Debatt

Kunnskapsutviklende dialoger gir læring i digitale omgivelser

I digital undervisning må læreren ta enda mer styringen for å få til gode kunnskapsutviklende dialoger.

Når vi nå bytter fra fysiske til digitale omgivelser i stort monn i disse dager, endrer vilkårene seg for kommunikasjonen og dialogene mellom studenter og lærere, skriver Ludvigsen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Når vi nå bytter fra fysiske til digitale omgivelser i stort monn i disse dager, endrer vilkårene seg for kommunikasjonen og dialogene mellom studenter og lærere, skriver Ludvigsen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Publisert Oppdatert

De siste 30 årene er det gjort studier i klasserom og innen høyere utdanning både i fysiske og digitale omgivelser som gir oss pekepinn på hva vi nå bør gjøre når vi tar den fysiske undervisningen over i digitale rom.

I en gren av samtaleforskning innen utdanning skilles det mellom tre prototyper av samtaler:

  1. Diskusjon. Her er hensikten ofte å vinne over de andre deltakerne. Politiske debatter preges av en diskuterende og ofte konfronterende form. Her utvikles ikke ny kunnskap.
  2. Kumulative. Her er hensikten å støtte andre deltakere og bidrar til at samtaler fortsetter. En hyggelig samtale over et sosialt tema har ofte en slik karakter/utforming. Sosial støtte er viktig, men er i liten grad kunnskapsutviklende.
  3. Utforskende. Her en hensikten å utvikle faglig forståelse av faglig innhold. Slike samtaler preges av støttende, men også problematiserende og utfordrende ytringer.

Det er de utforskende samtalene som er mest kunnskapsutviklende. Undervisere i høyere utdanning bør utvikle et dialogisk repertoar der samtalene har en kunnskapsutviklende funksjon.

Når vi nå bytter fra fysiske til digitale omgivelser i stort monn i disse dager, endrer vilkårene seg for kommunikasjonen og dialogene mellom studenter og lærere. Alle blir mer synlige for hverandre og noen synes det er krevende, mens andre vil delta mer (mer bruk av chat, former for tilbakemelding/spørsmålsverktøy eller ved å ta ordet i samtalen).

Forelesere og lærere må legge til rette for at studentene utvikler faglig forståelse. De må ramme inn og tematisere reglene for hvordan samtalen bør skje i det digitale rommet. Grupper større enn fem bør ha klar struktur og ledelse for å sikre motivasjon og hindre at studenter faller fra. For å støtte læring i digitale omgivelser bør det settes opp formål med samtalen og mål for hva man skal oppnå. I mindre grupper kan strukturen være løsere, men hvis det skal være en faglig samtale må læreren ha fokus på å skape en god dialog om en tekst, et problem, en forskningsartikkel, funn fra et lab-forsøk, et cetera.

I dialogene bør ytringene følges opp på en rekke ulike måter der man holder samtalene i gang, støtter og utfordrer studentene og følger opp med utdypninger. Ofte vil det være stimulerende om studentene bruker 3-5 min på å oppsummere en lengre dialog før læreren gir sin oppsummering. Da kan hver enkelt student sammenligne sin egen faglige oppsummering med lærerens. Slike oppsummeringer gir gode føringer for hva studentene bør arbeide med i de perioder de arbeider selvstendig eller sammen med andre studenter.

Forelesere og lærere må legge til rette for at studentene utvikler faglig forståelse.

Sten Runar Ludvigsen, dekan Universitetet i Oslo

Studentene bør foreslå, stille spørsmål og legge frem og forklare hvordan de tenker om en problemstilling, spørsmål eller et fenomen. Chat eller andre språklige verktøy kan bidra til at tenkningen blir mer synlig og delt. Videre kan de tilkjennegi og gjenta andre ideer, bygge videre på en ide eller foreslå alternativer og ulike perspektiver. Slike samtaler må utvikles over tid og krever utprøving og tålmodighet. Videre bør samtalene ledes av en lærer eller en student der dette er hensiktsmessig. Studentene bør da gis en kort innføring i hvordan lede samtaler der man arbeider systematisk med et faglig problem. Styring av formål, distribusjon av samtalen og fordeling av oppgaver er viktige elementer i utviklingen av en samtalekultur.

I en fersk undersøkelse etter en uke med digital undervisning ved Det juridiske fakultet, UiO, er det anbefalt at underviseren strukturerer undervisningen på en klar og tydelig måte og sier hvilke aktiviteter som tilbys og hvilke forventninger en har til studentene. Det bør tilbys sanntidsundervisning og en bør variere mellom opptak og interaktive deler. Underviseren bør be om tilbakemelding og tilrettelegge for spørsmål også skriftlig. Studentene bør strukturere studiehverdagen, delta aktivt i undervisningen, samhandle digitalt med medstudenter og si ifra til lærer hvis ting ikke fungerer.