Kunstledelsen ved NTNU får tøff kritikk, men også ros

En rapport om arbeidsmiljø ved Kunstakademiet i Trondheim ved NTNU ble presentert for de ansatte på et allmøte ved akademiet fredag.

I en pressemelding fra NTNU heter det at de fleste ansatte opplever Kunstakademiet i Trondheim (KiT) som en god arbeidsplass som de er stolte av, men instituttet har også store utfordringer på flere områder.

Fakta

Kunstakademiet i Trondheim

• Kunstskolen i Trondheim ble startet like etter andre verdenskrig av lokale kunstnere.
• I 1979 kom skolen inn i høgskolesystemet, og fra 1987 ble Kunstskolen i Trondheim et statlig kunstakademi.
• Kunstakademiet i Trondheim (KIT) ble fra 1996 en del av fakultet for arkitektur og billedkunst (nå arkitektur og design) ved NTNU.
• Instituttet har ca 80 studenter og 20 ansatte (inkludert phd-kandidater). I tillegg tilknyttede timelærere og vitenskapelige assistenter.
• Florian Schneider er professor og leder ved instituttet. Han er inne i sin andre åremålsperiode som instituttleder. Den går ut i 2021.

Kilde: KiT, NTNU og Universitetsavisa

Fakultetet avviklet møte som et fysisk møte og hadde leid en stor sal i Trondheim for å avvikle møtet etter smittevernregler. Kun to ansatte fulgte møtet digitalt og alle ansatte var til stede.

• Se også: Her finner du rapporten og pressemelding fra NTNU

I sammendraget til rapporten trekker arbeidsgruppen fram at de fleste sier at de opplever KIT som en god arbeidsplass, og at det i det store og hele er mye positivt med kulturen på instituttet.

Samtidig skriver arbeidsgruppen at undersøkelsene avdekker at det synes å være betydelige utfordringer knyttet til ledelse, kommunikasjon og åpenhet, medvirkning, organisering, ressurser, samarbeid og fellesskap, og at det er ulike oppfatninger av hvor godt arbeidsmiljøet er ved KIT.

Ris og ros til ledelsen på samme tid

I sammendraget i rapporten heter det at ledelse har vært et sentralt tema i utredningen av situasjonen ved KIT. Gjennom undersøkelsene har det kommet mange tilbakemeldinger om ledelse, både positive og negative, både om den enkelte leder og om utøvelsen av rollen.

Det trekkes på den ene siden fram at instituttleder får særlig ros for å være visjonær, føre instituttet framover, tenke langsiktig og for sitt arbeid med å gjøre KIT til en integrert del av NTNU. Hans store internasjonale nettverk framheves også. Nestleders evne til å jobbe strukturert og fungere som lim i organisasjonen pekes på som svært viktig.

Men på den andre siden er det mange som er kritisk til hvordan ledelse utøves på instituttet og på fakultetsnivået. Utydelig kommunikasjon og manglende åpenhet løftes fram som en stor utfordring. Det samme gjør uklare bestillinger og forventninger og manglende evne til å sette vedtatte beslutninger ut i livet. Uklare strukturer og usikkerhet rundt hvem som har ansvar for hvilke oppgaver nevnes også. Det rapporteres i tillegg om mangelfull håndtering av uønsket adferd og sette tydelige grenser.

— Må rydde i konfliktsaker

Helt konkret trekkes det fram at det er et utbredt ønske om mer fysisk tilstedeværelse, svar og avklaringer fra instituttleder. Her nevnes spesielt sen eller ingen respons på e-post.

Mange ansatte skal også peke på at det må ryddes opp i konflikter og personalsaker så snart som mulig.

Det trekkes fram at konfliktsaker ved instituttet oppleves som så krevende og ødeleggende, at uten en snarlig løsning vil det ikke være mulig å gjenopprette et godt arbeidsmiljø. De fleste sier at de ikke er eller ønsker å være en del av konfliktene, men at alle blir påvirket fordi instituttet er så lite.

