Religions- og livssynsfaget – stadig mer aktuelt?
KRLE. Fagforståelsen fra 1997 er ikke betegnende for KRLE-fagets formål og utøvelse i 2019. Torkel Brekkes kritikk, som for øvrig et relativt samlet forskningsmiljø i sin tid også stilte seg bak, rammer et fag som ikke lenger eksisterer, skriver KRLE-seksjonen i lærerutdanningen ved OsloMet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den siste tidens debatt om KRLE-fagets plass i den norske skolen fikk nylig vind i seilene da professor i religionsvitenskap, Torkel Brekke, meldte seg på i ordskiftet. Brekke har flere innvendinger mot KRLE-faget, og basert på disse konkluderer han med at faget ikke lenger har en legitim plass i skolen.
Når Brekke og Aakvaag mener at KRLE-faget kan utgå til fordel for markedsøkonomi, juss og den norske modellen, forsterker de motsetningen mellom skolens viktige hovedoppdrag, fremfor å bygge bro mellom å utdanne barn og unge til et konkurransedrevet marked, og danningsoppdraget.
Å drøfte et skolefags legitimitet er alltid nødvendig, og knapt noe fag er blitt så grundig ransaket som KRLE. Men Brekkes argumentasjon blir dels irrelevant, da den ikke forholder seg til oppdatert kunnskap om fagets utvikling og innhold, ei heller til skolefagenes rammebetingelser og lærernes profesjonskompetanse.
I Dagsnytt 18 6. mars hevder Brekke at KRLE-faget er overbelastet og lider av en splittet personlighet fordi det både skal skape trygg forankring i kristen identitet og kulturarv, og samtidig lære barn og ungdom respekt og forståelse for mangfold.
Brekke viser her til et 24 år gammelt dokument (NOU, 1995:9 «Identitet og dialog») som nettopp fremhevet forankring i kristen kulturarv, samt identitetsformasjon og dialog i et tiltagende pluralistisk samfunn.
Men dette dokumentet, og fagforståelsen fra 1997, er ikke betegnende for fagets formål og utøvelse i 2019.
Faget ble revidert både i 2002 og 2005, og i 2007 ble Norge dømt for KRL-faget i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). I dommen ble det spesielt understreket at undervisningen i faget skulle være objektiv, kritisk og pluralistisk, og forkynnelse og religionsutøvelse var utelukket.
Deretter fulgte navneendringen til RLE, med påfølgende oppdatert innhold og beskrivelse av formål. Med revisjonene på 2000-tallet forsvant også identitetsbegrepet slik det ble beskrevet i KRL i 1997, og forankring i kristen kulturarv ble til «kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt» (Udir, 2008, RLE). Dette er noe ganske annet, og synliggjør at Brekkes kritikk (som for øvrig et relativt samlet forskningsmiljø i sin tid også stilte seg bak) rammer et fag som ikke lenger eksisterer.
Brekke har i ulike kanaler tatt til orde for at «religionsfaget» kunne vært lagt inn under samfunnsfag. Vi mener Brekkes forslag tenderer til å undergrave lærernes faglige og didaktiske profesjonskompetanse. Erfaring og forskning viser at KRLE-undervisningen – og faglige diskurser knyttet til religion og religionsbegrepet – både blir feilaktig og mangelfull når samfunnsfagslærere uten religionsfaglig kompetanse skal håndtere fagstoffet.
Vi mener også at forslaget vitner om mangel på innsikt i de ulike fagenes rammebegrensninger med hensyn til timetall og innhold. Dersom mer innhold skal presses inn i samfunnsfag, er det åpenbart at dette faget enten må få betraktelig utvidet timetall, eller deler av eksisterende innhold i samfunnsfag må utgå til fordel for undervisning i religioner, livssyn, etikk og filosofi.
Det er særlig når Brekke tar opp religionsbegrepet og verdensreligionsmodellen at man savner kjennskap til fagmiljøets diskusjoner. Brekke mener at religioner i KRLE blir fremstilt som «en samling monolittiske størrelser, der noen enten tilhører den ene eller den andre religionen, eller aktivt ikke tilhører noen religion, og at dette virker sementerende og rart» (Vårt Land, 6. mars).
