Nå skal flere utdanne seg til leger blant fjord og fjell

Fra og med 2023 skal Sørlandet sykehus være med og utdanne leger i et samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO). Da vil noen av medisinstudentene ved UiO fullføre studiene i Kristiansand og kommunene rundt.

Norge ønsker nemlig å utdanne flere leger i eget land. Grimstadutvalget har lagt opp til at Norge skal få 440 nye studieplasser i medisin innen få år. For å klare sin del har Universitetet i Oslo latt seg inspirere av UiT Norges arktiske universitet sin desentraliserte modell i Bodø og Finnmark.

— Vi har møtt en veldig raushet fra de andre desentrale modellene i Norge, og fått masse informasjon om hvordan deres studier er bygget opp. Vi syns det er veldig spennende med den dokumentasjonen som nå har kommet om effekten av dette. Det er virkelig motiverende å se at det har fått så manifeste resultater, sier administrerende direktør ved Sørlandet sykehus, Nina Mevold til Khrono.

Hun forteller at arbeidet med å få dette programmet på bena går veldig bra. Ved full utrulling vil 80 studenter kunne ta deler av studiet på Sørlandet sykehus.

— Vi har et svært godt samarbeid med UiO, og er på god vei til å bli klar til høsten 2023. Vi har gjort en god kartlegging av Sørlandet sykehus sin akademiske base. Det å ta imot studenter og forberede oss på det er med å heve kvaliteten her. Vi vil helt sikkert bli utfordret, og det ønsker vi velkommen, sier hun.

les også:

Desentral modell har gitt flere allmennleger i nord

Derfor ble UiT til...

Desentralisering og desentral utdanning har vært på alles lepper de siste årene, og den nye regjeringen vil virkelig satse på dette.

Det kan virke som om det er en sterk sammenheng mellom hvor folk studerer og hvor de bosetter seg etter det. Flere studier peker i den retningen — også en ny, norsk studie som har sett på hvordan det har gått med studentene som var en del av den desentraliserte medisinutdanningen ved UiT, bekrefter det.

UiT Norges arktiske universitet ble i sin tid startet delvis for å bøte på dårlig legedekning og helsetilbud i Nord-Norge. Professor i medisin ved Universitetet i Bergen, harstadværingen Torstein I. Bertelsen, hadde i 1963 undersøkt 2075 norske leger. Dette var om lag halvparten av legestanden den gang. Bertelsen fant en sammenheng mellom hvor folk var oppvokst, hvor de utdannet seg og hvor de slo seg ned.

— En hypotese på hvordan man kunne løse legemangelen i Nord-Norge var at det ble opprettet undervisningstilbud i landsdelen. Og opprettelsen av UiT og et medisinstudium i Tromsø har vist seg å løse problemet, sier førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT, Jonas Stein.

Profesjonsutdanning i Nord-Norge har vært løsningen

Tidligere rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, har hatt en sentral rolle i utviklingen.

— Det første kullet med medisinstudenter ble uteksaminert i 1979. Jeg var dekan på Det medisinske fakultet fra 1989, og vi var spent på om det Stortinget ønsket med vedtaket i 1968 faktisk hadde skjedd. Vi undersøkte derfor hvor våre første legestudenter var fem til ti år etter eksamen. Vi fant at rundt 80 prosent av studentene var blitt værende i Nord-Norge. Vi regnet også ut at for å få 100 leger i Nord-Norge kunne vi utdanne 130 leger i Tromsø. I Oslo måtte man tilsvarende utdanne mer enn 1000 for å få samme effekt, sier Aarbakke.

Senere var Aarbakke med å opprette Bødøpakken og Finnmarksmodellen.

— Disse modellene viser nå gledelig nok den samme effekten. Og jeg vil føye til, vi har hatt et kjempeløft over 50 år av helsetilbudet i nord.

Den samme utfordringen hadde man også for tannleger i Nord-Norge på begynnelsen av 2000-tallet.

