Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fram til et nytt studieår, der han håper og se flere institusjoner som tør å prioritere hardere blant sine fag og satsingsområder. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fram til et nytt studieår, der han håper og se flere institusjoner som tør å prioritere hardere blant sine fag og satsingsområder. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Etterlyser mer mot i akademia

Torbjørn Røe Isaksen vil at Norge skal bli verdensledende på flere forskningsområder. Han håper flere i sektoren tør å gjøre seg upopulære ved å spisse egen satsing.

Publisert   Sist oppdatert

Khrono treffer regjeringens kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H), en travel formiddag uka før alle landets studenter skal ta fatt på studiene sine. Statsråden har ingen tid å miste og ber oss gå rett på sak.

— Hva er dine forventninger til studieåret 2014/15?

— Jeg håper at den jobben vi gjør med å vektlegge kvalitet i arbeidet vi gjør med høyere utdanning og forskning manifesterer seg på den enkelte institusjon, sier Røe Isaksen.

— Kvalitet er et begrep som er notorisk vanskelig å måle. Likevel kan vi bruke en del parametere for å få en pekepinn både på hvordan de enkelte ligger an både nasjonalt og internasjonalt, sier han. 

«Vil bli best i verden på flere områder»

Vi må ha forskere som faktisk vil bli best. 

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister (H)

Så må institusjonene ha vilje, evne og mot til å prioritere og si høyt at de vil satse mer på noen fagfelt framfor noen andre. Og da må man være villig til å bli upopulær blant de som blir valgt bort.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister

Fest med måte.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister (H)

— Du vil at Norge skal få internasjonalt ledende forskningsmiljøer, hvordan skal du få til det?

— Jeg ser at dagens finansieringssystem kanskje er litt for sprikende og detaljstyrende overfor institusjonene. Derfor er det ene vi jobber med å skape større rom for den enkelte institusjon til å satse, sier Røe Isaksen og legger til:

— Så må institusjonene ha vilje, evne og mot til å prioritere og si høyt at de vil satse mer på noen fagfelt framfor andre. Og da må man være villig til å bli upopulær blant de som blir valgt bort.

— Og så tror jeg det er viktig at vi griper fatt i områder der vi har noen naturlige fortrinn, mener han.

— Som for eksempel?

— Vi har maritime fagområder hvor vi har naturgitte forutsetninger, og vi har eksempelvis helse der vi har vært historisk gode og langt framme, bare for å nevne to fagområder, sier statsråden.

«Ikke alle som vil bli verdensmestre»

For å nå den internasjonale forskningstoppen trekker kunnskapsministeren fram et annet viktig element:

— Det er jo også slik at vi må ha forskere som faktisk vil bli best, og som ønsker å legge ned det voldsomme arbeidet som er nødvendig for å få komme dit. Både jeg og andre er litt lei av idrettsammenligninger, men jeg våger meg likevel:

— Grunnen til at Norge har klart å bli så gode på ski selv om vi er liten nasjon, er både at vi har et bra naturgitt utgangspunkt, men vi har også opparbeidet en kultur og en forståelse for at man må legge ned enormt med hardt arbeid over mange år for å bli best, sier Røe Isaksen og trekker fram at man kanskje skal tenke litt topp og bredde og i forskningen også.

— Det er mange som trener på ski i Norge, men de færreste starter i elitekonkurranser. Det er kanskje noe av det samme blant forskere. Noen har det i seg at de ønsker å bli best og fremragende, mens andre ser andre verdier i forskeryrket. Vi må ha rom for begge deler, men for å få fram internasjonalt ledende miljøer må vi gi de som ønsker det, og har muligheter for det, arbeidsrom for å nå verdenstoppen, slår han fast.

«Følg med i timen før beslutninger blir tatt»

Kunnskapsministeren har satt i gang flere store prosjekter rettet inn mot høyere utdanning. Det ene er en strukturdebatt som skal resultere i en stortingsmelding neste år. Denne høsten er alle institusjoner kalt inn til regionsvise møter, og er bedt om å se nøye på hvem de kan samarbeide med eller slå seg sammen med.

