Desentral modell har gitt flere allmennleger i nord

Siden 2009 har 24 medisinstudenter ved UiT Norges arktiske universitet hvert år tatt de siste to studieårene i Bodø – gjennom den såkalte Bodøpakken. Til sammen 146 studenter så langt.

En ny, banebrytende studie kommer med noen oppsiktsvekkende funn om hvordan det har gått med disse studentene.

• Hele 35 prosent av legene fra Bodøpakken har valgt allmennmedisin som spesialitet. Dette er uvanlig høyt sammenlignet med resten av landet, der tilsvarende prosent er 22 til 29 prosent.

• Bodøpakken har i løpet av sine første år i stor grad tiltrukket seg medisinstudenter fra Bodø og områdene rundt. Man ser en «lakseeffekt» – studentene returnerer til sitt oppvekstområde eller til et sted med tilsvarende sentralitet som der de opprinnelig kommer fra.
  
  
• Likevel har mange av studentene som etter hvert har etablert seg som sykehusleger ved Nordlandssykehuset Bodø, og i allmennmedisin i Bodø og omegn, ikke vokst opp disse stedene. 56 av de uteksaminerte studentene fra Bodøpakken jobbet i Bodø, mens bare 40 hadde vokst opp der.

– At Bodøpakken klarer å rekruttere studenter med tilhørighet til regionen er i stor grad som forventet. At Nordlandssykehuset har fått netto tilvekst av leger … vel, noe annet ville vært skuffende, sier leder for Bodøpakken og medforfatter av studien, Eirik Hugaas Ofstad, og legger til:

– At man ser at én av tre bodøpakkestudenter blir allmennleger er ikke bare gledelig, men også overraskende. At så mange som to tredjedeler av de som har valgt å bli allmennleger jobber i kommuner som Statistisk sentralbyrå definerer som distriktskommuner er veldig overraskende og veldig gledelig.

Modellen har inspirert

For dette er uvante toner i en virkelighet preget av fastlegekrise, legemangel i distriktet og fraflytting fra bygdene.

– Jo lenger unna de urbane sentrene man kommer, jo større sjanse er det for at legedekningen er ustabil. I mange kommuner i Nord-Norge er det utfordrende å få god dekning av leger som har tenkt å bli værende, sier Ofstad.

Bodøpakken ble i sin tid startet fordi Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø ikke hadde kapasitet til å gi medisinstudentene god nok praktisk undervisning. Den samme modellen har etter hvert også blitt startet i Finnmark, og de andre universitetene som tilbyr medisinutdanning har latt seg inspirere.

– Desentralisert medisinutdanning er veldig på dagsorden nå, etter at Grimstadutvalget la opp til 440 nye studieplasser innen få år. Man har allerede desentralisert tredje og fjerde år ved NTNU og det utredes og er satt i gang desentraliserte modeller ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, sier Ofstad.

«Det er ikke urimelig å anta at man gjennom en desentralisert modell og med å eksponere studenter for et lokalsykehus, primærhelsetjenesten, by og omkringliggende områder, kan skape både faglige og personlige bindinger som reduserer risikoen for flytting ut av utdanningsområdet etter uteksaminering» skriver forfatterne av studien.

Både Demografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget advarer mot hva som vil skje hvis politikerne ikke tar aktive grep for å hindre sentralisering. Begge utvalgene peker på høyere utdanning som en viktig løsning på problemet.

les også:

1 av 8 studerer i distriktene

En typisk Bodøpakke-student

– Det er spennende å se effekten av desentralisert utdanning, sier Åsa Langen Westlie til Khrono. Hun er førsteforfatter av studien, som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. Westlie var selv student under Bodøpakken og er nå lege i spesialisering.

– Jeg er fra Bodø. En tredjedel av studentene som har gått Bodøpakken har vært fra regionen, og nesten to tredjedeler har vært kvinner. Sånn sett er jeg en veldig typisk bodøpakkestudent, sier hun.

Som mange av sine medstudenter har Westlie valgt og blir værende i Bodø etter studiene.

Hva er det så med Bodøpakken?

