Administrerende direktør i Norges forskningsråd Arvid Hallén Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Administrerende direktør i Norges forskningsråd Arvid Hallén Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Hallén spent på Hatlens råd

7. februar kommer ekspertgruppens rapport om Forskningsrådet. Direktør Arvid Hallén er spent på anbefalingene som kommer.

Publisert   Sist oppdatert

Torbjørn Røe Isaksen mener det er verdt å lytte til kritikk fra Produktivitetskommisjonen, og ba sist sommer en ekspertgruppe, ledet av Siri Hatlen, granske pengestrømmen i Forskningsrådet.

Siri Hatlen, som også er styreleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU,) har hatt med seg professor og prorektor Kari Melby fra NTNU og professor Erik Arnold fra Technopolis-gruppen.

I februar kommer resultatet av arbeidet deres.

Rapport kommer 7. februar

Etter det administrerende direktør for Forskningsrådet Arvid Hallén kjenner til vil Hatlen overlevere sin rapport til Isaksen 7. februar. Han har allerede sett et utkast og Hovedstyret har fått gi sin tilbakemelding til ekspertgruppen.

— For Forskningsrådet er resultatet av ekspertgruppens arbeid svært viktig, og vi er spente på hvilke anbefalinger de ender opp med. Deretter skal jo departementet håndtere rapporten og til sjuende og sist er det de som avgjør hvilke tiltak som iverksettes, sier Hallén.

Skal synliggjøre innsparing på 10 prosent

Siri Hatlen fikk med seg et veldig konkret oppdragsbrev fra Isaksen. 

Se også: Her er mandatet for ekspertgruppen

Blant annet skal gruppen beskrive, vurdere og anbefale ulike alternative tiltak som kan gi økt kvalitet i forskningen og redusert ressursbruk i Forskningsrådet.

Gruppens forslag til endringer skal synliggjøre innsparinger i administrasjonskostnader på minimum 10 pst. samt omdisponering av FoU-midler på minimum 1 milliard kroner.

— 10 prosent i innsparing på administrasjonsbudsjettet utgjør et kutt på ca 80 millioner, forteller Hallén til Khrono.

Han presiserer at administrasjonsbudsjett her er forstått både som administrative tjenester og den faglige virksomheten Forskningsrådet står for.

Kutt allerede i 2017

Over statsbudsjettet ble det administrative budsjettet til Forskningsrådet kuttet med drøyt tre prosent. I tillegg kommer effektiviseringskuttet alle opplever på 0,8 prosent.

Forskningsrådet har selv endt opp med et budsjett der det er kuttet 30 millioner kroner på administrasjon.

— Hvilke konsekvenser har et slik kutt for rådet i år?

— Vi har måttet gå nøye gjennom alle våre tjenester, sier Hallén,

— Dette betyr at vi må redusere på aktivitetene våre, blant annet konferanser og internasjonale tiltak. I tillegg skjærer vi i rene administrative tjenester som bibliotek og resepsjon, forteller han.

Gebyr for søknader

Hallén forteller at Forskningsrådet i et innspill til ekspertgruppen har listet opp en rekke mulige tiltak for å spare saksbehandlingstid, også muligheten for å innføre gebyr for å levere i søknader til rådet. Forskerforum var de første som omtalt forslaget.

— Jeg ser at noen kaller dette svartelisting av forskere, men det er ikke det tiltaket handler om, sier forskningsdirektøren.

— Tanken om gebyr på søknader står ikke sentralt, men kommer opp fordi det er ressurskrevende å behandle alle søknadene vi får inn. Et gebyr vil kunne heve terskelen for de som sender inn en søknad. Vi tror flere har et forbedringspotensial på kvaliteten på det som blir sendt oss, og kanskje vil et gebyr kunne få fram dette, sier han. 

Selv er han mer opptatt å trekke fram et omfattende arbeid rådet har gjort for å omstille, effektivisere og øke kvaliteten i driften av programarbeidet til rådet, det såkalte 3.0-prosjektet.

— Effekten av dette arbeidet vil ikke bli så synlige i 2017, men her vil man se effekter både på kvalitet og i form av økonomiske besparelser i årene som kommer, sier Hallén.

Marianne Aasen skeptisk

I slutten av mai i 2016 stilte Marianne Aasen (Ap) kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et skriftlig spørsmål om en ekspertgruppe som skal se på finansiering av norsk forskning. Ekspertgruppen ble annonsert i revidert nasjonalbudsjett.

Forskningsrådets leder Arvid Hallén var også kritisk til ekspertgruppens mandat, mens de fem eldste universitetene brukte anledning for å fremme behov for best finansiering til de største og beste universitetene.

Les også: Marianne Aasen spør om finansiering av forskning

— Få mest mulig igjen for pengene

— Regjeringen har satset mye på forskning. Jeg er opptatt av at samfunnet skal få mest mulig forskning av høy kvalitet. Derfor setter vi nå ned et ekspertutvalget for å se at pengene brukes på best mulig måte, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding fra departementet.

Siri Hatlen er leder i Teknologirådet og for tiden styreleder i blant annet Entra Eiendom og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

— Jeg er glad for at vi har fått en ekspertgruppe med god kompetanse og lang erfaring. Jeg ser fram til å motta rapporten deres, sier kunnskapsministeren.

Omstridt kommisjon

Det er altså Produktivitetskommisjonen som har inspirert regjeringen til en gjennomgang av finansieringen av Forskningsrådet.

Den samme kommisjonen har fått mye motbør fra mange topper i universitets- og høgskolesektoren, deriblant Forskningsrådet.

Les også: Forskertopper om Rattsø-kommisjonen

Torbjørn Røe Isaksen forklarte i en pressemelding sist sommer at det etter at langtidsplanen var langt fram og hele uh-sektoren er omorganisert, er naturlig å se på midlene som går gjennom Forskningsrådet.

Teknisk kutt i tillegg

Regjeringen foreslo et engangs teknisk kutt på 300 millioner på posten «forskingsinfrastruktur»  på Forskningsrådets budsjett i 2017. Beløpet ble økt til 337 millioner som en del av budsjettforliket med Venstre og KrF.

337 millioner er identisk med den summen Forskningsrådet har plassert i Norges Bank fra denne budsjettposten.

Bjørn Skavlan i forskningsrådet forklarer til Khrono at premissene for kuttet er at det er et ettårig kutt for å redusere overføringer, og at midlene skal reverseres i 2018.

Skavlan trekker også fram at det er forutsatt at kuttet ikke skal føre til redusert aktivitet.

— Vi oppfatter at dette kuttet ikke berører veksten til ordningen på 100 mill. kroner, skriver Skavlan i en epost til Khrono.

Ny direktør fra 1. mars

Fra 1. mars 2017 er det ikke Arvid Hallén som lenger er direktør for Forskningsrådet. En jobb han har hatt siden 2004.

Han forteller til Khrono at han etter dette vil fortsette med sine styreverv, blant annet som styreleder på Høgskulen på Vestlandet (HVL) og ved CBS i København, og jobbe i utvalgte prosjekter.

Det er medisineren John-Arne Røttingen (bildet over) som tar over som ny direktør i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen (47) sto ikke på den opprinnelige søkerlista til stillingen, men ble oppfordret til å søke og kom inn via en rekrutteringsprosess.

Les også: Rice skuffet over at det ikke ble kvinnelig forskningsdirektør