Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice og statssekretær Bjørn Haugstad i en pausedebatt på årets kontaktkonferanse for universitets- og høgskolesektoren.
Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice og statssekretær Bjørn Haugstad i en pausedebatt på årets kontaktkonferanse for universitets- og høgskolesektoren.

Provosert over kvalitetsdebatt

Mange var fornøyd, men HiOA-rektor Curt Rice hadde mange kritiske innspill fra Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse denne uka. De kom ut på twitter, og i pausene.

Publisert   Sist oppdatert

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen krever merittering av undervisning, foreslår praksisprofessorat, skal lage ny kvalitetsportal og ønsker seg at studieprogram blir fagfellevurdert etter modell fra Nederland.

Fredag 27. januar skal kvalitetsmeldingen passere statsråd, og både statsminister Solberg og Isaksen selv brukte sin taletid på årets Kontaktkonferanse for aktører i høyere utdanning til å snakke om kvalitet og tiltak som kommer i meldingen.

Les også:

Isaksen høstet ros fra mange hold på konferansen. En av dem som hadde en del innvendinger var rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice. Twitter-kontoen hans gikk tidvis nesten varm.

Det er svært mange av våre lærere som hver dag i sin undervisning er veldig opptatt av kvalitet.

Curt Rice
Rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Hvis ikke det er en professor som skal skrive læreboka i et fag, hvem skal da egentlig skrive den.

Curt Rice
Rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Overrepresenta-sjonen av kvinner under-streker prestisje-problemet mellom utdanning og forskning.

Curt Rice
Rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Vi har grepet fatt i noen av de «sprekeste» av Rice sine 32 twittermeldinger, og bedt ham utdype.

Snakker som om kvalitet i utdanning er helt nytt

— Det er svært mange av våre lærere som hver dag i sin undervisning er veldig opptatt av kvalitet. Vi må vise respekt for dette og ikke snakke om utdanning og kvalitet som om vi har funnet på noe helt nytt, utdyper Rice til Khrono.

Han legger til at han ikke tenker på Isaksen og hans uttalelser på kontaktkonferansen, men flere av bidragsyterne utenfor sektoren.

— Det er kjempefint at vi snakker mer om kvalitet i utdanningen, det er retorikken rundt dette jeg synes blir litt feil, sier Rice.

Han trekker fram at når man jobber med forskning kan det gå uker, måneder og år med hardt arbeid, men plutselig er gjennombruddet der som gir mye omtale og blæst.

— På utdanning og undervisning jobber de ansatte jevnt og trutt og oppnår aldri de store gjennombruddene. Man får da heller ikke tilsvarende blæst og oppmerksomhet rundt arbeidet. Dette er en viktig grunn til at utdanning og undervisning ikke har samme prestisje som forskningen. Prestisjen preges av gjennomslagskraften og mulighetene for omtale og offentlig anerkjennelse, sier Rice.

Cristin-poeng for lærebøker

— Det er mye halleluja for ny meritteringsordning for undervisere. Mens de løsningene folk nå omfavner innebærer at man etablerer et ny ordning for løp ved siden av forskerløpet. Jeg oppfatter ditt Cristin-forslag derimot som et tiltak som syr sammen meritteringene fra både utdanning og forskning?

— Vi trenger ansatte som både er gode lærere og gode forskere. Vi må jobbe mer slik at vi stimulerer folk til å utvikle begge sider av sin rolle som faglig ansatt i akademia. Slik det er i dag gjenspeiler opprykket man får til professor hovedsaklig kvalifikasjonene knyttet til 50 prosent av det som utgjør stillingen. Professorer må både oppleve merittering fra begge deler av sin faglige aktivitet, men systemene må også i større grad snakke sammen, sier Rice.

Han legger til at han gjerne gjerne ser at man stiller større krav til pedagogisk kompetanse når det er aktuelt med opprykk, selv om han poengterer at han synes forskerkompetanse skal veie tungt.

