Kvinne-krav fra Forskningsrådet gir resultater
Alle universiteter som planlegger å sende inn flere enn fire søknader om Senter for fremragende forskning, møter nå forventningen om minst 40 prosent søknader med kvinnelige senterledere.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kjønnsbalansen i Senter for fremragende forskning-ordningen har lenge speilet den lave kvinneandelen i toppen av norsk forskning.
Norges forskningsråd lanserte i fjor en policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, med et mål om at Forskningsrådet skal være i front «for å fremme kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt».
Policyen inneholder blant annet tiltak innenfor «eksellense-satsinger» som Sentre for fremragende forskning (SFF), og har en målsetting om at søkerinstitusjoner som sender flere enn fire søknader, har kvinnelige senterledere i minst 40 prosent av sine søknader.
Listene Forskningsrådet har mottatt viser at alle institusjonene som planlegger å sende inn flere enn fire søknader, faktisk møter forventningen om minst 40 prosent søknader med kvinnelige senterledere.
— Det er svært gledelig å se at institusjonene nå har klart å oppnå en god kjønnsbalanse i sine søknader. Det viser at det er mulig å få til endring ved å stille tydelige forventninger. Her er jo både vi og institusjonene enige i sak: Det er behov for å få til en bedre kjønnsbalanse på toppnivå i norsk akademia, sier områdedirektør i Forskningsrådet, Jesper Werdelin Simonsen i en pressemelding.
Seks institusjoner har sendt inn lister
Et senter for fremragende forskning er sikret finansering fra Forskningsrådet i inntil ti år, forutsatt positiv midtveisevaluering.
Seks institusjoner har sendt inn lister over sine søknader til Forskningsrådet. De seks institusjonene planlegger til sammen 140 søknader, hvorav 85 har kvinnelig senterleder i minst halve senterperioden. 46 av disse igjen har en kvinne som senterleder i hele perioden.
Moderat kjønnskvotering
Utlysningen av SFF foregår i to trinn, der trinn 1 er åpen for alle forskningsorganisasjoner og trinn 2 er åpen kun for søkerne fra trinn 1 som blir vurdert høyest av en internasjonal vitenskapelig komité.
— Et annet tiltak vi har innført i år er moderat kjønnskvotering i behandlingen av SFF-søknader også i trinn 1, ikke bare i trinn 2 som tidligere. Det innebærer at blant ellers likt rangerte søknader vil en søknad med kvinnelig senterleder bli prioritert også i første søknadsrunde, sier Simonsen.
Forskningsrådet understreker i pressemeldingen at de fortsatt vil velge ut SFF-sentre etter vitenskapelig kvalitet og potensial for vitenskapelige gjennombrudd, og en vurdering av senterlederens tidligere vitenskapelige resultater.
Trinn 1 av utlysningen har frist 18. november.
Kjønnsbalanse i norsk forskning og SFF-ene
Forskningsrådet kom nylig med oppdaterte tall om kjønnsbalansen i norsk forskning og innovasjon. Mens 40 prosent av forskerpersonalet i Norge er kvinner, er andelen kvinnelige professorer fortsatt bare 31 prosent.
I 2018 var andelen kvinnelige forskere, førsteamanuenser og professorer i sentrene 37 prosent. Blant PhD-stipendiatene var det 45 prosent kvinner og blant postdoktorene 41 prosent.
Blant senterlederne for SFF-ene som startet opp i 2013 (SFF-III) er det i dag 38 prosent kvinner. Mange av disse har tatt over etter en mannlig senterleder i løpet av senterperioden. Da fjerde generasjon av SFF startet opp i 2017, var andelen kvinnelige senterledere kun 10 prosent.
(Endringslogg: I en tidligere versjon viste den siste lenken i denne saken til en feil side. Den ble oppdatert med rett lenke søndag 11.10.20 kl.16.50)
