Lektorene blir holdt utenfor merittering

NTNU og UiT Norges arktiske universitet har foreslått et system som skal belønne professorer og førsteamanuenser som er gode undervisere. Belønningen består av to-tre ekstra lønnstrinn til de som satser ekstra på kvalitet i undervisningen.

Men første universitet ut med en slik ordning er Universitetet i Bergen (UiB) tok systemet i bruk i høst. På UiB er det kun professorer og førsteamanuenser som kan søke om merittering på grunnlag av undervisning. UiB har startet opp på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Første frist for å søke denne type merittering er i januar 2017.

Les også: UiB gir ekstra løn til flinke undervisarar

— Vi er spente på hvor mange som søker, sier viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, ved UiB til Khrono.

Holder dosenter og førstelektorer utenfor

Ifølge arbeidsgruppen som har foreslått ordningen er det ikke nødvendig å merittere dosenter og førstelektorer fordi de i utgangspunktet skal ha en undervisningskompetanse som «dels ligger over kravene som stilles til merittert kompetanse».

Derfor mener arbeidsgruppen at kun professorer, førsteamanuenser og universitetslektorer skal være omfattet av belønningsordningen.

Se også: Rapporten «Innsats for kvalitet» 

— Hvorfor gjelder ikke ordningen ved UiB andre enn førsteamanuenser og professorer?

— Vi har svært få ansatte i andre stillingskategorier som også underviser, og vi rekrutterer veldig få innen andre kategorier enn nettopp førsteamanuenser og professorer. Dette er jo til forskjell fra situasjonen ved en del høgskoler eksempelvis, poengterer Samdal.

Tromsø snudde

Selv om arbeidsgruppen, som ble ledet av UiT-professor Gunnar Grepperud, ikke anbefalte å inkludere førstelektorer og dosenter, har UiT Norges arktiske universitet i ettertid bestemt seg for å inkludere også disse gruppene når systemet for merittering tas i bruk.

Gunnar Grepperud sa tidligere i høst til Universitetsavisa at han mente støtet måtte settes inn blant undervisningslektorer, førsteamanuenser og professorer. Han viste til at gruppene dosenter og førstelektorer er små, og at de på mange måter har en kompetanse på undervisning som ligger over kravene i det nye systemet. Mange ved universitetet reagerte på dette da saken var til høring i høst.

Ny gruppe NTNU og UiT

— Flere hos oss sa i sine høringsuttalelser at de mente de nevnte begrunnelsene er for tynne, og at vi må finne på noe bedre. Vi tar hensyn til innspillene. Derfor blir dosenter og førstelektorer inkludert, sier UiT-professoren til Universitetsavisa.

Til Khrono tidligere i år, sa rektor Anne Husebekk, at dosenter og førstelektorer per definisjon jo er meritterte allerede. 

— Men vi har hørt på innspillene, og NTNU og UiT har satt ned en egen gruppe som skal vurdere noe tilsvarende for dosenter og førstelektorer også. Dette er jo veldig aktuelt for de universitetene som nå har fusjonert med høgskoler. Det er ofte mer dosent-kompetanse på høgskolene enn universitetene, sa UiT-rektor Anne Husebekk til Khrono.

Les også: Gir undervisning høyere status

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Havnes er skeptisk

Professor Anton Havnes ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), stiller et stort spørsmål ved hvorfor dosenter og førstelektorer er utelatt i meritteringssystemet som NTNU og UiT Norges arktiske universitet har foreslått og som nå tas i bruk ved Universitetet i Bergen.

Havnes er medlem av høgskolestyret ved HiOA og tok opp saken på styremøtet 20. desember. Der ble langtidsplan og budsjett for 2017-19 behandlet og et av tiltakene som foreslås er å sidestille undervisningskompetanse med forskningskompetanse. HiOA skal nå vurdere om modellen som NTNU/UiT har anbefalt også skal innføres på høgskolen.