— Jeg synes våre gode forskere skal stimuleres til å være opptatt av utdanning og stimuleres til å skrive pensumbøker. Hvis ikke det er en professor som skal skrive læreboka i et fag, hvem skal da egentlig skrive den, spør Rice og fortsetter:

— Problemet i dag er jo at det å skrive lærebøker ikke gir uttelling noe sted. Jeg mener vi bør gi det gjennom Cristin (forskningsdatabase, red.mrk), også for lærebøker. Det vil være superenkelt å ta i bruk, og tiltaket vil øke prestisjen i å legge ned en god innsats for undervisning og utdanning betraktelig.

Relevans er totalt irrelevant for kvalitet

— Relevans for arbeidslivet er selvsagt et av mange viktige momenter for utdanningen, og noe som vi som har mange profesjonsutdanninger kanskje er spesielt opptatt av. Det er likevel noe annet enn kvalitet, sier Rice og fortsetter:

— Hvis vi eksempelvis mener at morgendagens arbeidsplass i skolen krever høy digital kompetanse, ja da gir vi studentene våre dette, selv om skolene kanskje ikke ennå er utrustet slik at studentene kan ta denne kompetansen direkte i bruk. Den digitale kompetansen vi har gitt studentene er dermed egentlig ikke så relevant, men jeg vil hevde at det vitner om kvalitet at vi forbereder våre studenter på den hverdagen de vil møte i morgendagens skole. Manglende relevans betyr altså nødvendigvis ikke dårlig kvalitet, sier Rice.

— Skuffende unyansert

Det er ikke bare Rice som var skuffet over relevansdebatten på kontaktkonferansen. Ifølge Universitas mener Ole Petter Ottersen, rektor på Universitetet i Oslo, at det svært uheldig at relevansbegrepet blir brukt slik det ble brukt på Kontaktkonferansen 2017.

— Steve Jobs tok et kurs i kalligrafi (skjønnskrift, kunsten å skrive vakkert, skrivning som kunst. red. anm). Hvem kunne drømme om at dette var relevant for utvikling av MacIntosh som nå dominerer verden? Måten relevansbegrepet ble brukt i første del av Kontaktkonferansen i dag, var skuffende unyansert. I siste del av konferansen ble diskusjonen mer sofistikert, sier Ottersen til Universitas.

Han mener at det trengs faglig bredde i framtiden, og at relevans ofte ikke viser seg før i ettertid.

— Defineres relevans for snevert virker det konserverende, sier Ottersen ifølge Universitas. 

Viktig at ikke alle går i flokk

OG:

— Det kommer mange tiltak i høyere utdanning og forskning som handler om å bli målt og veid, og mer og mer skal konkurranseutsettes. Er dette egentlig en bra utvikling for akademiske verdier?

— Økt kvalitet oppnår vi ikke hvis alle går i takt og gjør det samme. I den grad nye tiltak, som du nevner, pusher alle institusjonene i samme retning er dette nødvendigvis ikke heldig, svarer Rice.

Og han fortsetter:

— En slik utvikling vil drepe variasjon. Variasjon er etter mitt syn igjen en en forutsetning for videreutvikling. I den grad myndighetene prøver å få oss til å gjøre det samme, ja da feiler de.

Men Rice skynder seg å legge seg til:

— Slik jeg oppfatter politisk ledelse i departementet er de klar over utfordringene rundt dette, så det blir spennende å se om vi klarer å beholde mangfoldet og om kvalitetsmeldingen som kommer neste fredag stimulerer også til dette.

Jenter og likestilling

Rice forteller også at han under kontaktkonferansen opplevde det noe uvanlige at ett av panelene besto av kvinner.

— Det er fantastisk at kvinner slipper til og at kvinners stemmer blir hørt, men jeg etterlyser høyere bevissthet rundt behovet for at likestilling må gå begge veier.

Han mener at man aldri ville opplevde en slik kvinnedominans hvis det var forskning som sto på dagsorden.

— Så overrepresentasjonen av kvinner understreker prestisjeproblemet mellom utdanning og forskning. Jeg er skuffet over at departementet ikke så den komme og sørget for bedre balanse i panelene.