Fadderkickoff før studiestart for lærerstudenter på OsloMet i 2014. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Fadderkickoff før studiestart for lærerstudenter på OsloMet i 2014. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Fem tiltak for å rekruttere flere lærere

Læreropptak. Vi har ingen tid å miste. Allerede høsten 2021 kan det bli ekstra vanskelig å rekruttere nok kvalifiserte lærere til hele landet, skriver dekan på OsloMet, Sarah J. Paulson.

Publisert

I disse dager tenker mange unge på hvilken høyere utdanning de skal velge innen søknadsfristen 15. april. Hvordan skal vi få flere av disse til å velge en meningsfull og variert karriere som lærer?

Mangelen på grunnskolelærere vil, som kjent, tilta i årene som kommer. Tall fra SSB viser et beregnet underskudd på 2.600 grunnskolelærere i 2040. Kunnskapsdepartementet forventer at dette tallet vil bli noe høyere på grunn av lærernormen. I tillegg vil ytterst få nye lærere bli ferdigutdannet i 2021 fordi lærerutdanningen er utvidet fra fire til fem år.

Min oppfordring til politikerne er at de holder en armlengdes avstand, og gir lærere mer handlingsrom.
Sarah J. Paulson
Dekan ved OsloMet

Nylig ble det klart at OsloMet får midler for å forske på hvorfor så få menn vil bli lærere. Dette er en del av Regjeringens tiltakspakke for å rekruttere flere lærere. Det er bra at Jan Tore Sanner og Iselin Nybø tar lærermangelen på alvor, og ser behovet for å følge opp med politiske vedtak. Alle de foreslåtte tiltakene er gode, men vi må gjøre enda mer for å unngå at barna og ungdommene våre står uten kvalifiserte lærere i årene som kommer.

Her er fem grep vi kan ta, for å rekruttere flere til læreryrket:

1. Fremsnakk læreryrket

Vi trenger en åpen debatt om skolen. Samtidig må vi bli flinkere til å trekke frem de gode eksemplene og de gode historiene. Det er veldig mange flinke lærere der ute som fortjener anerkjennelse for den jobben de gjør for barna og ungdommene våre. Å fremheve hvor viktig, meningsfullt og variert læreryrket er, vil bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt. Vi bør også begynne å snakke mer om at lærere faktisk er klasseromsledere, og at det å være lærer er en lederjobb. Her må vi alle sammen trå til på en dugnad.

2. Tillit og handlingsrom

Politikere legger føringer for hva lærere kan, og skal gjøre. Mange av disse føringene er på sin plass, mens andre kan virke demotiverende for engasjerte og fagsterke lærere. Min oppfordring til politikerne er derfor at de holder en armlengdes avstand, og gir lærere mer handlingsrom. Et skritt på veien er arbeidet med de nye læreplanene som pågår nå. Her er det viktig at vi sikrer en god balanse mellom læreres handlingsrom og styring av innhold.

3. Mer tid til elevene

Vi må gjøre noe med lærernes hverdag for å rekruttere flere til yrket og beholde flere lærere. Gjennom mange år har eksperter og politikere tatt til orde for å få flere yrkesgrupper som jobber med barn og unge, inn i skolen – både for å bygge et lag rundt eleven og for å avlaste lærerne. En forskningsoppsummering fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet viser at bruk av flere yrkesgrupper i skolen virker positivt på lærernes motivasjon, mestring og praksis.

Vi må få til et enda bedre samarbeid mellom yrkesgrupper som lærere, barnevernspedagoger, sosionomer og helsesykepleiere (tidligere helsesøstre) i skolen. OsloMet er godt i gang med et tverrfaglig prosjekt for å styrke studentenes evne til å jobbe sammen til beste for barn og unge. Å bygge et lag rundt eleven er et eget punkt i den nye regjeringsplattformen. Det er positivt. Nå håper jeg det fører med seg flere ressurser til dette i skolen.

4. Sabbatsordning

Læreryrket er givende. Samtidig krever det mye av den enkelte å holde seg faglig oppdatert ved siden av full jobb. For å sikre at lærere får tid og rom til å oppdatere kompetansen sin underveis i karrieren, foreslår jeg en sabbatsordning. Her kan man for eksempel gi lærere muligheten til å søke om et halvt år eller et år til faglig oppdatering en eller flere ganger i løpet av yrkeslivet. En slik åpning for faglig påfyll kan motivere flere til å bli lærere, hindre at lærere går over i andre yrker, og bidra til å holde lærere lenger i jobb.

5. Se nærmere på opptakskravene

I dag har vi et krav om fire i matte for å bli lærerstudent. Vi er nødt til å stille krav til søkerne, samtidig må vi få flere motiverte studenter inn på lærerutdanningene. Bente Abrahamsen ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet har undersøkt hvorfor det er så mange menn som faller fra kvinnedominerte studier som lærerutdanningen. Hennes analyser viser at mannlige studenter som oftest fullfører et kvinnedominert studium, har lave karakterer, men sterk faglig interesse. Spørsmålet er dermed om et mer generelt karakterkrav kan være en løsning? Her trenger vi mer forskning for å kunne vurdere hva som er de beste opptakskravene.

Vi har ingen tid å miste. Allerede høsten 2021 kan det bli ekstra vanskelig å rekruttere nok kvalifiserte lærere til hele landet.