Forskerne skriver at: «Med unntak av noen få ekstra dager i allmennpraksis, noen heldagsekskursjoner til distriktet i regi av allmennmedisinsk miljø og et utstrakt tilbud om prøveeksamen i allmennmedisin, gjør ikke Bodøpakken noe mer for å eksponere studentene for allmennmedisin enn det som gjøres i Tromsø».

– Jeg er veldig fornøyd med undervisningstilbudet vi fikk i Bodø. En av hovedgrunnene til det er at vi var en liten studentgruppe med høy tilgang på pasienter og klinikere som var interessert i å undervise oss. Jeg har ikke opplevd å få nei én gang når jeg har spurt om råd eller hjelp, sier Westlie.

Gruppestørrelse betyr noe

Når medisinstudentene ved UiT begynner å studere i Tromsø må de i løpet av det første halvåret velge om de vil søke på Bodøpakken. Programmet pleier å fylles opp rimelig fort.

Dette var ikke nødvendigvis et lett valg å ta, forteller Westlie.

– Tromsø er en flott by, og jeg trivdes og hadde tilhørighet der. Men jeg hadde hørt positive ting om Bodøpakken fra øvrige kull, og tenkte at dette var en veldig fin mulighet til å ha mye klinikk. Bodøpakken hadde et godt rykte, noe som er bekreftet de siste årene ved at plassene stadig fylles opp raskere og raskere, sier hun.

Eirik Hugaas Ofstad forteller at folk ofte oppgir mer pasientkontakt og mindre pasientgrupper som grunnen til at de søkte seg til Bodøpakken.

– Alle legestudenter som har vært på et universitetssykehus, og vært en av 13 studenter som har flokket seg rundt en seng for å snakke med en pasient, vet hvor mye gruppestørrelse betyr, sier han.

– Dere var de første som prøvde et slikt desentralisert opplegg for medisinstudenter. Det virker jo som om det har vært en suksess?

– Vi følte oss trygge på at studentene skulle komme til et sted hvor det var mulighet for mer pasientkontakt, og at det ville være bra for dem. Men det er masse administrativt og personalmessig som vi ikke hadde noen garanti for at skulle gå bra. Det er to leger her, Knut Tore Lappegård og Erik Waage Nielsen, som har ledet et viktig grunnarbeid. Mange av underviserne som ble ansatt for 13 år siden er her fortsatt, sier han

Kunne man gjort enda mer?

Ofstad sier at de ellers ikke gjør noe mye ekstra for å eksponere studentene for allmennmedisin enn UiT generelt.

– UiT har den lengste utplasseringen i allmennmedisin i landet – åtte uker sammenhengende på det femte året. Men jeg tenker … hva om vi hadde gjort enda mer? Kunne man da gitt enda mer forutsigbar rekruttering av allmennleger til distriktet?

Både Åsa Langen Westlie og Eirik Hugaas Ofstad tror studien kan ha overføringsverdi.

– Hvis man ønsker å rekruttere til distriktet er man nødt til å la folk få erfare hva det vil si å være der. Man kommer aldri til å velge noe man ikke aner at finnes, sier Westlie. Hun tror det er en stor fordel å bli eksponert for ekte medisin fra tidlig av.

– Det er viktig å lære seg å kjenne kulturen der man skal være – hvordan folk snakker, hvordan folk presenterer symptomer og plager, sier hun.

Ofstad mener denne studien er gode nyheter for medisinstudiene som er i gang med å desentralisere utdanningen.

– Jeg tror sjansen for å bli allmennlege øker jo mer man bli eksponert for det. Hvis man i større grad tok i bruk de mindre sykehusene med omkringliggende legekontor som læringsarena, tror jeg de desentrale delene av landet ville hatt stor nytte av det, sier han.

Han tror at man ser så klare effekter på medisinstudiet fordi det inneholder svært mye praksis.

– Derfor blir eksponering viktig. Jeg tror man vil kunne se lignende effekter ved andre profesjonsstudier med mye praksis, sier han.

les også:

Laksemilliardæren på Lovund vil lage verdas beste skule. Og attreise lærarutdanning på Nesna.