Høyesterett
Kritiske til at varselet mot dommer Skoghøy er brakt inn for disiplinærråd
Jurister mener varslingssaken mot høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy ikke burde vært meldt inn for Tilsynsutvalget for dommere.
— Varslingssaken er behandlet av rette instans ved UiT Norges arktiske universitet, og har etter mitt skjønn ikke noe i et disiplinærråd for dommere å gjøre, sier førsteamanuensis i rettsvitenskap Katrine Holter ved Politihøgskolen.
Jussprofessor Eirik Holmøyvik har samme vurdering.
— Vi må være veldig forsiktig når vi trekker inn tidligere arbeidsforhold i vurdering av en dommer. Da risikerer vi at de som vil bli kvitt en dommer, søker i fortida for å finne noe på vedkommende. Da beveger vi oss vekk fra det viktige prinsippet om at dommere skal være uavhengig, sier jussprofessor Eirik Holmøyvik.
Han er professor ved Universitetet i Bergen og har blant annet konstitusjonell rett som spesialfelt. Han er Norges medlem i Veneziakommisjonen, et ekspertorgan under Europarådet som gir stater råd om blant annet lovgivning om dommere.
Ber tilsynsutvalg vurdere varselet
Det har stormet rundt høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy den siste tida. Nylig gikk han ut i media og anklaget kona for forsøk på å forgifte ham, noe kona avviste på det sterkeste. Deretter ble det kjent at han hadde kommet med kontroversielle uttalelser om Ukraina.
I romjula skrev VG at det ble varslet mot Skoghøy i 2020 mens han var jussprofessor ved UiT. En kvinnelig jusstudent sendte inn et varsel etter at hun ble med professoren hjem, ble skjenket alkohol og overnattet. Hva som deretter skjedde, råder det uenighet om. Studenten sier det skjedde noe av seksuell karakter, mens Skoghøy nekter for at noe slikt fant sted.
UiT ga Skoghøy en skriftlig advarsel for at han hadde skjenket studentene og latt henne overnatte. Siden det var påstand mot påstand, berørte de ikke studentens påstand om at det skjedde noe seksuelt.
Dette varselet, som ble ferdigbehandlet etter at Skoghøy var ansatt som høyesterettsdommer, ble brakt på bane i et brev fra høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie til Tilsynsutvalget for dommere. Øie ønsker en vurdering av om dommeren har brutt det etiske regelverket og nevner i den sammenhengen varslingssaken ved UiT.
— Henlagt av politiet
Da Khrono omtalte varselet i en tidligere artikkel, skrev Jens Edvin A. Skoghøy i en tekstmelding:
— Varselet ble ferdigbehandlet ved UiT i oktober 2020. Høyesterett og DA ble kjent med dette og UiTs behandling kort tid etter og la saken død.
Videre pekte han på at forholdet ble anmeldt i 2021.
— Uten at anmeldelsen ble forelagt for meg, ble saken henlagt både av politiet og statsadvokaten fordi det ikke forelå noe straffbart. Ytterligere kommentarer finner jeg ikke å gi nå.
— Pisker opp stemninga
Katrine Holter ved Politihøgskolen peker på at Tilsynsutvalget for dommere skal ta stilling til om dommere har opptrådt i strid med etiske regler for dommergjerningen. De har ikke noe mandat til å vurdere professoratferd. Dessuten er varslingssaken ferdig behandlet, og justitiarius ble kjent med saken for to år siden uten at hun da så noen grunn til å sende saken til Tilsynsutvalget for dommere.
— Er det slik at domstolsleder skal kunne grave fram alt en dommer har gjort av kritikkverdige forhold i sitt liv for å bygge opp under en klage? Tilsynsutvalget skal ikke vurdere om en person generelt sett er et moralsk godt menneske eller ikke, slik det nærmest legges opp til her, skriver Holter i en e-post til Khrono.
Hun sier tilsynsutvalget skal vurdere om en dommer har gjort noe som strider med dommeretikken.
— Øie må også vite at hun ved å henvise til varslingssaken bringer den inn i offentligheten, og at det igjen bidrar til å piske opp stemninga og presset mot en langt på vei uavsettelig høyesterettsdommer til å trekke seg.
— Opp til tilsynsutvalget
Justitiarius Toril Marie Øie er ikke tilgjengelig for å svare på Khronos spørsmål, men informasjonssjef Ida Dahl Nilssen ved Norges høyesterett svarer.
På spørsmål om hvorfor varselet og den skriftlige advarselen fra UiT ble brakt på bane i brevet fra Øie, svarer Nilssen på e-post:
— Som det fremgår av brevet, er den umiddelbare bakgrunnen hans opptreden og uttalelser den senere tid. Det overlates til tilsynsutvalget å vurdere om den tidligere advarselen fra UiT og forhold rundt varslingssaken kan og bør trekkes inn i en helhetsvurdering sammen med det som er redegjort for fra nyere tid.
— Ser Øie noen prinsipielle betenkeligheter ved å trekke inn dommeres privatliv og atferd, som ikke er koblet til dommergjerningen på den måten hun har gjort?
— Det er opp til tilsynsutvalget å vurdere hvilke forhold det vil vektlegge i vurderingen. I de etiske retningslinjene for dommere, som ligger til grunn for tilsynsutvalgets behandling, er det også punkt som gjelder atferd utenfor tjenesten.
