Direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. Foto: Torkjell Trædal
Direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. Foto: Torkjell Trædal

EU skal jakte rask innovasjon og sponse bedrifter. Det utfordrer norske forskere.

Horisont Europa. EUs nye forskningsprogram, Horisont Europa, vil at innbyggerne av EU skal se resultater av forskning innen seks til ti år. Det utfordrer forskningsmiljøene, mener direktøren i Innovasjon Norge, som ønsker å spille en større rolle i EUs finansiering av norsk forskning.

Publisert Oppdatert

(Oppdatert 6. februar kl. 11.01 med sitater fra rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen)

— Jeg tror utgangspunktet som alle må forstå, er at Horisont Europa er noe annet enn Horisont 2020, sier direktør for Innovasjon Norge, Håkon Haugli, i et intervju med Khrono.

Når EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa, trer i kraft fra neste år, legges det rundt 100 milliarder euro på bordet. De rundt én billion kronene skal finansiere forskning og innovasjon i de europeiske landene de neste sju årene.

Tiden det skal gå før innbyggerne i Europa skal oppleve å få en verdi av forskningen ikke skal være mer enn seks til ti år. Det betyr at løsninger fra lab til bruk må være rask.

Håkon Haugli

Men med nytt rammeprogram og mer penger, legges også nye føringer for finansieringen. To endringer peker seg ut, ifølge Innovasjon Norge-direktør Haugli:

  1. Det kommende rammeprogrammet vil i enda større grad vektlegge «impact», at forskningen skal ha en merkbar samfunnsmessig påvirkning innen forholdsvis kort tid. Derfor etablerer EU såkalte oppdrag («missions») innen seks spesifikke områder. Målet er at forskningen skal svare på oppdragene, gjennom løsninger som innbyggerne helst skal merke i løpet av seks til ti år.
  2. Som en del av programmet opprettes European Innovation Council, Det europeiske innovasjonsrådet. Innovasjonsrådet skal støtte kommersialisering av teknologi og ikke minst bidra med økonomisk støtte for å få små- og mellomstore bedrifter til å vokse.

Slik dreier EUs forskningsprogram i en retning som vektlegger innovasjon og konkrete samfunnsutfordringer i større grad enn i dag. Og det får følger for forskningsmiljøer, mener Haugli.

Fakta

Horisont Europa

Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Det vil være på rundt 100 millioner euro — 1 billion norske kroner. Programmet kan deles i tre «søyler»:

  1. Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  2. Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  3. Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

EU krever raskere løsninger

I forrige uke deltok Haugli i en NTNU-initiert samtale med tidligere NTNU-rektor og nå styreleder i hans eget Innovasjon Norge, Gunnar Bovim. Blant temaene de snakket om, var forskjellene mellom dagens rammeprogram og det kommende Horisont Europa. EU vil se raskere resultater av forskning og innovasjon, forteller Haugli.

— Tiden det skal gå før innbyggerne i Europa skal oppleve å få en verdi av forskningen ikke skal være mer enn seks til ti år. Det betyr at løsninger fra lab til bruk må være rask. Dette er begrunnet med EUs ambisjon om at innbyggerne skal forstå hvorfor EU bruker så mye penger på forskning, og fordi Europa står overfor store utfordringer som må løses, sier Haugli.

Derfor legges over halvparten av EUs forskningsmidler i den delen av rammeprogrammet som tar for seg samfunnsutfordringer, for finansiering av tematisk forskning.

Samtidig settes det av en betydelig sum til det nyopprettede europeiske innovasjonsrådet (EIC). Rådet skal blant annet sørge for oppskalering av selskaper, å få små- og mellomstore selskaper til å vokse.

— EU har samme utfordring som Norge, nemlig at næringslivet er veletablert og at vi i motsetning til USA og Kina har få bedrifter som vokser seg til globale posisjoner. Men vi har også en stor underskog av nyetablerte bedrifter, utfordringa er å få dem til å skalere og vokse raskt. EIC gir mulighet for å investere i enkeltselskaper og få dem til å vokse, og det er derfor man sier at de er en akselerator. Her ligger det en tydelig dreining fra Horisont 2020, forteller Haugli.

— En stor utfordring for norske forskningsmiljøer

— Man må jobbe raskt, sier direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. Foto: Torkjell Trædal
— Man må jobbe raskt, sier direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. Foto: Torkjell Trædal

Å skape selskaper på seks til ti år, er raskt. Mange oppstartselskaper fra norsk forskning er langt eldre, uten å ha ferdige produkter på markedet.

— Ja, dette er en stor utfordring for norske forskningsmiljøer. Man må jobbe raskt. Hvis vi legger grunnforskningen til side, en forskning som er veldig viktig men som har et begrenset marked, og fokuserer på forskningen som kan bidra til løsninger, så ser vi samtidig at ulik forskning har ulik modningstid. På noen områder er vi kommet lenger og er nærmere bruk enn andre, sier Haugli.

— Hvilke områder da?

