Hva sier forskningen om penger som gulrot?

Debatten om ordninger for merittering for undervisning er en god anledning til å problematisere bruken av økonomiske insentiver - også innen forskningen, skriver forsker Vilde Hoff Bernstrøm.

Publisert Oppdatert

I et intervju i Khrono 16. januar advarte jeg mot bruk av økonomiske insentiver for å motivere ansatte. Bakgrunnen for intervjuet var innføringen av meritteringsordninger der fremragende undervisning belønnes med økt lønn.

Det er positivt at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 23.  januar understreker at hensikten med meritteringsordning er å anerkjenne undervisningsinnsats og ikke en forventning om at gode undervisere (først og fremst) motiveres av høyere lønn. Men denne meritteringsordningen er langt fra den eneste formen for økonomiske insentiver vi har i universitets- og høyskolesektoren.

I sitt innlegg i Khrono  21. januar spør Eli Neshavn Høie og Harald Walderhaug ved det matematiske-naturvitenskapelige fakultet, UiB hva som skjer hvis man bytter ut ordet ’undervisning’ med ’forskning’ når man kritiserer lønn som virkemiddel. De skriver «Så lenge vi ikke i større grad problematiserer individuelle insentiver innen forskning bør vi kanskje være forsiktige med å gjøre det også innen undervisning». Det er jeg langt på vei enig i – så la oss gjøre nettopp det.

Økonomiske belønninger for forskning er i dag utbredt, blant annet ved at vitenskapelige publikasjoner vektlegges i lokale lønnsforhandlinger. Som en sektor som lever av å produsere og formidle forskningsbasert kunnskap er det helt klart verdt å ta et skritt tilbake og se hva forskningen sier om de insentivsystemene vi allerede har.   

Virker økonomiske insentiver?

For de mest komplekse oppgavene, knyttet til problemløsing og logisk tenkning, ga de økonomiske belønningene like ofte negative resultater som positive.

Vilde Hoff Bernstrøm

Første spørsmål er naturlig nok: virker økonomiske insentiver? Det enkleste svaret er ja. Flere studier har vist positive effekter av finansielle insentiver [1, 2]. Men funnene tyder også på at den positive effekten vil være størst i andre sammenhenger enn i forskningen.

En litteraturgjennomgang av laboratoriestudier på finansielle insentiver støtter at jo mer komplekse oppgavene blir, jo sjeldnere gir de finansielle insentivene positive resultater. For de mest komplekse oppgavene, knyttet til problemløsing og logisk tenkning, ga de økonomiske belønningene like ofte negative resultater som positive [3].

Kan økonomiske insentiver ha negative konsekvenser?

Hvis økonomiske insentiver kanskje fungerer, hva har vi å tape på å prøve? Som Torbjørn Røe Isaksen skriver «Like lite som vi tror at gode fagfolk lar seg motivere av økt lønn alene, tror vi heller ikke de lar økt lønn fortrenge den motivasjonen de får av å bli anerkjent av studenter, kolleger og ledere».

Økt lønn alene fortrenger ikke motivasjon, men økt lønn som en forventet belønning for gode resultater kan gjøre det. Det vanligste argumentet mot finansielle insentiver er nettopp at fokuset på ytre motivasjon (som penger) fortrenger den indre motivasjonen. Altså, hvis du betaler meg ekstra for å gjøre en oppgave jeg uansett ville gjort, vil jeg gradvis begynne å tro at jeg gjør oppgaven for pengenes skyld. Den ekstra betalingen for å gjøre en interessant oppgave (eller gjøre den bedre), svekker interessen for oppgaven. Denne fortrengingsmekanismen har funnet støtte både i laboratorieeksperimenter og i empiriske studier fra den virkelige verden [4, 5]. I et forsøk på å gi frivillige en økonomisk belønning for den innsatsen de gjorde, reduserte belønningen hvor mye de frivillige jobbet  [4]. For oss med interessante oppgaver kan altså økonomiske insentiver virke mot sin hensikt.

De ansattes motivasjon er ikke det eneste som står på spill. Det som kanskje er viktigere er forskernes redelighet. Studier har funnet en sammenheng mellom finansielle insentiver og vår tilbøyelighet til juks og uredelighet [6]. En studie viste for eksempel at jo mer konsernsjefer ble belønnet i aksjer, jo større var sannsynligheten for at selskapet rapporterte feilaktige regnskapstall [6]. For forskere telles artikler når de er publisert i vitenskapelige tidsskrift. Per dags dato blir funn oftere publisert når de viser signifikante resultater [7]. Altså vil et system som belønner forskere for vitenskapelige publikasjoner også gi forskeren en økonomisk grunn til å ønske signifikante funn.

Må være bevisst risikoen

Forskningen på feltet er altså ikke entydig – og det er forskere, som på basis av den kunnskapen vi har, konkluderer for og mot finansielle insentiver. Men, mens vi ikke kan sette to streker under svaret og si at økonomiske insentiver er utelukkende bra eller dårlig, bør vi være bevisste hva vi risikerer:

Økonomiske insentiver for forskning gir kanskje positive resultater, men kan også redusere vår viktigste motivasjon og øke risikoen for forskningsjuks. Personlig er jeg kritisk til om det er en lønnsom byttehandel - men uansett ståsted bør vi være åpne og bevisste på den risikoen vi løper, både når det gjelder forskning og undervisning.

Referanser:

  • 1. Stajkovic AD, Luthans F: Behavioral management and task performance in organizations: conceptual background, meta‐analysis, and test of alternative models. Personnel Psychology 2003, 56(1):155-194.
  • 2. Jenkins Jr GD, Mitra A, Gupta N, Shaw JD: Are financial incentives related to performance? A meta-analytic review of empirical research. In.: American Psychological Association; 1998.
  • 3. Bonner SE, Hastie R, Sprinkle GB, Young SM: A review of the effects of financial incentives on performance in laboratory tasks: Implications for management accounting. Journal of Management Accounting Research 2000, 12(1):19-64.
  • 4. Frey BS, Jegen R: Motivation crowding theory. Journal of economic surveys 2001, 15(5):589-611.
  • 5. Deci EL, Koestner R, Ryan RM: A meta-analytic review of experiments examining the effects of extrinsic rewards on intrinsic motivation. In.: American Psychological Association; 1999.
  • 6. Harris J, Bromiley P: Incentives to cheat: The influence of executive compensation and firm performance on financial misrepresentation. Organization Science 2007, 18(3):350-367.
  • 7. Franco A, Malhotra N, Simonovits G: Publication bias in the social sciences: Unlocking the file drawer. Science 2014, 345(6203):1502-1505.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS