Reagerer kraftig på at karakter fra deleksamen i matte skal telle

Hedda Eia Vestad, Sunniva Braaten og Iselin Dagsdotter Sæterdal er alle tre studentledere på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Nå har de samlet seg i kampen mot at deleksamen i matematikk for lærerstudenter skal bli tellende på vitnemålet.

— Vi reagerer på mange ting i denne saken, starter Sunniva Braaten. Hun er leder for Studentparlamentet på HiOA, men også lærerstudent.

— Dette vedtaket kommer for det første etter at semesteret har startet. Studentene som går på trinn 5-10 skal ha sin eksamen allerede nå i høst. Det står ingenting studieprogram og emneplaner om at faget skal være tellende. Nevnte programmer og planer er høgskolens kontrakter med studentene. Vi skjønner ikke at det kan være lovlig det departementet nå prøver på, fortsetter Braaten.

Opptatt av rettssikkerhet

Hedda Eia Vestad er landsstyrerepresentant for Pedagogstudentene ved HiOA trekker også fram at de mener sammenhengen mellom læringsmål, undervisning og vurdering er for dårlig når eksamen kommer inn i allerede igangsatte studieløp.

— Det som blir testet er uansett en del av kompetansen en student skal vise gjennom andre eksamener i studiet, men gjerne senere i studieløpet. Ved å gripe inn i institusjonenes planer for studiet på denne måten vises det en mistillit til institusjonenes evne til å utdanne, sier Vestad. 

Iselin Dagsdotter Sæterdal leder studentenes fakultetsråd på lærerutdanningen og hun slutter seg til det de to andre har sagt og legger til:

— Regjeringen og NOKUT er opptatt av kvalitet. Det er ikke mye kvalitet ved det hastverksarbeidet de her har utført, understreker Sæterdal.

Våre studentrepresentanter forteller også at det har vært utydelig kommunikasjon rundt opplegg for klageadgang og kontemulighetene for de som stryker.

Selv om departementet forsikrer at dette skal bli ivaretatt, mener de uklarheten rundt dette understreker hastverket departementet har hatt i denne saken.

— Få bedre ekstern sensur

Braaten trekker også fram at denne deleksamen jo ikke er et fag som er integrert i undervisning og studieløpet, men er en eksamen som kommer inn litt fra sidelinjen.

— Det er en deleksamen som testet lærerstudentenes kunnskaper i en liten del av matematikkfaget. At denne testen nå plutselig skal kunne skape så mye trøbbel for lærerstudentene synes vi er veldig spesielt.

— Men det var åpenbart at mange lærerstudenter ikke nok denne deleksamen alvorlig når resultatet ble oppført på vitnemålet, og ikke var tellende. Det er vel derfor forslaget om å gjøre karakteren tellende har kommet?

Vestad griper fatt i ballen:

— Deleksamen i dette faget  er fremdeles i pilot. Etter vår mening synes vi pilotprosjekt derfor bør evalueres bedre og ikke videreføres. Det vil være et mye bedre tiltak for å øke kvaliteten å sikre et bedre system for ekstern sensur av eksamen, sier hun.

— Ikke ideelt med så sen beskjed

Statssekretær Bjørn Haugstad, starter med en innrømmelse.

— Det er helt klart at vi ideelt sett skulle ha kommet med dette før semesteret startet. Likevel er det sånn at det alt det vi gjør i forhold til denne deleksamen er klart innenfor rammen av det vi kan gjøre, sier Haugstad.

Han forstår at studentene likevel ikke er fornøyd med sen informasjon, men trekker fram årsaken til at man velger å gjøre deleksamen tellende.

— Vi fikk en klar og entydig rapport fra NOKUT. Den viser tydelige forskjeller på nivåene landet rundt, den viser at studenter som hadde fire fra videregående da de begynte også gjør det best på denne eksamen, og dermed støtter opp under vårt eget 4-krav. I tillegg er rapporten også tydelig på at siden denne eksamen ikke er tellende var det mange studenter som ikke tok eksamen seriøst nok, forklarer Haugstad.

Det blir konting

Han er opptatt av at prosjektet med deleksamen er en pilot, men for at resultatene skal ha en verdi er man nødt til at studentene tar denne eksamen like seriøst som alle sine andre eksamener.