Det fagdidaktiske forskningsfeltet har i lang tid vært bevisst utfordringene som Brekke påpeker, og lærerutdanningene landet over har tatt dette inn over seg for lengst. Eksempelvis har vi ved OsloMet – storbyuniversitetet de senere årene uteksaminert hundrevis av KRLE-lærere som har opparbeidet seg en kompleks og nyansert forståelse av religioner og livssyn. Våre studenter rustes til å drøfte religiøst mangfold, religionsblanding og internt mangfold i religionene, de trenes i å dekonstruere verdensreligionsmodellen og undervise om religionenes individ-, gruppe- og tradisjonsnivå.
RLE-studentene vet at folkelig religiøsitet og elitenes forståelse av religion kan være svært forskjellig, og de trenes i å vurdere læreverkene med et kritisk blikk. Når elevene i den norske skolen undervises i KRLE av lærere med solid utdanning i faget, kan Brekke, og andre som måtte dele hans bekymringer, også være trygge på at læreren er trent i snakke om religioner, livssyn, etikk og filosofi på en måte som inkluderer alle elever, men som også våger å åpne et demokratisk uenighetsrom, hvor alles stemmer skal bli lyttet til og undersøkt. Endringer i policydokumenter er en langsom prosess, men de nevnte forbedringer og justeringer ser ut til å komme med stor tyngde inn i den nye læreplanen fra høsten 2020.
Brekke uttrykker støtte til sosiologen Gunnar Aakvaag, som tidligere har fremmet forslag om å droppe religionsfaget i skolen, og sier til Vårt land (6. mars) at «en bedre forståelse av samfunnsøkonomi er rett og slett viktigere.» Her posisjonerer Brekke seg i en diskusjon som dypest sett handler om syn på utdanningens formål. Den norske skolen preges i dag av en iboende, historisk akkumulert motsetning mellom å utdanne barn og unge til et konkurransedrevet marked, hvor faglig læring og påfølgende testing og rangering har bytteverdi i en markedsøkonomisk logikk.
På den andre siden har skolen et like uttalt danningsoppdrag hvor barn og unge skal stimuleres til å bli interkulturelt kompetente og demokratiske medborgere i en mangfoldig og globalisert kontekst. KRLE er kanskje skolens viktigste danningsfag hvis formål er å ruste elevene til å tolerere ulikhet, stille kritiske og undersøkende spørsmål, reflektere over etiske dilemma, og samtale med mennesker som har en annen tros- og livsynsoppfatning enn dem selv.
Når Brekke og Aakvaag mener at KRLE-faget kan utgå til fordel for markedsøkonomi, juss og den norske modellen, forsterker de motsetningen mellom skolens viktige hovedoppdrag, fremfor å bygge bro mellom de to.
KRLE er et ordinært skolefag som skal samle alle elever. Langt ifra alle land har et slikt fag, og det er all grunn til å være stolte av at Norge, helt fra det første steget bort fra den konfesjonelle modellen i 1997 og til den integrerende modellen vi har i dag, har utviklet et fag som er helt i tråd med Europarådets nyeste anbefalinger for framtidas religions- og livssynsundervisning (Signposts, 2014).
I lys av tiltagende pluralisering og globalisering synes det nærmest ubegripelig at det fremmes forslag om å frata elevene de nødvendige nøklene til å forstå og handle i verden omkring seg.
Innlegget er signert av Knut Aukland, Halldis Breidlid, Øystein Brekke, Silje Einarsen, Aina Hammer, Robert W. Kvalvaag, Åge Schanke, Heidi H. Tømmerås og Per Anders Aas og ble først publisert i Vårt Land 18. mars.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen Studentar var blindpassasjerar på godstog
Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.
Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.
– Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.
– Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.
Trekker seg etter avsløring av band til Epstein
Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.
Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.
Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.
«President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».
Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.
Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.
Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Philip Kamrass/NTB/AP Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!