Debatt ● Sigbjørn Løland Bore

Kutt ut prosjekt­beskrivelser i doktorgrads­søknader

Veien mot en stipendiatstilling er en maraton. Trenger vi virkelig flere krav til motivasjonshemmende dokumenter på selve oppløpet, spør postdoktor.

Papirmølle: Snakk med kandidaten i stedet for å gå rett til papirmølla, oppfordrer kronikkforfatteren.
Sigbjørn Løland Bore
Postdoktor, CAS Sigbjørn Løland Bore
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dette øyeblikk er det semesterstart for ny generasjon doktorgradsstudenter. Veien dit er lang, med i beste fall fem år med studier for å kvalifisere seg, som oftest supplert med noen år ekstra «for å finne seg selv». I utgangspunktet et ganske heftig obligatorisk maraton for å i det hele tatt kunne være aktuell for en jobb som er midlertidig. 

Men veien dit er langt fra ferdig, for oppløpet — søknadsprosessen — er en monsterbakke à la slutten på Tour de ski: forvekslende lik søknader til forskningsrådet og EU. Dokumentene som etterspørres er for mye be om — motivasjonsdrepende, rekrutteringshemmende og med en total mangel på respekt på tiden til en potensielt stor pulje søkere i starten av etableringsfasen.

Prosjektbeskrivelsen dukker opp oftere og oftere som obligatorisk del av søknad til stipendiatstillinger. Dette er ikke selve søknaden, men mer en tenkt plan for doktorgradsforskningen. Eksempelvis krever det humanistiske fakultet ved UiO en heftig smørbrødliste bestående av sammendrag for prosjektet, bakgrunnskapittel med litteraturhenvisninger, teoretisk rammeverk for prosjektet, metode og forskningsetikk, plan for formidling (hvilke publikasjoner og monografier du tenker kan resultere av prosjektet), og fremdriftsplan og litteraturliste, alt på ca. 5 sider

Universitetet i Oslo er ikke noe verre her enn andre, et kjapt søk på stipendiatstillinger ved Universitetet i Stavanger viser til en lignende prosess. For åpne stillinger kan dette i teorien være et nyttig instrument for å fasilitere forskning som doktorgradsstudenter er topp motivert for, hvor man kan bygge videre på kunnskapen tilegnet fra sitt masterprosjekt.

I praksis er nå de fleste utlyste stipendiatstillinger sterkt bundet til en professor eller et prosjekt, og prosjektbeskrivelsen er alt annet enn et blankt lerret, men mer en fargebok der kandidaten inntar en tvangstrøye med et stramt bestemt tema spesifisert i søknadsteksten.

Det er en ganske brutal øvelse å skrive en omfattende prosjektbeskrivelse på et tema man ikke direkte har skrevet master om, og det kan fort ta uker eller en måned å gjøre det skikkelig. Gjør man dette for flere stillinger, som man må gjøre om man skal realistisk starte en doktorgrad, sier det seg selv man ikke skriver mange slike dokument før motivasjonen går mot null og potensielle talenter gir opp drømmen om å ta en doktorgrad.

Direkte erfaring med temaet er de fleste ganger ideelt, men veldig ofte finnes ikke slike kandidater — eller de er ikke egnet for den brutale hverdagen som doktorgradsstudent. Da bør man tiltrekke gode kandidater som gjennom sin CV har demonstrert gjennomføringskraft innenfor felt relevant for stillingen. Hvor er troen på tverrfaglighet og å få inn de nye perspektiver som etterspørres i festtalene? Hva med dem som er flinke, men som vil bytte tematikk fra master til doktorgrad? I stedet for lokke disse kandidatene, setter man opp en mur.

Finnes det en løsning? Be om et avsnitt eller to i en søknad og snakk med kandidatene i stedet for å gå til papirmølla. Dette gjør matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO i stor grad og det var slik jeg ble ansatt. Det er nok byråkratiske prosesser for å finansiere en stilling, det siste som trengs er et ekstra lag med Forskningsråd-aktige søknadsprosesser for å ta midlene i bruk. Eventuelt kan man tenke i samme baner som har gjort i Forskningsrådet for redusere mengden tid folk legger i søknadsskriving: for eksempel siling eller å etterspørre mindre omfattende prosjektbeskrivelser. 

Rent personlig tenker jeg at det beste er å kutte helt ut prosjektbeskrivelser for doktorgradssøknader for prosjektbaserte stipendiatstillinger.

sigbjørn løland bore stipendiat søknad stipendiatstillinger meninger debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS