null Foto: Benjamin A. Ward/HiOA
null Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

Bekymret for rekruttering til læreryrket

En gruppe forskere følger lærerstudenter over flere år. De er bekymret for rekruttering, særlig av menn, men også bekymret for frafallet i løpet av studiene.

Publisert   Sist oppdatert

Følgegruppen for lærerutdanningen ble nedsatt i 2010. De skal følge utdanningens utvikling etter innføringen av den nye utdanningen for grunnskolelærere (GLU). Våren 2014 vil det første kullet fra den nye lærerutdanningen bli uteksaminert. 

Gruppen har tidligere lagt fram tre rapporter, onsdag 19. mars 2014 ble den fjerde rapporten publisert.

Gruppen er i sin siste rapport særlig bekymret for rekrutteringen til læreryrket, de ser uheldige tendenser på frafall, og de anbefaler en gjennomgang av karaktergiviningen på studiene.

Mindre økning enn andre studier

Økningen i andelen primærsøkere til høyere utdanning fra 2010-2013 er på ca. 13 prosent.  Grunnskolelærerutdanningene har hatt en økning i samme periode på ca. 9 prosent.

— Til tross for  GNIST-kampanje og økt profilering har utdanningene ikke klart å ta sin del av kaken blant nye søkere i denne perioden. Ved de siste to opptakene har vi likevel sett en økning i antall studenter som har startet på GLU. Og nasjonalt sett har lærestedene klart å fylle opp de planlagte studieplassene i 2013, skriver følgegruppen, og legger til:

— På den andre siden ser det ikke ut til at reformen har en effekt på gjennomstrømningene i  utdanningene. Frafallet er høyt. Følgegruppen er derfor fremdeles veldig bekymret for  rekrutteringen av nye lærere. Dette gjelder særlig rekrutteringen av menn, og til utdanningen for grunnskolelærere for 1-7. trinn (GLU 1-7). 

Følgegruppen skriver at de ser behov for nye, målrettede tiltak, særlig i Nord-Norge, for å unngå en stor  underdekning av lærere i perioden fram mot 2030.

Problematisk frafall

Gruppen har fulgt lærerstudenter som starter opp i 2010, men også analysert tall for senere kull innen utdanningen.

Våren 2014 vil det første kullet med GLU-studenter bli uteksaminert. Ca. 70 prosent av studentene fra dette kullet lå etter 4. semester i rute til å fullføre studiet på normert tid.

Men følgegruppen påpeker at frafallstallene ikke er så enkle å tolke. Flere studenter velger andre institusjoner for å fortsette sine studier, de sikter seg inn mot master eller de velgers eg andre fagområder. Denne type frafall blir ikke fanget opp i tallmaterialet man får fram.

Mange forklaringer

De har eksempelvis fra lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fått følgende forklaring på deres frafall:

HiOA rapporterer på sin side at flere GLU-studenter fikk utskrevet vitnemål etter 3. studieår  fordi de hadde fått godkjent tidligere utdanning som en del av GLU, samtidig som at flere studenter også valgte å fullføre 4. året på et utdanningssted som lå nærmere hjemstedet sitt. 

Tall fra DBH viste at 13 studenter ved HiOA fikk GLU-vitnemål våren 2013, og at til  sammen 47 studenter fra 2010-kullet sto registrert med fullført GLU etter 6. semester i utdanningsløpet. Inntrykket fra HiOA var at veldig få av studentene avbrøt utdanningen etter 3. studieår, men at blant annet masteropptak, fullført utdanning eller overflytting til andre institusjoner medførte at en god del av GLU-studentene ble registrert som «sluttet» etter 3. studieår.

Frafallstallene på GLU etter 3. studieår som Følgegruppen har fått tilsendt fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), fanger ikke opp de momentene som institusjonene viser til. Det betyr at det er såpass mange feilkilder i dette datamaterialet at tallene ikke vil gi et godt bilde på gjennomstrømmingen blant 2010-kullet etter 3. studieår.

Gruppa skriver at det derfor vil være mer hensiktsmessig å vente med å gjengi tall for gjennomstrømning på GLU for kull 2010 til de får tall for fullføring på normert tid sammen med en oversikt på hvor mange som har startet på et masterløp. Disse tallene vil foreligge høsten 2014. 

Karakterer for lærerstudenter

Karakterstatistikken Følgegruppen presenterer  viser at GLU-studentene oppnår noe bedre karakterer enn studenter tatt opp på andre profesjonsutdanninger som sykepleie-, barnehagelærer- og ingeniørstudenter. 

Lærerutdanningene er også de eneste av disse profesjonsutdanningene som har opptakskrav. Gruppa skriver at de samtidig fremdeles seren stor variasjon i karaktergivingen på tvers fagene (PEL, norsk og matematikk) og på tvers av lærestedene.

Følgegruppen anbefaler økt bruk av ekstern sensur for å kvalitetssikre karaktergivingen på tvers av institusjonene. De mener også at forskjellene i karaktersetting viser et behov for tydeligere mål for lærerutdanninger, en gjennomgang av vurderingsformer og flere nasjonale møtesteder for de fagene som har størst variasjon i karaktersetting.

Hele fjerde rapport fra Følgegruppen for lærerutdanningen kan de lese her.