Religions- og livssynsfaget – stadig mer aktuelt?
KRLE. Fagforståelsen fra 1997 er ikke betegnende for KRLE-fagets formål og utøvelse i 2019. Torkel Brekkes kritikk, som for øvrig et relativt samlet forskningsmiljø i sin tid også stilte seg bak, rammer et fag som ikke lenger eksisterer, skriver KRLE-seksjonen i lærerutdanningen ved OsloMet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den siste tidens debatt om KRLE-fagets plass i den norske skolen fikk nylig vind i seilene da professor i religionsvitenskap, Torkel Brekke, meldte seg på i ordskiftet. Brekke har flere innvendinger mot KRLE-faget, og basert på disse konkluderer han med at faget ikke lenger har en legitim plass i skolen.
Når Brekke og Aakvaag mener at KRLE-faget kan utgå til fordel for markedsøkonomi, juss og den norske modellen, forsterker de motsetningen mellom skolens viktige hovedoppdrag, fremfor å bygge bro mellom å utdanne barn og unge til et konkurransedrevet marked, og danningsoppdraget.
Å drøfte et skolefags legitimitet er alltid nødvendig, og knapt noe fag er blitt så grundig ransaket som KRLE. Men Brekkes argumentasjon blir dels irrelevant, da den ikke forholder seg til oppdatert kunnskap om fagets utvikling og innhold, ei heller til skolefagenes rammebetingelser og lærernes profesjonskompetanse.
I Dagsnytt 18 6. mars hevder Brekke at KRLE-faget er overbelastet og lider av en splittet personlighet fordi det både skal skape trygg forankring i kristen identitet og kulturarv, og samtidig lære barn og ungdom respekt og forståelse for mangfold.
Brekke viser her til et 24 år gammelt dokument (NOU, 1995:9 «Identitet og dialog») som nettopp fremhevet forankring i kristen kulturarv, samt identitetsformasjon og dialog i et tiltagende pluralistisk samfunn.
Men dette dokumentet, og fagforståelsen fra 1997, er ikke betegnende for fagets formål og utøvelse i 2019.
Faget ble revidert både i 2002 og 2005, og i 2007 ble Norge dømt for KRL-faget i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). I dommen ble det spesielt understreket at undervisningen i faget skulle være objektiv, kritisk og pluralistisk, og forkynnelse og religionsutøvelse var utelukket.
Deretter fulgte navneendringen til RLE, med påfølgende oppdatert innhold og beskrivelse av formål. Med revisjonene på 2000-tallet forsvant også identitetsbegrepet slik det ble beskrevet i KRL i 1997, og forankring i kristen kulturarv ble til «kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt» (Udir, 2008, RLE). Dette er noe ganske annet, og synliggjør at Brekkes kritikk (som for øvrig et relativt samlet forskningsmiljø i sin tid også stilte seg bak) rammer et fag som ikke lenger eksisterer.
Brekke har i ulike kanaler tatt til orde for at «religionsfaget» kunne vært lagt inn under samfunnsfag. Vi mener Brekkes forslag tenderer til å undergrave lærernes faglige og didaktiske profesjonskompetanse. Erfaring og forskning viser at KRLE-undervisningen – og faglige diskurser knyttet til religion og religionsbegrepet – både blir feilaktig og mangelfull når samfunnsfagslærere uten religionsfaglig kompetanse skal håndtere fagstoffet.
Vi mener også at forslaget vitner om mangel på innsikt i de ulike fagenes rammebegrensninger med hensyn til timetall og innhold. Dersom mer innhold skal presses inn i samfunnsfag, er det åpenbart at dette faget enten må få betraktelig utvidet timetall, eller deler av eksisterende innhold i samfunnsfag må utgå til fordel for undervisning i religioner, livssyn, etikk og filosofi.
Det er særlig når Brekke tar opp religionsbegrepet og verdensreligionsmodellen at man savner kjennskap til fagmiljøets diskusjoner. Brekke mener at religioner i KRLE blir fremstilt som «en samling monolittiske størrelser, der noen enten tilhører den ene eller den andre religionen, eller aktivt ikke tilhører noen religion, og at dette virker sementerende og rart» (Vårt Land, 6. mars).