Det vises også til at sakene har klare element av ukollegial og uakseptabel opptreden som det må slås ned på, men at det er en tendens til at det ikke blir tatt tak i forholdene eller at reaksjonene kommer altfor sent.

— Det stilles derfor klare krav ikke bare til at instituttleder, men også dekan og fakultet kommer aktivt på banen for å rydde opp. Det er viktig at ledelsen tar tak i de kritikkverdige forholdene raskt og håndterer sakene i tråd med NTNUs retningslinjer og lov- og avtaleverk, understreker arbeidsgruppen i sin rapport.

Problemer over mange år

Det var dekan Fredrik Shetelig ved Fakultet for arkitektur og design (AD) som våren 2020 bestilte en undersøkelse av arbeidsmiljøutfordringene ved kunstakademiet som en del av et arbeidsmiljøprosjekt, ledet av personer fra andre deler av universitetet.

Shetelig selv søkte opprinnelig nytt åremål som dekan ved fakultet, men tidlig i januar ble det klart at han trakk sin søknad. Dermed stod man uten søkere til stillingen, og den blir lyst ut på nytt. Shetelig sitter da til en arvtaker er funnet.

LES OGSÅ

Ingen vil bli dekan ved NTNU-fakultet

Til Universitetsavisa framhever Shetelig etter allmøtet fredag at KiT rommer et sterkt fagmiljø. På spørsmål om hva hans elv legger mest vekt på i rapporten svarer han:

— At den er et verktøy for positiv utvikling: Forslag til tiltak. Så merker jeg meg også at folk er stolte av å jobbe ved KiT. Utfordringene er sammensatte, så nå må vi samarbeide for å tygge oss gjennom det hele, sier Shetelig til Universitetsavisa.

Instituttet har over lang tid vært preget av sterke indre spenninger, som blant annet har ført til flere bekymringsmeldinger. Det er satt inn flere tiltak på grunnlag av de siste arbeidsmiljøundersøkelsene i 2017 og 2019, men uten tilstrekkelig effekt for arbeidsmiljøet.

— Det er av stor betydning for realisering av NTNUs kunst-ambisjoner at KiT lykkes med denne utviklingsprosessen. Løsningen ligger i et godt samarbeide mellom alle involverte parter, heter det i pressemeldingen fra NTNU.

Kunstakademiet i Trondheim (KiT) ble i 1996 en del av NTNU. Fra 2005 har det bølget fram og tilbake med konflikter og kritikk, særlig fra studentene.

Sist det var medieskriverier om misnøyen var i Adresseavisen i 2016, men utfordringer har også vært omtalt i Under Dusken i 2015. Andre trekker fram at problemene har pågått i 15 år.

KiT er en del av Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. Ledelsen der beskriver også at de har hatt utfordringer i staben, hvilket har kommet til uttrykk i arbeidsmiljøundersøkelser både i 2017 og 2019.

Det er ArtScene Trondheim som først omtalte konfliktene i 2020. ArtScene Trondheim (AST) er et uavhengig nettmagasin redigert etter redaktørplakaten.

Foreslår forbedringstiltak

Gruppa bak rapporten understreker at den ikke har vært opptatt av å peke på hvem som har skylden for problemene. De viser til at både ledelse og ansatte har en stor jobb foran seg for å samarbeide om å utvikle en felles kultur, velfungerende organisering og et godt arbeidsmiljø.

Prosjektgruppa anbefaler at NTNUs ledelse setter inn ekstra ressurser for en trygg og profesjonell oppfølging av rapportens anbefalinger.

— I den situasjonen som KIT nå befinner seg i kreves det en ekstra innsats og ekstra oppmerksomhet for å få på plass en felles kultur, velfungerende organisering og et godt arbeidsmiljø. Prosjektgruppa mener at dette er et arbeid som kan lykkes, forutsatt at premissene og de anbefalte tiltakene iverksettes – og følges opp, heter det i innledningen til deres rapport.