Et feilgrep med ny lærerutdanning

Diskusjonen om hva læring er og hvordan læring skjer, er viktig. Schultz Jørgensen beskriver tre nødvendige kompetanser i vårt åpne vitensamfunn; faglig kompetanse, forandringskompetanse og sosial kompetanse. (Scharff i Psykologisk Pædagogisk Rådgivning nr 3, 2003).  

Skolens hverdag har de seinere årene vært preget av et stadig sterkere kvantitativt  syn på kunnskap.  Målet er kompetansemålene og kunnskapen formidles av lærerne.

Den kompetansen som anses som betydningsfull er den kunnskapen som kan måles og telles. Forandringskompetanse og sosial kompetanse vektlegges svært lite.

For at elevene skal oppnå stadig høyere kunnskapsmål (faglig kompetanse) i de «viktige fagene» – realfagene,  fokuseres det stadig sterkere på at lærerne må ha høyere kunnskap i de samme fagene. Ideene er at desto høyere kunnskap lærerne har i matematikk og andre realfag – desto mer lærer elevene.  

Dette læringssynet som nå så sterkt preger skolesystemet tar utgangspunkt i et svært snevert læringssyn der elevene betraktes som «åpne krukker» som det kan fylles kunnskap i.  Lærerne må ha nok kunnskap å fylle med.

Det alvorlige er at dette lærings- og kunnskapssynet ser helt bort fra at elevene  må være fysisk og psykisk i stand til å motta den kunnskapen lærerne vil overføre. Det rådende kunnskapssynet ser også i vesentlig grad bort fra mangfoldet i elevgruppa.  

Folkehelseinstituttet  viser til at 15-20 prosent av elevgruppa har psykiske plager , 8 prosent har alvorligere psykiske lidelser (diagnoser), hvert åttende barn ( 3-4 i hver klasse) lever i en familiesituasjon som preges sterkt av psykiske lidelser og/eller rusmisbruk hos foresatte).  

Mange barn og unge sliter på skolen  med alvorlige lærevansker – lese-/skrivevansker, matematikkvansker og/eller konsentrasjonsvansker. Dette er skolehverdagens virkelighet, som kunnskapsministeren totalt overser når han så ensidig satser på fagkunnskap hos læreren.

20-25 prosent av elevene i grunnskolen er allerede taperne i et skolesystem  som har et så ensidig lærings og kunnskapssyn der mange elevers manglende muligheter for å ta til seg formidlet kunnskap overses.  De får ikke tilpasset opplæring. De mestrer ikke den teoretiske hverdagen som i all hovedsak består av ord – skriftlig og muntlig.  

I dagens lærerutdanning er det altfor lite fokus på kompetanse i det å forstå elevenes vansker – og hva som må til av tilpasset opplæring for at alle disse eleven skal lære på en forsvarlig måte. Det kreves høy spesialpedagogisk kompetanse for å ha innsikt i de ulike vanskene elevene sliter med – og for å beherske den metodikk som må til for at disse skal lære på alternative måter.  

Svært mange lærere har opp gjennom årene fortalt om «praksissjokket» - avstanden mellom det som har blitt formidlet i lærerutdanningen – og den virkeligheten de så har møtt i klasserommet.  

Med denne situasjonen som bakteppe foreslår kunnskapsministeren at i en ny lærerutdanning skal pedagogikkfaget reduseres kraftig. Det skal bli enda mindre fokus på det at lærerne må forstå elevenes situasjon og vansker i hverdagen for så å finne gode måter for å oppnå konsentrasjon, motivasjon og faktisk læring.

Det kunnskapsministeren legger opp til her vil bli et historisk feiltrinn overfor altfor mange elever i norsk skole. Lærere som ikke forstår sine elever og elevens væremåte er en katastrofe. Du kan være professor i matematikk og samtidig være en katastrofe som pedagog og formidler av kunnskap.

Ingen – hverken voksne eller unge- er i stand til å lære av andre dersom hodet er fylt av angst, uro, frustrasjoner. 25 prosent av elevene med ulike lærevansker må arbeide og lære på andre måter enn resten av klassegruppa. De forstår ikke det læreren forteller – de behersker ikke klasseromsundervisningen.

De må ha noe annet på en annen måte – og det må læreren  ha pedagogisk kompetanse for å forstå. Da hjelper det ingen ting med 6-ere i matte. Absolutt ingen ting  

Teoristerke voksne har ofte problemer med å forstå de som er helt annerledes og som tenker på en annen og mer praktisk måte. Forslaget til ny lærerutdanning er et dramatisk feilgrep overfor framtidas elever.

Kronikken er først publisert hos Nordlys, på nordnorskdebatt.no.