Det som teller for studentene

De er mange, de er unge og de gjør som det norske samfunnet forventer av dem: De studerer. Over 35 prosent av unge mennesker mellom 19 og 24 år tar høyere utdanning. Det å studere er følgelig ikke lenger forbeholdt de få, nå er det en mulighet for mange.

For samfunnet er utdanning nøkkelen til kvalifisert arbeidskraft. For mange unge mennesker er utdanning inngangsbilletten til arbeidsmarkedet. Fordi samfunnet bruker betydelige ressurser på utdanning, er det nærliggende å være opptatt av kvaliteten i høyere utdanning. Men hva er egentlig kvalitet i denne sammenheng?

I dagens utdanningssystem handler kvalitet stadig oftere om det vi kan telle. Det legges vekt på målbarhet, effektivitet og nytte, og søkelyset rettes mot studiepoengproduksjon, gjennomstrømming og publiseringspoeng.

Kvalitet kvantifiseres. Satt på spissen kan det se ut som om hvor mange studenter utdanningsinstitusjonene får gjennom utdanningen på normert tid, er viktigere enn hva studentene lærer, og hvordan de utvikler seg i løpet av utdanningen.

Kvalitet er rett og slett ofte ensbetydende med flere og fortere uten at det nødvendigvis betyr bedre, og uten at det rettes et kritisk blikk mot konsekvensene av en kvalitetsforståelse preget av regnskapsplikt.

Problemet er ikke at man er opptatt av relevans, hvordan ressursene brukes og hva man får ut av dem. Det problematiske er at denne kvalitetsforståelsen i tellingens tidsalder overskygger kvalitative dimensjoner.

En konsekvens av det er at kvalitet for sjelden blir knyttet til det erfarte og opplevde, til hvordan utdanningen «virker» på de som er «brukere» av den, nemlig studentene. Hvordan har studentene det innenfor dagens masseutdanning? Hva skal til for å skape gode studieliv? Hva kjennetegner god kvalitet i høyere utdanning slik studentene ser det?

Studien Kvalitet og læring i høyere utdanning, belyser slike spørsmål. Den inkluderer over 1000 tekster skrevet månedlig av masterstudenter fra seks kull i perioden 2011-2017. Studentene skriver om sitt eget studieliv og hva som fremmer og hemmer læring for dem.

På basis av disse tekstene er begrepet 'studielivskvalitet' etablert. Det handler om studentenes subjektive erfaringer med og opplevelse av kvalitet i det studiet de er en del av og omhandler følgende fem faktorer: Struktur, Mestring, Aktivitet, Relasjon og Transformasjon, forkortet til akronymet Smart.

Den første studielivskvalitetsdimensjonen, struktur, handler om den betydningen det har for studentene at de møter et studium preget av forutsigbarhet, tydelighet og ryddighet. Når de vet hva som forventes av dem, er det enklere for dem å strukturere sin egen studiehverdag. Studentene synes ikke at gode rammer for læring «syr puter under armene på dem.» Det er snarere slik at et strukturert studieopplegg gir dem en opplevelse av økt forpliktelse og ansvar.

At studiet gjør det mulig å oppleve mestring, er det andre studielivskvalitetskjennetegnet. Studentene ønsker utfordringer velkommen, men det må være samsvar mellom utfordringene og studentenes mulighet til å håndtere dem. Sentralt her er studentenes egne forutsetninger og innsats, men det handler også om den oppfølgingen og støtten de får i læringsprosessen. Når lærerne fungerer som støttende stillas som hjelper studentene til å utnytte sitt potensial, gir det dem mot til å utfordre seg selv. De erfarer små og store seiere, og det skaper trygghet, motivasjon og opplevelsen av mening.

God studielivskvalitet handler også om aktivitet. Et av de elementene som fremheves som et kvalitetstrekk, er undervisning som er preget av dialog og samarbeid, fremfor monologisk overføring av kunnskap. Studentene trekker også frem betydningen av å kunne trene på å oppøve skriveferdigheter. De mener at tilbakemeldinger som er konkrete og peker fremover er «gull verdt», og at samarbeidet mellom lærere og studenter om studentenes arbeider er av stor betydning for å fremme læring.

Derfor er også relasjonene til lærerne trukket frem som et sentralt kvalitetskjennetegn. Disse relasjonene er knyttet til faglig engasjement hos lærerne i undervisningssammenheng. Det smitter over på studentene og skaper et faglig fellesskap. Når studentene får tilbakemelding på eget arbeid, gir det dem i tillegg til faglig veiledning, en følelse av at læreren engasjerer seg i dem og deres faglige utvikling. Det gir dem en opplevelse av å bli sett, tatt alvorlig og anerkjent, noe som også er med på å fremme god studielivskvalitet.

De kvalitetskjennetegnene som er beskrevet ovenfor, danner grunnlag for en faglig og personlig utvikling, her omtalt som transformasjon. Studentene trekker frem at ny kunnskap gir dem nye perspektiver som gjør at de forstår mer og tenker annerledes. Dette preger dem som studenter og setter også sitt preg på deres tankesett og væremåte utenfor studiene. Dermed foregår det, slik studentene beskriver det, en reise gjennom studiet. De fremhever opplevelsen av å være i bevegelse, endre seg og erfare at studiet gjør noe med dem som viktig for et godt studieliv.

Studentene skriver om det som teller for dem og ikke om det vi pleier å telle. Det er ikke produksjonen og effektiviteten de er mest opptatt av. De setter ord på prosesser som kan forstås som danning. Den lar seg ikke tallfeste og handler ikke om effektiv produksjon. Danning krever tid. Vi vet ikke hva resultatet av den blir, og den lar seg ikke måle og plassere i ferdigdefinerte kategorier.

Sentrale spørsmål i denne sammenheng er hvilket rom det er for danning og hvilke vilkår det er for prosesser som fremmer god studielivskvalitet i et system der tellekantene råder. Ansatte rapporterer at de opplever krysspress og tidspress og at undervisning og veiledning ofte fremstår som konkurrerende virksomheter.

Dette presset kan forsterkes i møte med en langt mer mangfoldig studentgruppe. Kultur for kvalitet settes på dagsordenen, men det følger ikke flere ressurser med satsingen som skal realiseres innenfor et utdanningssystem som allerede er pålagt omfattende omstrukturering.

Selv om kvalitet ofte blir knyttet til å få mange gjennom høyere utdanning, diskuterer vi i liten grad vilkårene for god studielivskvalitet. Det er paradoksalt. Derfor er det behov for i større grad å få frem studentstemmene, lytte til dem og lære av dem.

Den kunnskapen det kan gi oss om opplevd og erfart kvalitet, kan bidra til å nyansere kvalitetsbegrepet og utfordre den dominerende forståelsen konsentrert om effektivitet, målbarhet og nytte. Kvalitet er også et kvalitativt fenomen. Derfor er det Smart å være opptatt av studielivskvalitet og det som teller for studentene.