EUs nye forskningsprogram Horisont Europa skal vare fra 2021 til 2027. Foto: Colourbox
EUs nye forskningsprogram Horisont Europa skal vare fra 2021 til 2027. Foto: Colourbox

La Forskningsrådet forbli Norges kaptein i EUs nyskapingsrace

Innovasjon. Vi skjønner ikke helt hva slags kompetanse Innovasjon Norge har som skal trumfe de ferdighetene Forskningsrådet har.

Publisert

Vi leser med interesse Khronos sak om EUs forskningsprogrammer der Innovasjon Norges Håkon Haugli mener det er noe nytt når EU nå ønsker å ha synlige resultater av forskning innen seks til ti år. Dette tidsperspektivet ligger i dag til grunn for de fleste forskningsprosjektene som norske forskningsinstitutter kjører med norsk næringsliv. Effektene på samfunn og næringsliv er godt dokumentert. Som også EUs Robert Jan Smits presiserer, er det evolusjon og ikke noen revolusjon EU-kommisjonen legger opp til i utviklingen fra Horisont 2020 til Horisont Europa. Drivkraften i EUs nyskapingsarbeid skal fortsatt være forskningsbasert innovasjon.

Vi tror ikke det er tilfeldig at både bedriftene og forskningsmiljøene som lykkes i EU, allerede har et godt samarbeid med Forskningsrådet.

Lars Holden og Agnes Landstad

Khronos oppslag omhandler EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. I artikkelen gir Innovasjon Norges direktør Håkon Haugli uttrykk for at hans organisasjon er best rigget til å hjelpe norske bedrifter og kompetansemiljøer inn i det nye Horisont Europa. Det bør i så fall forklares hvilke forutsetninger Innovasjon Norge har for å hjelpe Norges beste kompetansemiljøer inn på den europeiske arenaen.

Det bør i så fall forklares hvilke forutsetninger Innovasjon Norge har for å hjelpe Norges beste kompetansemiljøer inn på den europeiske arenaen.

Riktignok skal samfunnseffekt vektlegges enda høyere i Horisont Europa enn i forgjengeren Horisont 2020. Men også prosjekter i regi av det nyopprettede European Innovation Council (EIC) — Det europeiske innovasjonsrådet — som er innovasjonsdelen av Horisont Europa, skal bygge på og samspille med forskningen. Disse prosjektene skal legge til rette for teknologisk utvikling, demonstrasjon og spredning av innovative og kunnskapsintensive løsninger og produkter basert på – ja, nettopp: Forskning.

Så lenge det er slik, er det viktig at støtteapparatet har kompetanse til å skille et godt forskningsprosjekt fra et dårlig. Det er en kompetanse Norges Forskningsråd har bygget opp over tid, og som de uansett skal videreutvikle i nasjonal sammenheng.

Vi skjønner ikke helt hva slags kompetanse Innovasjon Norge har som skal trumfe de ferdighetene Forskningsrådet har på disse arenaene. Det vil være kostbart å bygge slik kompetanse opp et annet sted. I overgangen ville vi miste muligheten til å posisjonere oss for de store midlene som fortløpende vil lyses ut fremover.

Skal miljøene som konkurrerer i EU lykkes også i det neste programmet, trenger vi den beste kompetansen fra virkemiddelapparatet. Vi trenger støtte fra et apparat som kjenner menneskene i EU-kommisjonen, som har nettverkene og vet hvordan påvirke utlysningstekstene slik at de passer med områder der Norge har fortrinn og vi kan bidra til EUs store samfunnsutfordringer. Vi trenger et støtteapparat som kjenner de beste norske kompetansemiljøene og som raskt kan varsle dem om viktige utlysninger og bistå i å utforme søknader slik at de treffer. Norske konsortier av store og små bedrifter, universiteter og forskningsinstitutter har lykkes meget godt. Dette er på grunn av god støtte fra Forskningsrådet og fordi vi har levert innovasjon og samfunnsnytte. Faktisk er det slik at en tredjedel av de midlene norske bedrifter har mottatt har skjedd sammen med forskningsinstitutter. Og andelen er økende.

Vi ønsker et fortsatt godt støtteapparat. Ikke bytt ut laget nå.

Vi tror ikke det er likegyldig hvor en oppstartvirksomhet kommer fra. Akseleratorstøtten i EIC, der man skal finansiere oppskalering av nye bedrifter, vil kun velge gründerbedrifter som bygger på forskning. Varige konkurransefortrinn krever høy kunnskapsintensitet. Innovasjon Norge har høy kompetanse på forretningsutvikling, finansiering og markedsutvikling. Vi ser gjerne at denne kompetansen trekkes mer inn i arbeidet under Akselerator-delen av Horisont Europa

Vi tror heller ikke det er tilfeldig at både bedriftene og forskningsmiljøene som lykkes i EU, allerede har et godt samarbeid med Forskningsrådet. Disse aktørene har klare forsknings- og innovasjonsstrategier. Over halvparten av bedriftene som lykkes i Horisont 2020, har derfor fått støtte fra tilsvarende virkemidler i Forskningsrådet.

EUs ambisjoner er store. Europa skal hente inn igjen Asia og USAs forsprang når det gjelder innovasjon og skal omstilles til et bærekraftig samfunn, basert på FNs bærekraftmål. «Green New Deal» er overskriften for Ursula Von der Leyen-kommisjonen. Det krever mange nye løsninger vi ikke har i dag. Den utfordringen vil norske forskningsinstitutter ta.

Norge kan gi et vesentlig større bidrag og få mer igjen selv, om vi er godt koordinert og bygger videre på det støtteapparatet vi allerede har bygget opp og som har vist gode resultater de siste årene.