— Innenfor noe medisinsk forskning, er man kanskje der at man ser konturene av en ny medisin og at med litt mer forskning, så er man der. Jeg tror ikke det handler om spesifikke områder, men at man i alle forskningsprosjekter kan se at noe av kunnskapen kan ha betydning i et perspektiv på seks til ti år.

Og det er der man kan legge trykket, mener Haugli.

— Man bør kanskje ikke tenke at man skal finne svar på noe helt nytt, for det vil ta lenger tid, men heller rigge både søknader og satsinger i retning av der man kan se resultater i et kortere tidsperspektiv, sier direktøren, og fortsetter:

— Vi kan forske på elbiler og datadelingssystemer lenge, men først når bilene er ute og kjører og kommuniserer med hverandre, reduserer utslipp og bidrar til en smart by, kan man se samfunnsmessig effekt. Det er den type løsninger som ligger nær markedet vi bør legge hovedtyngden på, mener Haugli.

— Utfordrer EUs oppdrag innen spesifikke områder, som smarte byer, sektornøytralitet innen finansiering av forskning her hjemme?

— Jeg tenker at vi har noen områder vi er gode på i Norge. Det kan være energi, fisk, alt som har med hav å gjøre, landbruk, agritech — vi er langt framme på en hel drøss av områder. Så sier at EU sier at «dette er utfordringene som må løses», og da må vi se summen av hva vi er gode på og hva verden trenger i sammenheng. Det tror jeg vil utfordre sektornøytraliteten i den forstand at det vil være lettere å få til noe innenfor det behov som er i Europa og verden.

Men samtidig tror ikke Haugli det vil være spesielt kontroversielt.

— Ingen er imot at man skal satse på forskning innen helse og hav. Kreftforskning er et av områdene EU vil satse på, og i Norge har vi verdensledende kreftforskningsmiljøer som virkelig kan bidra. Det ville være dumt å la være å gjøre det fordi vi ikke skal gjøre noen valg.

Frokostsamtale mellom Håkon Haugli og Gunnar Bovim, henholdsvis direktør og styreleder i Innovasjon Norge, forrige uke. Foto: Torkjell Trædal
Frokostsamtale mellom Håkon Haugli og Gunnar Bovim, henholdsvis direktør og styreleder i Innovasjon Norge, forrige uke. Foto: Torkjell Trædal

Venter på avklaring av ansvar

Innovasjon Norge og Forskningsrådet venter for tiden på avklaring fra Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, på hvordan arbeidsdelingen mellom de to statlige organisasjonene skal være opp mot Horisont Europa.

Avklaringen kommer som en del av regjeringens gjennomgang av virkemiddelapparatet, og Forskningsrådet har tidligere tatt til orde for at Forskningsrådet selv skal ha all kontakt opp mot Europa.

Det er Haugli uenig i, og han mener man kan si at Horisont Europa dreier mer i retning av Innovasjon Norges virksomhet enn dagens Horisont 2020.

— Ja, kanskje man kan si det sånn. Innovasjon Norge er satt opp for å løse noen av de en jobben som ligger i de nye delene av Horisont Europa. Vår samfunnsoppgave er å skaffe nye gode grundere, skape gode vekstkraftige bedrifter som ikke ødelegger miljøet, men også skaper verdier, og å skape innovative næringsregioner i hele landet. Vi ser på det som kommer fra EU nå som en større verktøykasse for å nå de målene, men også som en naturlig og integrert del av det vi driver med fra før, sier Haugli.

I dag har Innovasjon Norge ansvar for å få små- og mellomstore bedrifter som ikke er forskningsorganisasjoner inn i EUs rammeprogram. Ansvaret bør bli større innen neste horisont, håper Haugli.

— I Horisont Europa knyttes forskningen tettere på kapitalmidler, som vi har ansvar for i dag. Vi er jo en bank, som låner ut og gir garantier, og som har kompetanse på investeringer. I tillegg introduseres virkemidler som blander tilskudd og egenkapital, såkalt «blended finance». Hovedutfordringen for Norge blir å mobilisere bredt til deltakelse i Horisont Europa, vi har derfor foreslått at vi og Forskningsrådet samarbeider.

Vil ta over kommersialiseringsstøtte

Til Dagens Næringsliv luftet Haugli mandag også ideen om at Innovasjon Norge skulle overta Forskningsrådets «Forny»-program, som innebærer tilskudd til kommersialisering av forskning.

Gjennom Forny-programmet finansieres universitetenes teknologioverføringskontorer (TTO-ene) og oppstartselskaper fra forskning med mange millioner i året. Innovasjon Norge finansierer ikke TTO-ene, men betaler ut langt mer enn Forskningsrådet direkte til oppstartselskaper som er basert på forskning, etter at selskapene er oppe og går og ute på markedet.

Fra 2010 til 2019 mottok oppstartselskaper eid eller tidligere eid av TTO-ene 125 millioner kroner fra Forskningsrådets Forny-programmet, ifølge en sammenstilling Khrono har gjort.

Innovasjon Norge har i samme periode betalt ut over 1,2 milliarder kroner i tilskudd, lån og garantier til selskaper som har vært eller er eid av TTO-ene, ifølge Khronos tall.

