Årelang krangel ved NTNU-institutt topper seg under koronastenging

Kunstakademiet i Trondheim (KiT) ble i 1996 en del av NTNU. Fra 2005 har det bølget fram og tilbake med konflikter og kritikk, særlig fra studentene.

Sist det var medieskriverier om misnøyen var i Adresseavisen i 2016, men utfordringer har også vært omtalt i Under Dusken i 2015. Andre trekker fram at problemene har pågått i 15 år.

FAKTA

Kunstakademiet i Trondheim

• Kunstskolen i Trondheim ble startet like etter andre verdenskrig av lokale kunstnere..
• I 1979 kom skolen inn i høgskolesystemet, og fra 1987 ble Kunstskolen i Trondheim et statlig kunstakademi.
• Kunstakademiet i Trondheim (KIT) ble fra 1996 en del av fakultet for arkitektur og billedkunst (nå arkitektur og design) ved NTNU.
• Våren 2020 har Kunstakademiet studenter, postdoktorer, doktorgradsstipendiat, professorer, og teknisk-administrativt ansatte.
• Kunstakademiet holder hos i Innherredsveien ved Solsiden, et steinkast fra Gråmølna.
• Instituttet har ca 80 studenter og 20 ansatte (inkludert phd-kandidater). I tillegg tilknyttede timelærere og vitenskapelige assistenter.
• Florian Schneider er professor og leder ved instituttet. Han er inne i sin andre åremålsperiode som instituttleder. Den går ut i 2021.
  

Kilde: KiT, NTNU og Universitetsavisa

KiT er en del av Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. Ledelsen der beskriver også at de har hatt utfordringer i staben, hvilket har kommet til uttrykk i arbeidsmiljøundersøkelser både i 2017 og 2019.

Det er ArtScene Trondheim som først omtalte saken. ArtScene Trondheim (AST) er et uavhengig nettmagasin redigert etter redaktørplakaten.

Ikke før har den årelange konflikten ved Institutt for historiske studier endt med deling der det nå skal ansettes to nye ledere, har NTNU-rektor Anne Borg fått et nytt problem-institutt på sitt bord.

— I NTNUs interesse å få ryddet opp

Marit Kristine Flåtter er ansvarlig redaktør for AST, og hun avsluttet sin kommentar om saken fra april med å skrive:

— Det bør være i NTNUs interesse få avdekket og ryddet opp i de eskalerende problemene som Kunstakademiet i Trondheim synes å streve med. På den ene siden handler det om selve kunstutdanningen og kravene til hva studentene skal forventes å lære i løpet av et utdanningsforløp, samt hvilke pedagogiske kvaliteter og veiledningsmetoder som benyttes, skrive Flåtter og legger til:

— Deretter dreier det seg om hvilken rolle Kunstakademiet i Trondheim skal ha for kunstscenen i regionen og i landet. Til slutt står det om hvilken bagasje man sender nyutdannede kunstnere ut i arbeidslivet med i dag, og som Kunnskapsdepartementet betaler for.

Flåtter trekker også fram at hovedanliggende for studentene og lærerne hun har hatt kontakt med synes å være kritikk av undervisningen og innholdet i utdanningen.

Det trekkes eksempelvis fram at det ikke foreligger korrekte semesterplaner ved oppstart av undervisningsåret, at kurs stadig avlyses og at tidspunkt og innhold endres gjør sitt til at informasjonsflyten om undervisningen blir svært uoversiktlig.

Studentente reagerte på tilsvar med brev

I sitt svar til kommentaren publisert på Artscene Trondheim, skriver ledelsen ved fakultet og institutt at de ikke kjenner seg igjen i beskyldningene som fremmes gjennom kommentaren.

Dette fikk en gruppe studenter til å se rødt og de har forfattet et brev der de trekker fram noen hovedpunkter av kritikken.

Studentene viser til tidligere kritikker, samt studentundersøkelsen som ble gjort i desember i fjor. Her scorer KiT under gjennomsnittet på samtlige punkt.

— Det ble også nevnt at koronatiltakene gir utfordringer for alle, men vi kan informere om at disse problemene strekker seg langt tilbake i tid, påpeker studentene.

Flere studenter gjør samtidig oppmerksom på at det er delte meninger blant studentene om noe av kritikken.

I brevet trekker studentene fram følgende kritikkpunkter:

Informasjonsflyt: Studentene opplever at informasjonsflyten ved akademiet er uforutsigbar og tilfeldig.

Faglig kvalitet: Emner studentene har blitt lovet, forsvinner uten forvarsel. Andre mangler teoretisk opplegg for å støtte det praktiske. At en pensumliste er kopiert fra et annet fag, tid og universitet, kan hverken forsvares eller ignoreres.

