dette blir for kostbart å gjennomføre. Jeg tenker likevel at dette forslaget er verdt å spinne videre på.

Skolen får på den måten lærerkrefter frigjort til å kunne gjøre andre oppgaver og eventuelt avspaseringstid for veiledning.
Bodil Kjesbo Risøy
Programansvarlig, Lærerutdanningen, Høgskulen på Vestlandet

Praksisstudiet er kostbart ettersom studentene har krav på veiledning og vurdering i praksisdagene. Men trenger 30 dager ekstra praksisopplæring i slutten av studiet å være veiledet og vurdert på samme måte som i starten av studiet? Jeg tenker vi her kan ha en mulighet hvor studentenes praksisstudium både kan heve kvaliteten på studiet ytterligere og at vi skaper en vinn-vinn situasjon for praksisskolene og utdanningsinstitusjonene.

Jeg ser for meg at vi sammen, i tett dialog med UH-institusjonene og grunnskolene, kan finne gode løsninger for hvordan grunnskolene kan ta imot studenter i løpet av siste delen av studiet, på andre vilkår enn ordinær praksis tidligere i løpet.

Studentene har i løpet av de fire første årene fått grundig opplæring av praksislærer med før- og etterveiledning i forbindelse med undervisningsøkter. De har også blitt vurdert hvert semester. Det studentene trenger i denne praksisperioden, er å få øve seg på å stå alene i alle rollene en lærer har, og få mulighet til å reflektere over hvordan de selv opplever seg som lærer. De skal finne læreren i seg selv, og dette blir da en gylden mulighet til ved å få mer praksis i slutten av studietiden.

De har behov for å ha praksislærere rundt seg som kan bidra i diskusjoner og veiledning, men jeg mener de ikke har behov for samme veiledning og evaluering som tidligere i studieløpet. Jeg ser for meg at denne praksisperioden kan sammenlignes med en form for turnusperiode, hvor studenter kan inngå i et lærerteam og kan overta oppgavene som en av lærerne i teamet vanligvis har.

Et eksempel kan være at en student kan overta ansvaret for noen av fagene eller en gruppe elever i noen uker. På den måten kan studenten frigjøre en lærer for noe undervisning, samtidig som lærerne i teamet må bidra i veiledning til studenten etter behov. Ikke minst kan de også bidra med samtaler hvor studenten får reflektere over seg selv som lærer i møte med alle rollene, både undervisning, planlegging, oppfølging og skoleutvikling.

På denne måten kan en student, som er nesten ferdig utdannet, overta en lærers arbeid, altså frigjøre en lærer i noen uker, men samtidig få viktig oppfølging fra skolens personale. Skolen får på den måten lærerkrefter frigjort til å kunne gjøre andre oppgaver og eventuelt avspaseringstid for veiledning. Min erfaring er at lærere etterlyser tid til både faglig fornying, tid til deltakelse i utviklingsarbeid og tid til ekstra oppfølging av elever. Kanskje vi på denne måten også kan få praksislærere med i veiledning av studentenes masteroppgaver, slik også ekspertgruppen foreslår? Med litt ekstra tid til rådighet, vil det kanskje bli lettere for praksislære å bidra i veiledning.

Jeg tror det er mulig å gjennomføre utvidelse av studentenes praksisstudier ved at vi går i dialog om hvordan vi kan skape en vinn-vinn situasjon for alle parter. Dette kan være et viktig løft for ytterligere styrking av grunnskolelærerutdanningene.

Jeg ønsker velkommen et pilotprosjekt hvor vi kan prøve ut denne typen praksis

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Film. Regissør Håvard Bustnes sitt prosjekt ser ut til å være å fortelle om den politiske utviklingen i Hellas, men også å åpne opp nordmenns forestilling om et land vi først og fremst kjenner gjennom strender, ouzo og fetaost.

Lik rett. Vi vil aldri la vårt universitet bli Trumpifisert, skriver studentlisteleder Maren Bakkevoll som svar til at studentleder på Facebook applauderte Trumps oppfordring om å slutte å kvotere for mangfold ved amerikanske universiteter.