Forskningsområdet om EUs dreining: — Som hånd i hanske

Direktør John Arne Røttingen i Forskningsrådet. Foto: David Engmo
Direktør John Arne Røttingen i Forskningsrådet. Foto: David Engmo

I Forskningsrådet følger også direktørJohn Arne Røttingen med på endringene fra Horisont 2020 til Horisont Europa. Også Røttingen sier at EUs fokus på oppdrag og raskere resultater utfordrer forskningsmiljøene til å jobbe på nye måter.

Samtidig sier Røttingen til Khrono at norske miljøer er godt rustet allerede.

Norge passer egentlig som hånd i hanske i de klyngeområdene og spissede oppdragene EU definerer.

John Arne Røttingen

— Norge har vært tidlig ute med store forsknings- og utviklingsprosjekter som har vært forankret i samfunnsutfordringer. Norge passer egentlig som hånd i hanske i de klyngeområdene og spissede oppdragene EU definerer. Jeg mener dette er en videreføring av hva vi har sett i Horisont 2020, og det er innen denne delen av rammeprogrammet norske forskningsmiljøer og bedrifter gjør det best, sier Røttingen.

Han får støtte av rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

— Det er soleklart at universitetene skal bidra til å ta kunnskap i bruk. Men overgangen fra Horisont 2020 til Horisont Europa er ingen revolusjon. Fortsatt skal 70 prosent av pengene gå til forskningsbaserte prosjekter, sier Stølen til Khrono.

Rektoren mener det er en misforståelse å tenke på det nye rammeprogrammet som en fundamental dreining, og advarer mot å tenke at det er tid for å styrke innovasjonen, mens forskningen får klare seg selv.

— Mange tenker nå at vi er så gode på forskning, men ikke på innovasjon. Da hører man at forskningen klarer seg og nå må vi se på innovasjon.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, og John Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, og John Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Hvor hører du det?

— Du ser det i taler fra ulike aktører, det ligger i bakgrunnen. Det er viktig å ikke kaste ut styrkene våre med badevannet. De disruptive endringerne vi ser i verden, er i stor grad basert på gårsdagens forskning. Hvis vi snur om helt kan vi kanskje få til innovasjon på kort sikt, men det vil kunne gjøre noe med evnen til innovasjon på lang sikt. Derfor er jeg opptatt av helheten og at vi ikke fragmenterer, sier Stølen.

— Vi må ikke komme i en situasjon der Horisont Europa er noe helt annet og derfor må vi endre virkemiddelapparatet, for det er en falsk forestilling, slår rektoren fast.

Viser til Forskningsrådets arbeid med innovasjon

Røttingen i Forskningsrådet viser til at EU gjennom Horisont Europa vil jobbe mer for samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner, og mener at norske forskningsmiljøer allerede er gode på området. Han sier samtidig at hvordan arbeidsformen innen EUs nye oppdrag, «missions», vil bli, ikke er avklart.

— Vi følger tett med for å engasjere oss tungt i debatten rundt hvordan å bringe inn bedrifter, næringsliv og forskningsmiljøer i programmet. Jeg mener vi er godt rigga allerede, men at det vi i Norge har mer å gå på er kommersialisering og det å koble oss til finansmiljøer og privat kapital. Vi har aldri hatt et sånt gryende startup-landskap i Norge før, men ser også at det ikke er modenhet i norske kapitalmiljøer for å gjøre høyrisikoinvesteringer.

— Er ikke det kommende programmet, med blant annet opprettelsen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) og deres oppgave i å skalere opp selskaper, en dreining av EUs forskningsprogram i retning av Innovasjon Norges oppgaver?

— Nei, egentlig ikke. Halvparten av Forskningsrådets virksomhet, vel fem milliarder kroner årlig, handler om næringsrettet forskning. I tillegg forvalter vi nesten seks milliarder kroner i skattefradrag gjennom Skattefunn. Vi støtter forskning og utvikling, og det er de virkemidlene som EU-kommisjonen har også. Så supplerer de i tillegg med akselerator-støtte i EIC, som handler om å skalere bedrifter som har dokumenterte markedsmuligheter, men det handler nettopp om næringsutvikling forankret i forskning og utvikling og avansert teknologi. Der vi ser at Innovasjon Norge kan tilføre bedriftene kompetanse og økonomisk støtte, er innen forretningsmodeller og markedsanalyser, og ved å tilby risikoavlastende lån til selskapene, sier Røttingen.

— Det er viktig å understreke at vi er en innovasjonsorganisasjon, selv om det ikke ligger i navnet, sier sjefen for Forskningsrådet.

Rektor Stølen mener Forskningsrådet har gjort det godt når det kommer til å koble forksning og innovasjon.

— Forskning og innovasjon må kobles sammen. I det inngår diskusjonen mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Vi må ha helhet, og der tenker jeg vel at Forskningsrådet har gjort det bra. Vi jobber tettest med Forskningsrådet og Brussel. Skal vi ha en ny aktør inn her, får vi flere steder å forholde oss til. Det gir oss transaksjonskostnader. Derfor må vi tenke nøye gjennom hva vi ønsker oss.