Anstendig behandling: Studenter har opplevd trakassering fra ansatte, og et varslingssystem som ikke fungerer.

Transparens: Ansatte i nøkkelposisjoner forsvinner, og blir ikke erstattet. Det blir ikke satt inn vikar når ansatte er syke, og sykefraværet er til tider høyt.

Håndtering av konflikt: Konflikter mellom ledelsen og de ansatte siver inn i undervisningen. Dette oppleves som problematisk og polariserende på flere nivå, og skaper splid mellom studentene. Studentene krever at ledelsen tar ansvar og rydder opp i forholdene til sine ansatte uten å involvere studentene.

Dekanen: Lagt ned mye arbeid i forbedringer

Fredrik Shetelig er dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. Han forteller i en e-post til Khrono at de har lagt ned mye arbeid de siste årene med å forbedre systematikk og rutiner ved Kunstakademiet.

— Hva tenker dere selv om den gjentakende kritikken fra studentene?

— Det er bra at vi har ambisiøse studenter som stiller krav til undervisningen. Vi har fått på plass organer som skal sikre studentene medvirkning i planleggingen. Kritikken vi nå får er en påminnelse om at vi fortsatt ikke er i mål med dette arbeidet. Slik vi oppfatter situasjonen er det imidlertid ulike meninger blant studentene. Noen er misfornøyde, mens andre synes de får godt utbytte av studiene, skriver Shetelig i e-posten.

Shetelig legger til at de har som mål å utvikle kunst med høy internasjonal kvalitet.

— Skal vi oppnå det må det stilles de samme krav til læringsutbyttet ved KiT, som ved andre utdanninger på NTNU. Samtidig så underviser vi i fag med få absolutte sannheter. Kunstutdanningen skal også utvikle engasjement og samfunnsbevissthet. Det oppnår du ikke uten diskusjoner, understreker Shetelig.

2020: — Krevende koronasituasjon

— Vi ser at institutt og fakultet selv trekker fram arbeidsmiljøundersøkelse fra 2017 og 2019 der dere forteller om misnøye blant de ansatte. Kan dere utdype dette litt?

— Dårlige resultater fra ARK-undersøkelsen 2017 var grunnlag for flere forbedringstiltak. Dette har vært et prioritert arbeid, forteller Shetelig.

Han fortsetter:

— Resultatene fra ARK-undersøkelsen 2019 var ennå ikke viderebehandlet av de ansatte ved KiT da korona slo inn. Situasjonen gjør at arbeidet med kartlegging av forholdene og planlegging av en god prosess blir ekstra utfordrende og tidkrevende med hjemmekontor, fysisk fravær fra studio, arbeidsgiver, ansatte og direkte kontakt og kommunikasjon, beskriver dekanen og legger til:

— Det er ikke til å legge skjul på at koronasituasjonen har forsterket misnøyen hos enkelte studenter med informasjonsflyt, møtearenaer, konflikthåndtering, og for lite administrative ressurser. Men det har blitt lagt ned et enormt arbeid fra ansatte og ledelse for å få mest mulig på plass med god medvirkning fra studentene.

— Noe konkret dere gjør for å møte kritikken fra studenter?

— Vi inviterer åpent alle kritikere til å si sin mening om hvordan KiT kan forbedre seg. Det er gjennom dialog vi kan utvikle studietilbudet vårt, forteller han og legger til:

— Samtidig settes det ned en arbeidsgruppe som skal kartlegge og lage en tiltaksplan for å forbedre KiT. Her deltar det også fagfolk fra enheter utenfor Kunstakademiet, blant annet fra HR-avdelingen ved universitetet.

Utsatt offentlig på arbeidsmiljørapporter

Khrono har bedt om innsyn i arbeidsmiljøundersløkelsene (ARK) fra 2017 og 2019 ved Kunsthøgskolen.

NTNU har bestemt seg for å gi status utsatt offentlighet på rapportene og begrunner det med de store utfordringer koronapandemien har skapt.

— Det er et sammensatt og komplisert bilde som arbeidsgiver nå jobber med å få en oversikt over, og vi har ikke hele bildet ennå. Korona-pandemien gjør at arbeidet med å klarlegge forholdene og planlegge en god prosess blir ekstra utfordrende og tidkrevende. Unntakstilstanden med hjemmekontor frarøver arbeidsgiver, ansatte, og arbeidsmiljøet som sådan, muligheten til direkte kontakt og kommunikasjon. For oss som arbeidsgiver er dette til vanlig et viktig arbeidsmiljøvirkemiddel for å kunne ivareta miljøet. Dette gjør oss spesielt sårbare i dagens situasjon. Vi ber derfor om forståelse for at det vil kunne påvirke det arbeidet som nå er igangsatt negativt, å gå ut med resultater fra arbeidsmiljøundersøkelser, skriver Arve Skjærvø, faggruppeleder i HR- og HMS-avdelingen på NTNU, i sitt avslag til Khrono.

