— Vi ikke ser noen fordeler med et stort direktorat som et mellomledd mellom institusjonene og departementet, sier UiT-rektor Anne Husebekk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
— Vi ikke ser noen fordeler med et stort direktorat som et mellomledd mellom institusjonene og departementet, sier UiT-rektor Anne Husebekk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ønsker nytt direktorat velkommen til Tromsø

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet er skeptisk til opprettelsen av et nytt og stort kunnskapsdirektorat. Men hvis det først kommer ser hun gjerne at det blir plassert i Tromsø.

Publisert   Sist oppdatert

En intern gruppe i Kunnskapsdepartementet har fulgt opp Gjedrem-uvalgets rapport Kunnskapssektoren sett utenfra, som de la fram i januar i fjor.

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjerdrem og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs foreslo blant annet å slå sammen flere enheter i universitets- og høgskolesektoren til ett stort forvaltningsorgan for høyere utdanning i et nytt «superdirektorat». I tillegg presenteres ytterligere tre ulike modeller. 

Det er Forskerforum som har fått tilgang til departementets notat, og som først omtalte saken. 

850 kan bli berørt

Ifølge tidsskriftet har gruppen hatt i oppdrag både å se på organisering og sammenslåing av Kunnskapsdepartementets underliggende etater, samt mulige nye lokaliseringer og eventuell utflytting av virksomheter fra Oslo. Og ett av forslagene handler om å slå sammen 10 ulike virksomheter i et stort direktorat for universiteter og høgskoler med over 500 ansatte. 

Det er en god intensjon at man skal rasjonalisere og avbyråkratisere, men her tror jeg man bør tenke seg godt om.

Anne Husebekk
Rektor, UiT Norges arktiske universitet

Så mange som 850 kan bli berørt av omorganiseringene skriver bladet, og lister opp: 

  • Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) (88 årsverk i Oslo).
  • Senter for internasjonalisering av utdanningen (SIU) (90 ansatte i Bergen).
  • Norgesuniversitetet (NUV) (8 ansatte i Tromsø, 3 i Oslo).
  • Universitetets og høgskolerådet (UHR) (22 ansatte i Oslo).
  • Program for kunstnerisk utviklingssamarbeid (PKU) (2,2 årsverk i Bergen).
  • Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) (7 årsverk i Trondheim).
  • Uninett (108 ansatte i Trondheim).
  • BIBSYS (36 årsverk i Trondheim).
  • Database for statistikk om høyere utdanning (14 ansatte i Bergen. Ligger under Norsk senter for forskningsdata AS).
  • Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier (CERES) (Ca. 120 ansatte i Oslo). 

(CERES er fra 1.1.2017 det nye navnet de fusjonerte Samordna opptak, forskningsdatabasen Cristin og Felles studiesystem (Fsat) Red.mrk.) 

Fevoldens gruppe

Trond Fevolden, tidligere mangeårig departementsråd i Kunnskapsdepartementet har ledet den interne gruppen som i notatet legger fram flere ulike organisasjonsmodeller. Han presenterte også planene for sektoren under representantskapsmøtet til Universitets- og høgskolerådet (UHR) i Trondheim i slutten av november i fjor (bildet under). 

(Foto: Tove Lie)

– I vår digitale verden bør det ikke være noe problem å ha virksomheter flere steder, sier prosjektleder Trond  Fevolden til Forskerforum.

Fevolden forklarer hvordan de ser for seg at oppgaver kan flyttes ut av Oslo:

— Utdanningsdirektoratet har for eksempel tilskuddsforvaltningen sin lokalisert i Molde, sier han. Men andre virksomheter driver også med tilskuddsforvaltning. Dermed kan det være mulig å bygge opp et større miljø rundt dette i Molde, ved å flytte oppgaver dit. Han mener også at man kan tenke i lignende baner når det gjelder Senter for internasjonalisering i utdanningen (SIU) i Bergen.

— Vi har virksomheter spredd over ganske mange steder. Det gir mulighet til å styrke de arbeidsstedene som ligger utenfor Oslo-området, sier han.