Les også:

— De prosessene vi har satt i gang her er åpenbart viktige, og de som eventuelt ikke følger med i timen og ikke gjør den jobben vi ber dem om, får ikke mulighetene til å påvirke de beslutninger som kommer til å bli tatt, sier Røe Isaksen.

Han legger til at han ikke er den første statsråden i ledelse for landets høyere utdanning og forskning som har sett at Norge har en struktur som er i overkant mangfoldig og oppdelt.

— Men nå har vi en regjering som er villig til å handle og tør å ta eventuelle upopulære beslutninger. Derfor er det av stor betydning at institusjonene er med i de prosessene vi nå har lagt opp til, for her kommer det til å skje endringer, slår Røe Isaksen fast.

Som et eksempel trekker han fram vedtaket om femårig lærerutdanning.

— Det krever en viss størrelse å kunne holde i gang et så stort utdanningsløp for lærere. Ikke alle som tilbyr lærerutdanning i dag vil klare det alene, sier han.

«Stort er ikke nødvendigvis det beste»

— Er det sikkert at stort er bra og lite er dårlig?

— På ingen måte. Vi har mange eksempler på at mindre miljøer kan klare seg aldeles utmerket. Handelshøgskolen i Bergen (NHH) er et slikt eksempel. NHH er ikke vår største institusjon for økonomisk utdanning, men likevel et fremragende forsknings- og lærested.

Les også: Flere hundre masterfag i fare

Røe Isaksen mener likevel at man ikke kan stikke under en stol at Norge bærer preg av litt for mange små fagmiljøer, som alene ikke har muskler til å bygge seg sterke og internasjonalt ledende på sine fagfelt.

— Igjen vil jeg trekke fram dette med kvalitet. Det skal være ønske om bedre kvalitet som skal være styrende når vi diskuterer sammenslåinger og samarbeid, sier statsråden.

«Litt for mye vekt på gjennomstrømning»

I forbindelse med opptak til høyere utdanning og studiestart tar studentpolitikere hvert år opp problemet med den overbookingen institusjonene gjør. De mener finansieringsordningen gjør at det blir tatt opp for mange studenter, og at det blir for trangt i klasserom og på lesesaler. Det gjør at flere enn nødvendig faller fra.

— Vi er i gang med å se på dagens finansieringsordning. Jeg ser de utfordringene studentene peker på, og kanskje har dagens system en litt for ensidig vekt på det å få studentene igjennom. God gjennomstrømning gir ikke automatisk den kvaliteten vi ønsker oss, så dette er et av flere momenter vi vil se på når finansieringsordningen evalueres og utvikles, sier Røe Isaksen.

Les også: Bekymra for et høyt kalkulert frafall

«Vil ha gode profesjonsutdannere»

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har i flere år jobbet for å bli universitet. Men HiOA fikk kaldt vann i årene i forkant av valget i fjor, der Høyre tydelig signaliserte at de ville fryse dagens struktur i høyere utdanning. Dagens situasjon skal evalueres før eventuelt nye institusjoner får endret status.

— Kommer HiOA noen gang til å bli universitet?

— Det kan godt hende, men jeg vil gjerne komme dit at det ikke er navnet på en institusjon som styrer verken hvor mye penger man får eller hva man kan satse på og jobbe med, sier Isaksen og legger til:

— Det er svært viktig for samfunnet vårt å ha gode profesjonsutdannere som HiOA representerer. Det er flott at de akademiserer seg i form av satsing på forskning. Jeg er ikke så opptatt av hva «barnet» heter, og vil ha et finansieringssystem som heller ikke vektlegger dette, men heller premierer det institusjonene faktisk leverer med tanke på sitt samfunnsoppdrag i form av både undervisning og forskning.

Les også:

«Kose deg, men dette er ikke russetid nummer 2»

— Har du noen gode råd til ferske studenter foran studiestart?

— Vær fornuftig. Dere går inn i en periode som lett kan oppleves som en forlengelse av russetiden. Studiestart skal være hyggelig og sosialt, men det dere skal i gang med nå stiller helt nye krav til dere. Fest med måte og pass på å komme godt i gang med gode arbeidsrutiner i studiene dine, men for all del: Det er viktig å ha det hyggelig og sosialt, men alt med måte, sier Røe Isaksen.

Les også: