En advarsel mot studier av lærertetthet

Publisert - Sist oppdatert
Illustrasjonsfoto fra Sommerskolen i Oslo.

Illustrasjonsfoto fra Sommerskolen i Oslo.

Lærernorm. I lærernorm-stridens hete må man ikke la seg forlede av unyanserte sammenfatninger av forskning, eller enkeltstudier med snodig fokus, skriver professor Karl Øyvind Jordell.

I tilknytning til debatten om lærernormen – som er et dårlig tiltak fordi den vil trekke lærere bort fra utkant-Norge og gå utover elevene der, jfr tidligere innlegg fra meg i Khrono – viser særlig motstandere av normen til oversiktsstudier av lærertetthet, hvor det jevnlig hevdes at flere lærere ikke har betydning for resultater i skolen. Men her bør motstanderne dempe seg: sammenfatning av slike studier kan skjule store svakheter i enkeltstudier, slik at sammenfatningen blir villedende. Studiene omfatter både hummer og kanari; til tider også skitt i tillegg til kanel.

Et hovedproblem er at visse typer resultater betones, på bekostning av andre. Et eksempel er en ny studie fra SSB, blant annet omtalt i Klassekampen for 12.12., hvor man har målt sammenhengen mellom klassestørrelse og blant annet inntekt i voksen alder. Vel, høy individuell inntekt er knapt noe hovedmål for norsk skole.

Når forskningsresultatene i beste fall er uklare, og noen resultater er tvilsomme, kan det ha noe for seg å lytte til lærerne.
Karl Øyvind Jordell
Professor, UiO

Et annet problem er hvor stor endring i lærertetthet man har målt. I en evalueringsrapport, også fra SSB (kort omtalt i Klassekampen 13.12.), peker forskerne på en mulig årsak til hvorfor man ikke har funnet effekter av 600 ekstra lærerstillinger ved 166 ungdomsskoler: «… de ekstra ressursene er smurt tynt utover» (s 39); «omtrent halvparten av rektorene mener en endring fra ca 21 til ca 19 elever er for liten til å gi økte prestasjoner» (s 58). Hva kan en slik endring innebære?

Ofte vil en del av en skoletime bestå i at læreren underviser samlet klasse. Da har det ingen betydning om hun har 21 eller 19 tilhørere. Men kanskje i opp mot 30 min vil undervisningen være organisert som gruppearbeid eller individuelt arbeid. Da betyr klassestørrelse noe. Med 21 elever har hun 1,43 minutter pr elev, med 19 elever har hun 1,58 minutter, skilnaden på 0,15 min er lik 9 sekunder. Hvis man har et fag fem i skoletimer i uka, vil altså hver elev få 45 sekunder mer oppmerksomhet pr uke. Da er det kanskje ikke så rart at man ikke fant økt læringsutbytte?

Forskerne modererer seg noe (s 60): «… lærernes opplevelse av satsingen [kan] likevel være av betydning […] f eks for sykefravær, rekruttering og hvorvidt lærerne blir i jobben». Alt dette er av betydning når vi nå har økende lærermangel. Men: «En analyse av slike forhold ligger utenfor denne evalueringen.» Det var jo leit.

Dette siste er nemlig et eksempel på en tredje type problem: de fleste studier fokuserer på elevene; få omhandler virkninger på lærerne, for eksempel om man blir i jobben. Følgende er neppe forsket på: Hvis en lærer år ut og år inn går hjem fra skolen med en følelse av ikke å ha nådd fram til alle elever som kunne trenge det, denne dagen heller, vil vedkommende tendere mot å slutte, eller pensjonere seg tidlig. Med mindre klasser ville denne følelsen dempes, og hun ville kunne ønske å jobbe lenger. Dermed ville avkastningen av hennes lærerutdanning øke. Det ville både hun, samfunnet, og ikke minst elevene tjene på.

I sum: I lærernorm-stridens hete må man ikke la seg forlede av unyanserte sammenfatninger av forskning, eller enkeltstudier med snodig fokus. Noen studier måler noe som ikke er så sentralt i norsk skole; andre studier måler skilnader i lærertetthet som ikke med rimelighet kan ventes å ha betydning; visse typer effekter måles aldri. Når forskningsresultatene i beste fall er uklare, og noen resultater er tvilsomme, kan det ha noe for seg å lytte til lærerne. Men man kan ikke uten videre gjøre som lærerne ønsker. Selv om kongeriket skulle ha penger nok, har vi ikke lærere nok til å innføre lærernormen.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Kunstfag. 25 års arbeid for å bygge et helhetlig kunstfaglig fagmiljø står i fare for i stor grad å nulles ut, skriver ansatte, studenter og medlemmer av fakultetsstyret ved kunstfakultetet på UiT.