Men Fevolden ser for seg at man gjør dette gradvis ved at man for eksempel flytter oppgaver når folk slutter i stillingene sine. Han har ifølge Forskerforum ikke noe tall på hvor mange arbeidsplasser som skal flyttes. 

— Det vi gjør er å legge til rette for at man på en god måte kan bygge opp sterke miljøer som allerede er der ute, iser han.

Kritiske røster

Allerede da Gjedremutvalget la fram sin rapport var flere kritiske til forslaget om et stort direktorat i høyere utdanning, og rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen var en av dem som advarte. I et innlegg i Khrono advarte han og professor Øyvind Østerud mot mer toppstyring av kunnskaps-Norge: 

«Svakere akademisk frihet, mindre uavhengighet i fagmiljøene, større rom for byråkratisk styring utenfra og ovenfra, kan bli resultatet av et nytt Kunnskapsdirektorat», skrev de to.

Les også: Et mer toppstyrt kunnskaps-Norge?

Heller ikke statsråd Torbjørn Røe Isaksen kunne garantere fullt gjennomslag for Gjedrem: 

— Det som er absolutt sikkert er at ikke alle forslagene til utvalget blir gjennomført, sa Torbjørn Røe Isaksen da han tok imot rapporten, og la til:

— Vi har heller ikke tatt stilling til noen av de konkrete forslagene ennå. Fra vår side var grunnen til at vi satte ned dette utvalget at vi ville finne ut hvordan ressursene våre kan utnyttes bedre.

Les også: Gjedrem vil fusjonere forvaltningen

Husebekk skeptisk

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, sier til Khrono at hun deler skepsisen mot ideen om et stort direktorat. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Det har vært ganske unisont fra universitets- og høgskolesektoren at vi ikke ser noen fordeler med et stort direktorat som et mellomledd mellom institusjonene og departementet. Vi er veldig skeptiske til det, sier hun og viser til at det for eksempel er blandede erfaringer med Helsedirektoratet i helsesektoren. 

— Det er en god intensjon at man skal rasjonalisere og avbyråkratisere, men her tror jeg man bør tenke seg godt om, sier hun. 

Når det gjelder utflytting av virksomhet fra Oslo, viser hun til at det allerede er gjort ved flere virksomheter, både til Trondheim, Tromsø og Bergen. 

Velkommen til Tromsø

— Så hvis det skulle bli et stort kunnskapsdirektorat så ser du gjerne at det plasseres i Tromsø?

— Jeg er generelt glad for at det blir arbeidsplasser andre steder enn i Oslo. Når det gjelder Polarinstituttet gjorde vi jo denne øvelsen med utflytting i sin tid, sier Husebekk, men minner om at det ikke var så lett å få folk og ansatte med på flyttelasset nordover. 

— Jeg mener at Tromsø absolutt kan bemanne et direktorat på en god måte, men vi måtte nok satset på en god del tilflytting, for det er ikke så stort arbeidsmarked her, sier Husebekk.

UHRs rolle 

Under representantsskapsmøtet for Universitets- og høgskolerådet (UHR) i Trondheim i november i fjor var også hun en av dem som tok til orde for en gjennomgang av UHRs oppgaver og rolle. På møtet kom det tydelig fram en splittelse mellom høgskoler, nye universiteter og de gamle universitetene. Den konkrete saken var hvor positive organisasjonen skulle være til forslaget til statsbudsjett. Og det var tydelig at de eldste universitetene som var de mest fornøyde.

— Er dette anledningen til å få gjort noe mer med UHR

UHR hadde tidligere forvaltningsoppgaver for Kunnskapsdepartementet, det har de ikke lenger, og det synes jeg er naturlig. Men diskusjonen om en felles interesseorganisasjon for sektoren er der allerede, og vi ser splittelser på noen områder, for eksempel finansiering. Men vi er også enige om mye, sier hun.

— Men trenger sektoren Universitets- og høgskolerådet? 

— Jeg er helt sikker på at Universitets- og høgskolerådet vil bestå, og at interessemotsetningene vil bestå, sier Anne Husebekk. 

Les også: Hele saken i Forskerforum