Det fagdidaktiske forskningsfeltet har i lang tid vært bevisst utfordringene som Brekke påpeker, og lærerutdanningene landet over har tatt dette inn over seg for lengst. Eksempelvis har vi ved OsloMet – storbyuniversitetet de senere årene uteksaminert hundrevis av KRLE-lærere som har opparbeidet seg en kompleks og nyansert forståelse av religioner og livssyn. Våre studenter rustes til å drøfte religiøst mangfold, religionsblanding og internt mangfold i religionene, de trenes i å dekonstruere verdensreligionsmodellen og undervise om religionenes individ-, gruppe- og tradisjonsnivå.
RLE-studentene vet at folkelig religiøsitet og elitenes forståelse av religion kan være svært forskjellig, og de trenes i å vurdere læreverkene med et kritisk blikk. Når elevene i den norske skolen undervises i KRLE av lærere med solid utdanning i faget, kan Brekke, og andre som måtte dele hans bekymringer, også være trygge på at læreren er trent i snakke om religioner, livssyn, etikk og filosofi på en måte som inkluderer alle elever, men som også våger å åpne et demokratisk uenighetsrom, hvor alles stemmer skal bli lyttet til og undersøkt. Endringer i policydokumenter er en langsom prosess, men de nevnte forbedringer og justeringer ser ut til å komme med stor tyngde inn i den nye læreplanen fra høsten 2020.
Brekke uttrykker støtte til sosiologen Gunnar Aakvaag, som tidligere har fremmet forslag om å droppe religionsfaget i skolen, og sier til Vårt land (6. mars) at «en bedre forståelse av samfunnsøkonomi er rett og slett viktigere.» Her posisjonerer Brekke seg i en diskusjon som dypest sett handler om syn på utdanningens formål. Den norske skolen preges i dag av en iboende, historisk akkumulert motsetning mellom å utdanne barn og unge til et konkurransedrevet marked, hvor faglig læring og påfølgende testing og rangering har bytteverdi i en markedsøkonomisk logikk.
På den andre siden har skolen et like uttalt danningsoppdrag hvor barn og unge skal stimuleres til å bli interkulturelt kompetente og demokratiske medborgere i en mangfoldig og globalisert kontekst. KRLE er kanskje skolens viktigste danningsfag hvis formål er å ruste elevene til å tolerere ulikhet, stille kritiske og undersøkende spørsmål, reflektere over etiske dilemma, og samtale med mennesker som har en annen tros- og livsynsoppfatning enn dem selv.
Når Brekke og Aakvaag mener at KRLE-faget kan utgå til fordel for markedsøkonomi, juss og den norske modellen, forsterker de motsetningen mellom skolens viktige hovedoppdrag, fremfor å bygge bro mellom de to.
KRLE er et ordinært skolefag som skal samle alle elever. Langt ifra alle land har et slikt fag, og det er all grunn til å være stolte av at Norge, helt fra det første steget bort fra den konfesjonelle modellen i 1997 og til den integrerende modellen vi har i dag, har utviklet et fag som er helt i tråd med Europarådets nyeste anbefalinger for framtidas religions- og livssynsundervisning (Signposts, 2014).
I lys av tiltagende pluralisering og globalisering synes det nærmest ubegripelig at det fremmes forslag om å frata elevene de nødvendige nøklene til å forstå og handle i verden omkring seg.
Innlegget er signert av Knut Aukland, Halldis Breidlid, Øystein Brekke, Silje Einarsen, Aina Hammer, Robert W. Kvalvaag, Åge Schanke, Heidi H. Tømmerås og Per Anders Aas og ble først publisert i Vårt Land 18. mars.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Jusstudent vant klimapris
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.
I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.
Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.
— Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.
— Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.
Les hele begrunnelsen her.
Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.
Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).
Gina Gylver. Ole Berg-Rusten Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se Stenger universitet for å spare energi
Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.
Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.
– Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.
Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.
Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.
Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.
Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.
Nord med nytt ph.d.-program
Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.) Hege Eilertsen/Nord universitet – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).
Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.
Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!