I retningslinjene står det blant annet:
«En dommer skal også utenfor tjenesten opptre slik at atferden ikke er egnet til å skade respekten for eller tilliten til domstolene.»
— Dommere er ikke politikere
Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved UiB understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
Han sier at dommere generelt har et særlig sterkt stillingsvern og et sterkere vern enn for eksempel professorer ved universitetene. Ett viktig prinsipp som gjelder dommerne, er at de skal være uavhengige, også internt overfor andre dommere og domstolslederen.
— En dommer kan være uenig med både Stortinget, regjeringa og andre dommere om jussen, men likevel ikke fjernes eller pålegges disiplinære reaksjoner. For at stillingsvernet til dommere skal være effektivt, skal det svært mye til for at tidligere arbeidsforhold og private forhold kan være relevant ved oppsigelse eller disiplinære reaksjoner.
Holmøyvik påpeker at en dommer ikke er en politiker. Hadde det vært snakk om en politiker og en metoo-sak, så vil det kunne svekke tilliten til politikeren så mye at vedkommende kanskje må trekke seg og ikke ha verv.
— Dette gjelder ikke for dommere. Dersom moralvurderinger av en dommer fører til at han må si opp stillinga, da er ikke dommeren lenger uavhengig.
Videre viser han til at det ikke er straffbart for en mann i 60-årene å ha et forhold til en student i 20-årene. Grunnen til at det kan bli en disiplinærsak ved et universitet, er fordi det er snakk om en professor og student og det ujevne maktforholdet som ligger i det.
— Derfor er dette relevant for en professor. Men en dommer kan gjerne ha et forhold til en som er mye yngre eller eldre. Vi kan mene det er moralsk uriktig, men det vil ikke være relevant. Dommeren er ikke en lærer og forholdet vil ikke ha den koblinga til arbeidsplassen som når det er snakk om professor og student.
— Vanskelig å se relevansen
Holmøyvik sier videre at dersom en professor blir sammen med en ung person som ikke er student ved det aktuelle lærestedet, ville ikke dette vært noe UiT hadde noe med. Skoghøy underviste den omtalte studenten, men hadde hun vært ved et annet lærested så ville det ikke vært en sak.
— Det gjør at de dommeretiske normene, som tilsynsutvalget håndterer, ikke rammer et slikt forhold. Det er derfor vanskelig å skjønne hvorfor justitiarius omtaler varselet i brevet til utvalget.
Ifølge Holmøyvik går de dommeretiske retningslinjene ut på at dommere må oppføre seg på en måte som ikke svekker tilliten til domstolene generelt. Det er egnethetsvurderinger.
— Ut fra det som er kjent offentlig, er det veldig vanskelig å se at saken fra UiT er relevant. På et generelt grunnlag skal det veldig mye til for at personalsaker på tidligere arbeidsplasser skal være relevant for om en dommer skal være skikket til å sitte i embetet.
Katrine Holter mener private forhold kan ha en relevans for Tilsynsutvalget for dommere i visse tilfeller, for eksempel dersom en dommer innleder en romantisk relasjon til et vitne i en sak han har til behandling.
— Men det er viktig å holde fast på hva som er relevant og ikke. Også dommere må ha rett til privatliv, og sms-er sendt til en ekskone i en opprivende privat konflikt hører etter mitt syn svært sjeldent hjemme i et disiplinærråd.
— Handler om rettsstaten vår
Holter sier videre at tilsynsutvalget bør komme med noen gode prinsipielle betraktninger knyttet til relevansen av de sakene de har fått oversendt fra justitiarius.
— Det er svært uheldig om tilsynsutvalget tiltar seg rollen som dommer over en persons mer generelle moralske beskaffenhet uten at det knyttes til handlinger utført mens personen var dommer, sier førsteamanuensen ved Politihøgskolen.
Eirik Holmøyvik ved UiB har aldri hørt om tilfeller der en høyesterettsdommer er avskjediget. Dommere kan bare avsettes ved dom, og stillingsvernet som følger uavhengigheten er nedfelt i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, forteller han.
— Skal det være mulig ved dom å avsette en dommer, må det som hovedregel skje på grunn av forhold knyttet til dommergjerningen.
Dette trenger ikke nødvendigvis å være klanderverdige forhold, presiserer han. Det kan også være at dommeren på grunn av sykdom ikke lenger er i stand til å fungere som dommer på en faglig forsvarlig måte.
— Dersom dommerens privatliv skal være relevant, må det være snakk om alvorlige forhold som svekker den alminnelige tilliten til domstolene dersom vedkommende fikk fortsette som dommer. Dette vil for eksempel være tilfelle om dommeren gjør seg skyldig i alvorlige straffbare forhold.
Katrine Holter sier høyesterettsdommere ikke har frikort til å gjøre hva de vil, men mener det er gode grunner til at det skal mye til for å avskjedige en dommer. Det er svært viktig at det bare er formaliserte prosedyrer som følges for avskjedigelse, poengterer hun, og at dommere ikke lar seg presse ut av stilling av folkedomstolen.
— Det handler først og fremst om rettsstaten vår. Bare se på hva som har skjedd i Polen der man på finurlig vis har kvittet seg med dommere som ikke støtter regimet. De forholdene som er omtalt i Skoghøy-saken er ikke av tilstrekkelig alvor for avskjedigelse. Som en kollega så godt sa det: Her må det være the rule of law og ikke the rule of man som styrer, sier Holter.