fastlegekrise

Kun tre prosent av medisin-studentene tror de blir fastlege

— Det er viktig å få det på dagsorden og vise at det faktisk er en krise, sier Norsk medisinstudentforening. Helsedirektoratet er bekymret.

Helsedirektør Bjørn Guldvog er bekymret for rekrutteringen av fastleger, mens helse- og omsorgminister Ingvild Kjerkol og regjeringen ikke har satt av penger i revidert nasjonalbudsjett til dette.
Helsedirektør Bjørn Guldvog er bekymret for rekrutteringen av fastleger, mens helse- og omsorgminister Ingvild Kjerkol og regjeringen ikke har satt av penger i revidert nasjonalbudsjett til dette.
Publisert

— Vi har hatt en del kartlegginger internt blant medisinstudentene. Den siste i 2019 viste at majoriteten syns allmennmedisin er interessant, men at arbeidsvilkårene gjør at man velger bort jobben som fastlege, sier Maja Elisabeth Mikkelsen, leder for Norsk medisinstudenforening (NMF).

I et intervju med TV 2 sist uke forklarte helsedirektør Bjørn Guldvog at to tredjedeler av de unge legene og de i utdanning kunne tenke seg å bli fastlege. Men få tror de vil komme til å jobbe med det, noe Guldvog understreker til kanalen.

— Gitt den situasjonen en har i dag er det bare tre prosent som sier at de tror det kommer til å skje, sier Guldvog til TV 2.

Krise i fastlegeordningen

Siden 2014 har tilveksten til fastlegetjenesten falt.

Nylig la Helsedirektoratet frem årsrapporten for allmennlegetjenesten. Den viser at i mars i år sto nær 150.000 nordmenn uten fastlege.

— Det pågår et omfattende arbeid for å styrke allmennlegetjenesten. Likevel er handlingsplanens tiltak per i dag ikke tilstrekkelig til å løse utfordringene, sa Guldvog i en pressemelding da rapporten ble lagt frem.

Rapporten konkluderer med at rekrutteringen av fastleger går for sakte, det er for mye å gjøre for hver fastlege og det blir stadig færre ledige plasser i fastlegeordningen. Det er en konklusjon som samsvarer med en evaluering fra Oslo Economics og Universitetet i Oslo som også ble lagt frem forrige uke.

Vil ikke ha 70-timersuker

Mikkelsen trekker også frem disse punktene som en mulig årsak til at medisinstudenter ikke vil bli fastlege.

— Det er viktig å påpeke at det ikke er yrket i seg selv som det er noe galt med, men arbeidsvilkårene. Dessverre kan man lese i media om fastleger som jobber 50-60-70 timer og mer i uka. Nyutdannede leger i en etableringsfase med familie ser nok ikke for seg at det passer med en slik hverdag, sier Mikkelsen.

Til TV 2 sier Guldvog at han frykter en forverret situasjon i fastlegeordningen. Spesielt siden det akkurat nå ikke ser ut til å appellere til kommende leger.

Maja Elisabeth Mikkelsen, leder i Norsk medisinstudentforening.
Maja Elisabeth Mikkelsen, leder i Norsk medisinstudentforening.

— Jeg tror delvis det handler om at det er tegnet et krisebilde som gjør at mange nå vil tenke seg om, sier han til kanalen.

Mikkelsen sier seg enig.

— Man kan bli skremt over bildet som tegnes, men samtidig tror jeg det er viktig å få det på dagsorden og vise at det faktisk er en krise. Dette går utover pasientene, sier hun, og utdyper:

— Vi prøver å ha fokus på de gode sidene med yrket. At man kan følge pasienter over lengre tid for eksempel. Det er noe studenter trekker frem som en av grunnene til allmennmedisin er interessant. Men slik ordningen er nå så er det vanskelig å ha et bærekraftig fastlegekontor uten at du må jobbe veldig mye, og da får lite tid med hver pasient, sier NMF-lederen.

Fikk ikke penger i revidert

Legeforeningen ønsket mer penger til fastlegeordningen i revidert statsbudsjett, men det kom ingen midler. Noe Allmennlegeforeningen kalte «et hån mot pasientene og legene.» NMF støtter begge interesseorganisasjonenes budsjettønske.

— Vi mener det burde komme penger fra sentralt hold som øker basistilskuddet i fastlegeordningen. Problemet nå er at hver enkelt kommune prøver å løse problemet lokalt og da byr kommunene over hverandre for den samme fastlegen. Vi ønsker at det heller løses fra sentralt hold, derfor er det synd det ikke kom økning i revidert nasjonalbudsjett, sier Mikkelsen.

Ved UiT Norges arktiske universitet har man sett effekten av desentralisert utdanning i den såkalte Bodøpakken. En studie tidligere i 2022 viste at 35 prosent av legene som gikk denne studieretningen har valgt allmennmedisin som spesialitet.

— Hjelper det med tiltak i utdanningene, som Bodøpakken?

— Desentralisert legeutdanning ser vi øker rekruttering av fastleger til distriktet. Det er et veldig positivt tiltak. Nå er det også flere slike tiltak på vei, blant annet har man to løp i Trondheim i Levanger og Ålesund. UiT har Finmark og Bodø, UiO vil etablere et campus i sør, og man har Vestlandslegen.

Powered by Labrador CMS