Han legger til at arbeidsgiver er kjent med at det foreligger utfordringer med arbeidsmiljømessige forhold ved KiT.

Og han forteller at arbeidsgiver har, på bestilling fra rektor, startet et arbeid med å se på situasjonen ved KiT, og vi jobber med å legge en plan for dette arbeidet.

— Vi jobber bredt med situasjonen ved KiT, for å sikre at både det generelle arbeidsmiljøet blir ivaretatt på en god måte, samt at enkelthenvendelser av ulike art blir håndtert på en god måte, skriver Skjærvø.

Teknologi og kunst

Dekan Shetelig trekker fram i e-posten nå i mai 2020 at et tema som muligens er en drivkraft i denne diskusjonen er hvilken rolle kunsten bør ha i et stort teknologisk/naturvitenskapelig universitet som NTNU.

— Vi har de siste ti årene jobbet målrettet med å styrke kunstens strategiske posisjon ved NTNU på ulike måter. Et helt kapittel i NTNUs strategi er viet til kunst, vi har etablert ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid, kunst og skapende fag er nøkkel-elementer i NTNUs nye campusplan, NTNU har bidratt vesentlig til at det ble etablert en Kunsthall i Trondheim og vi har etablert ARTEC som et strategisk samarbeid mellom tre fakultet om kunst og teknologi, forteller Shetelig.

Han trekker fram at dette er viktigste byggesteiner.

— Det er mulig at denne strategiske rollen kan utfordre kunstnerens autonomi. En åpen kritisk diskusjon om dette vil være hjertelig velkommen, skriver Shetelig.

2016: Latskap eller ønsket kritikk

Øyvind Novak Jenssen var student ved Kunstakademiet i Trondheim i 2016. Han ble intervjuet av Adresseavisen en lørdag i oktober 2016 og uttrykte kritikk mot utdanningen.

— Det var en overgang å komme til et kunstakademi hvor du kan sitte i tre måneder uten krav om at du skal levere noe, uttalte han, og trakk fram at han hadde to eksamener i året og fikk ingen karakterer.

Jenssen trakk fram at man i praksis ikke kan stryke og at han mener det mangler både opplegg og krav og at han hadde forventa seg mer av en universitetsutdanning.

Han fortalte også at kritikken har vært oppe mange ganger, og at han lurte på om det handlet om latskap fra ansatte og ledelse.

Instituttleder Florian Schneider på Kunstakademiet svarte på kritikken i 2016.

Han sa han gjerne vil at studentene kommer med det de har av kritikk, innvendinger, ideer og forslag til hvordan de kan forbedre kunststudiet i Trondheim.

— Dette er vår mulighet til å få forandret ting. Vi er midt inne i en evalueringsprosess som gjennomføres av representanter fra andre kunstakademi i Skandinavia. All feedback er bra og jo mer kritikk, dess bedre, sa Schneider den gang.

Han la også vekt på at studentgenerasjonene ved kunstutdanningene endrer seg, og at for noen år siden ønsket studentene seg mer frihet, mens de nå etterlyser mer struktur.

Også i 2015 erkjente dekanen mye frustrasjon

Våren 2015 skrev studentavisa Under Dusken at dekanen (Fredrik Shetelig, dekan ved AD-fakultetet ved NTNU. red. anm) medgir at kunstakademiet har vært et sted med mye frustrasjon, men han stiller seg undrende til at studentene ikke valgte å bruke de etablerte kommunikasjonskanalene.

Under Dusken skriver at studentene ved kunstutdanningen de siste ti årene med ujevne mellomrom sendt denne typen brev til ledelsen.

Shetelig trekker fram overfor Under Dusken at denne type kritikk er vanlig på alle kunstutdanninger, men at de alltid tar misnøyen til studentene våre svært alvorlig, sier han.

Schneider forteller at utdannelsen til kunststudenter er lagt opp slik at man skal kritiserer alle former for strukturer, institusjoner og mennesker med makt.

— Det er sunt og viktig at man våger å stille kritiske spørsmål, sier han, og avsluttet i artikkelen til Under Dusken med takke studentene for å gjøre dem oppmerksomme på utfordringene der.