— Da opprettet man Institutt for klinisk odontologi i Tromsø, og nå er det ikke lenger tannlegemangel i Nord-Norge. Dette er gode eksempler på hvor viktig det er å ha gode desentrale utdanningstilbud, sier Jonas Stein.

les også:

Mer penger til medisin-utdanning på Sørlandet

Kommet for å bli

Jarle Aarbakke trekker fram at man i Tromsø innførte en ganske annerledes studiemodell for legeutdanning — med mye mer og mye tidligere praksis enn det som var malen i Bergen og Oslo og etterhvert NTNU.

— Allerede første studieår møtte studentene pasienter. Senere har de andre universitetene adoptert de vesentlige delene av denne modellen, sier han.

Legeutdanning etter mal fra Bodøpakken — der noen av årene gjennomføres desentralt — tror Aarbakke har kommet for å bli. Deler av medisinstudiet ved NTNU er desentralisert i Levanger og Ålesund. UiO vil snart sende studenter til Kristiansand og UiB lager en modell der enkelte studenter vil ta de siste tre årene av studiet i Stavanger, Haugesund eller Førde.

— Det er helt avgjørende å knytte studentene til stedet under studiene. De blir glad i stedet der de har universitetet, sykehuset, og praksis i allmennmedisin, og mange velger å bli. Det er klart — det kan være en nedside dersom de fleste helsearbeidere kun kjenner til sitt eget studiested, sier han.

Var vant til å ta sjanser

— Det føltes ikke risikabelt å prøve ut denne desentraliserte modellen? Dere hadde jo ingen garantier for at det ville fungere.

— Vi var vant til å ta sjanser, og å gjøre ting for første gang. Vi sa litt på fleip at dette var et eksperiment, og hvis det var vellykket kunne modellen eksporteres sørover, og hvis ikke var vi så langt nord at ingen hadde hørt om det uansett, sier Aarbakke.

Men som i alle desentraliseringsdiskusjoner var ikke alle like positive, forteller Aarbakke.

— Det var noen bekymringer i Tromsømiljøet om hvordan man skulle kunne sikre et likeverdig tilbud i Bodø, sier han.

— Tror du denne desentraliserte medisinstudiemodellen kan være overførbart til andre studier?

— Det er klart at det i dag vil måtte tenkes nytt, med det økte behovet vi ser for praksisplasser i institusjoner og kommuner. Nye modeller må tilpasses de enkelte studier. I sin tid hadde vi gode erfaringer med å opprette desentraliserte praksisplasser for farmasi, odontologi og juss. Det kan være et av flere utgangspunkt for videre utvikling av nye modeller med aktiv bruk av de gode erfaringene fra for eksempel Bodøpakken og Finnmarksmodellen, sier Aarbakke.

Ønsker ikke helt nye medisinutdanninger

Nær 47 prosent av alle norske medisinstudenter studerer i utlandet. Professor i medisin ved NTNU, Hilde Grimstad, ledet utvalget som foreslo at de eksisterende medisinutdanningene ved UiB, UiO, NTNU og UiT tok grep for å klare å utdanne flere medisinere.

— Istedenfor å opprette flere medisinske utdanninger anbefaler vi at det gis tilbud noen flere desentrale steder. Å få spredt studentene rundt i landet utnytter den kapasiteten helsetjenesten har, og det bidrar til å rekruttere studenter til disse stedene, sier hun til Khrono.

— Du har vært med å lage studien av Bodømodellen. Hva tenker du nå — har dette vært en suksess?

— Ja, det ser jo absolutt sånn ut. Noe av utgangspunktet for modellen var jo at Universitetssykehuset i Tromsø ikke klarte å ta imot flere studenter. At noen av studentene kan være i Bodø, og dermed fortsatt være i Nord-Norge er veldig bra. Dette var jo noe av begrunnelsen for opprettelsen av UiT og medisinutdanningen der. Det er meningen at man skal bidra til rekruttering av leger i Nord-Norge, og det har Bodøpakken gjort, sier hun.