— Samtidig er det jo også sånn at når vi krever av studentene at de skal ta en eksamen og gjøre en innsats, er det bra om de også får uttelling for den innsats de gjør.

— Våre studentledere er bekymret for konting og klagerett?

— Det er det ingen grunn til å være. Det blir helt normale rutiner for klagemuligheter. Og stryker man, altså får karakteren F, da får man anledning til å ta eksamen om igjen. For høstens studenter kommer den muligheten til sommeren igjen, for vårens studenter blir det neste høst, helt i tråd med normale regler rundt eksamen og konting, sier Haugstad.

— Noen av studentledere vi snakket med synes dere burde avslutte arbeidet med denne piloten, og heller sørge for bedre ekstern sensur på hovedeksamen?

— Denne nasjonale deleksamen avdekket helt klart behovet for bedre rutiner rundt eksamen og avstemming av sensuren landet rundt. Sånn sett spiller den nasjonal deleksamen bare sammen med resten av det arbeidet som gjøres på institusjonene.

Felles nasjonal hovedeksamen?

— I stedet for en deleksamen, der bare litt av pensum er trukket ut, kunne man heller se for seg en felles nasjonal eksamen i faget matematikk?

— Hvis institusjonene på egenhånd kom fram til at det kunne være en god ide, ville det ikke være oss i mot. Det er imidlertid viktig at hver enkelt institusjon har råderett over sine studieopplegg, så det er ikke noe vi vil tre ned over hodene på dem, sier Haugstad, men han bemerker likevel:

— Lærere som skal undervise i matematikk henholdsvis i Hammerfest og Hamar skal lære bort nøyaktig de samme tingene. Det kunne jo til og med hende at det var litt penger å s are på en slik løsning med tanke på de ressurser som brukes på å utvikle lokale eksamener mv, legger Haugstad til, men han skynder seg å presisere:

— Et slikt forslag må altså komme fra institusjonene selv.

Vender tommel ned for nasjonal deleksamen

Det er ikke bare studentledere som er skeptiske til deleksamen. Det gjelder også ansatte på lærerutdanningen. I våres spurte Forskerforbundet har  spurt 322 medlemmer på landets 18 studiesteder med lærerutdanning om ulike sider av lærerutdanningen.

Bare 30 prosent av Forskerforbundets medlemmer på landets lærerutdanninger støtter opp under nasjonale deleksamener. De er heller ikke spesielt glad i 4-kravet i matematikk.

Medlemmene er spurt om muligheter for faglig utvikling og om de ønsker å jobbe seg opp mot førstekompetanse. De er spurt om undervisning og tid til oppfølging av studenter, erfaringer med fusjonsprosesser, men også deleksamen i matematikk og det nylig innførte 4-kravet.

Se også: Hele undersøkelsen til Forskerforbundet

Sier nei til 4-krav

Undersøkelsen viser at Forskerforbundets medlemmer er klare i sin dom, både over 4-krav i matematikk for lærerstudenter, men også nasjonal deleksamen i samme fag.

Bare 30 prosent av medlemmene synes det er faglig utviklende å ha nasjonal deleksamen i matematikk.

På påstanden «Opptakskrav om karakter 4 i matematikk vil bidra til å heve kvaliteten på de ferdigutdannede lærerne» svarer over 50 prosent at de er ganske eller helt uenig i påstanden. En av fire medlemmer av Forskerforbundet blant landets lærerutdannere er helt uenig i påstanden, mens 30 prosent er ganske uenig. 

Bare drøye 1 av 10, eller 12,2 prosent sier seg helt enig i påstanden.

Ser liten faglig verdi

Færre enn 1 av 10 av Forskerforbundets medlemmer blant landets lærerutdannere svarer helt enig på påstanden: Nasjonale eksamener i skolefag vil bidra til å heve kvaliteten på de ferdigutdannede lærerne. Totalt er bare 1 av 3 lærermedlemmer ganske enig eller helt enig påstanden.

54 prosent er ganske uenig eller helt uenig i påstanden, mens nesten 17 prosent svarer at de ikke har noen formening om påstanden.

I det åpne feltet for kommentarer benyttet mange anledningen til å kritisere kravet om karakteren 4 i matematikk, særlig for lærerstudenter på GLU 5–10 som ikke skal undervise i matematikk eller naturfag.