— Når det gjelder merittering av undervisning, så står det at HiOA vurderer å slutte seg til ordningen som NTNU/UiT foreslår eller tilsvarende. De vil bare merittere førsteamanuenser og professorer, og er det virkelig det vi skal, spurte Havnes under styremøtet.

Belønner de som satser minst

Havnes utdyper overfor Khrono hvorfor han er skeptisk til meritteringsmodellen.

— Førstelektorer og dosenter er ikke med på ordningen fordi de antas å allerede ha innfridd kravene til undervisningskompetanse. Resultatet blir at vi får en ordning som belønner de gruppene som har satset minst på undervisning. Disse skal få lønnstillegg, men ikke de som har satset på å bli gode undervisere. Er dette en ønskelig ordning? Det stiller jeg spørsmål ved, sier Havnes.

Jobber med ordning for HiOA

Prorektor Nina Waaler ved HiOA opplyser at det skal settes ned en gruppe som skal vurdere modellen for merittering av undervisning.

—  Vi jobber med å nedsette en gruppe som med utgangspunkt i rapporten fra UiT og NTNU, samt ordningen de har utarbeidet ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Bergen, skal komme med forslag til et godt meritteringssystem ved HiOA. Planen er å få nedsatt gruppen rett etter nytt år og ha et forslag klart i løpet av våren, sier Waaler.

Ifølge langtidsplan og budsjett vurderer HiOA å slutte seg til ordningen ved NTNU/UiT eller tilsvarende i løpet av 2017.

«HiOA ønsker å sette fokus på studentenes læring ved å styrke undervisningskvaliteten. Ett av tiltakene er å sidestille pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse. God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenteres og gi status», står det i langtidsplanen.

Pilot i Bergen

Viserektor for utdanning på Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, forteller at ved UiB er det Det matematiske naturvitenskapelige fakultet som har blitt pilot på prosjektet, og man startet i høst.

– Første søknadsfrist er i januar, og vi er svært spente på hvor mange søknader vi får, forteller Samdal.

— Vi ønsker også oppstart på de andre fakultetene etterhvert. Sentralt ved UiB er vi opptatt av å legge noen få sentrale rammer, men at mye også må utformes på det enkelte fakultet, forklarer Samdal.

— Hvorfor har dere startet opp?

— Vi er veldig opptatt å likestille innsats på undervisning og forskning på en bedre måte, sier Samdal og legger til:

— Håpet er at dette vil bidra til å løfte fram undervisningen og gi det å satse på økt kvalitet i undervisning større anerkjennelse.

UiO er avventende 

Til Uniforum forteller prorektor ved Universitet i Oslo (UiO) at de vil avvente føringer i regjeringens kvalitetsmelding for høyere utdanning.

— Vi ønsker nå å avvente og se hvilke føringer som kommer i Kvalitetsmeldingen, før vi går videre med dette, sier prorektor Ragnhild Hennum til Uniforum.

— UiO er for avventende. Nå er vi prisgitt det Kunnskapsdepartementet kommer med, og får ikke være med og definere. I tillegg vil det ta mye lengre tid, svarer leder for Studentparlamentet, Hans Christian Paulsen, også til Uniforum.

Kommer i kvalitetsmeldingen

I januar legger kunnskapsministeren fram stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. I et intervju med Khrono nylig bekrefter statssekretær Bjørn Haugstad at det vil komme forslag om å innføre et meritterende kvalifiseringssystem for undervisning kvalitetsmeldingen og at et meritteringssystem for undervisning er en viktig sak i meldingen. 

— Det er like viktig å anerkjenne god undervisning som god forskning, sier han. 

— Vil det bli innført et nasjonalt meritterende system nå? 

— Vi ønsker en nasjonal standard for dette, men det kommer ingen instruks om hva slags system de enkelte institusjonene skal eller bør ha. Det må de finne ut av selv, sa Bjørn Haugstad til Khrono rett før jul.

Les også: Kvalitetsmeldingen kommer i januar 

Haugstad varslet allerede i et intervju i Khrono i februar 2015 at statusen på undervisning burde heves. 

Les også: — Undervisning må telle mer i akademia