Høgskulen på Vestlandet har en av landets største lærerutdanninger. Foto: Brage Lie Jor
Høgskulen på Vestlandet har en av landets største lærerutdanninger. Foto: Brage Lie Jor

Mer praksis kan bli vinn-vinn

Lærerutdanning. En bør vurdere å utvide praksisen på lærerstudiet med 30 dager. Det trenger ikke å koste så mye mer ressurser enn det gjør i dag, skriver Bodil Kjesbo Risøy ved lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet.

Publisert

Den internasjonale ekspertgruppen som følger de nye grunnskolelærerutdanningene, anbefaler at studentene i grunnskolelærerutdanningene bør ha tretti dager mer praksis i siste delen av studiet. Det betyr at vi må utvide praksisstudiet til 140 dager. Slike ord er som musikk i mine ører.

Medlemmene i ekspertgruppen innser selv at å utvide antall praksisdager blir dyrt. Statsråd Iselin Nybø har også bekreftet at dette blir for kostbart å gjennomføre. Jeg tenker likevel at dette forslaget er verdt å spinne videre på.

Skolen får på den måten lærerkrefter frigjort til å kunne gjøre andre oppgaver og eventuelt avspaseringstid for veiledning.
Bodil Kjesbo Risøy
Programansvarlig, Lærerutdanningen, Høgskulen på Vestlandet

Praksisstudiet er kostbart ettersom studentene har krav på veiledning og vurdering i praksisdagene. Men trenger 30 dager ekstra praksisopplæring i slutten av studiet å være veiledet og vurdert på samme måte som i starten av studiet? Jeg tenker vi her kan ha en mulighet hvor studentenes praksisstudium både kan heve kvaliteten på studiet ytterligere og at vi skaper en vinn-vinn situasjon for praksisskolene og utdanningsinstitusjonene.

Jeg ser for meg at vi sammen, i tett dialog med UH-institusjonene og grunnskolene, kan finne gode løsninger for hvordan grunnskolene kan ta imot studenter i løpet av siste delen av studiet, på andre vilkår enn ordinær praksis tidligere i løpet.

Studentene har i løpet av de fire første årene fått grundig opplæring av praksislærer med før- og etterveiledning i forbindelse med undervisningsøkter. De har også blitt vurdert hvert semester. Det studentene trenger i denne praksisperioden, er å få øve seg på å stå alene i alle rollene en lærer har, og få mulighet til å reflektere over hvordan de selv opplever seg som lærer. De skal finne læreren i seg selv, og dette blir da en gylden mulighet til ved å få mer praksis i slutten av studietiden.

De har behov for å ha praksislærere rundt seg som kan bidra i diskusjoner og veiledning, men jeg mener de ikke har behov for samme veiledning og evaluering som tidligere i studieløpet. Jeg ser for meg at denne praksisperioden kan sammenlignes med en form for turnusperiode, hvor studenter kan inngå i et lærerteam og kan overta oppgavene som en av lærerne i teamet vanligvis har.

Et eksempel kan være at en student kan overta ansvaret for noen av fagene eller en gruppe elever i noen uker. På den måten kan studenten frigjøre en lærer for noe undervisning, samtidig som lærerne i teamet må bidra i veiledning til studenten etter behov. Ikke minst kan de også bidra med samtaler hvor studenten får reflektere over seg selv som lærer i møte med alle rollene, både undervisning, planlegging, oppfølging og skoleutvikling.

På denne måten kan en student, som er nesten ferdig utdannet, overta en lærers arbeid, altså frigjøre en lærer i noen uker, men samtidig få viktig oppfølging fra skolens personale. Skolen får på den måten lærerkrefter frigjort til å kunne gjøre andre oppgaver og eventuelt avspaseringstid for veiledning. Min erfaring er at lærere etterlyser tid til både faglig fornying, tid til deltakelse i utviklingsarbeid og tid til ekstra oppfølging av elever. Kanskje vi på denne måten også kan få praksislærere med i veiledning av studentenes masteroppgaver, slik også ekspertgruppen foreslår? Med litt ekstra tid til rådighet, vil det kanskje bli lettere for praksislære å bidra i veiledning.

Jeg tror det er mulig å gjennomføre utvidelse av studentenes praksisstudier ved at vi går i dialog om hvordan vi kan skape en vinn-vinn situasjon for alle parter. Dette kan være et viktig løft for ytterligere styrking av grunnskolelærerutdanningene.

Jeg ønsker velkommen et pilotprosjekt hvor vi kan prøve ut denne typen praksis