varsling ved UiT

Kvinnelig student varslet på høyesterettsdommer da han var professor ved UiT

Tilsynsutvalget for dommere er bedt om å vurdere et varsel mot høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy da han var ansatt ved Universitetet i Tromsø (UiT). — Varselet er ferdigbehandlet, sier UiT-ledelsen.

En tidligere varsklingssak mot høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy, da han var ansatt ved UiT Norges arktiske universitet, er sendt over til Tilsynsutvalget for dommere.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy gikk nylig ut i media med anklager om at hans kone hadde forgiftet ham, noe kona avviste på det sterkeste.

På lille julaften, 23. desember, sendte høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie en henvendelse til Tilsynsutvalget for dommere. Hun ønsket en vurdering av om dommeren har brutt det etiske regelverket, skriver VG, som først omtalte saken.

I brevet, som Khrono har tilgang til, står det:

«Den umiddelbare bakgrunnen er hans opptreden og uttalelser den senere tid, men jeg nevner også en varslingssak ved Universitetet i Tromsø fra 2020.»

Overnattet hos Skoghøy

Det var en kvinnelig jusstudent som sendte inn varselet etter at hun ble med Skoghøy hjem, ble tilbudt alkohol og overnattet. Jusstudenten mente det skjedde en seksuell handling, noe den daværende jussprofessoren nektet for.

Skoghøy ble utnevnt som høyesterettsdommer i april 2020 og tiltrådte i oktober samme år. Da kom han fra stillinga som professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. I slutten av februar i 2020 var han på jobbintervju og Innstillingsrådets innstilling var klar i mars 2020.

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie skriver til tilsynsutvalget:

«Domstolsadministrasjonens direktør orienterte meg 4. november 2020 om at det hadde vært en varslingssak mot Skoghøy mens han var ved Universitetet i Tromsø. Det var varsleren som informerte DA om saken og DA hadde deretter kontakt med vedkommende»

Varselet gjaldt den omtalte hendelsen, som skjedde 19. januar 2020, altså før han tiltrådte som dommer og mens han var professor ved UiT.

— Grovt brudd

Arbeidsgiver UiT konkluderte i oktober 2020 og ga ham en skriftlig advarsel. Der står det, ifølge VG, at hans framferd denne kvelden var «et grovt brudd på den tillit som vi forventer av ansatte i toppstillinger ved UiT.»

Jusstudenten anmeldte også forholdet høsten 2021. Politiet konkluderte med at det som ble beskrevet, ikke var straffbart. Kvinnen klaget, men også denne ble avvist.

I brevet til tilsynsutvalget skriver høyesterettsjustitiarius Øie at hun ikke ble orientert om saken i perioden etter jobbintervjuet. Hun er heller ikke kjent med at han informerte innstillingsrådet eller dets sekretariat.

12. november 2020 hadde justitiarius Øie et møte med dommer Skoghøy, der han ble forelagt saken og fikk forklare seg.

«Jeg formidlet da tydelig at forholdet, med det faktum UiT hadde lagt til grunn, ikke er akseptabel adferd for en som nå var dommer i Høyesterett, og minnet ham om de høye etiske krav som gjelder for høyesterettsdommere», skriver hun.

Der og da vurderte Øie det slik at det ikke var grunnlag for å iverksette ytterligere prosesser, først og fremst fordi hendelsen skjedde før Skoghøy tiltrådte.

Øie viser til den omfattende mediedekninga som nylig har vært av sider ved Skoghøys privatliv. I brevet konkluderer hun:

«Jeg anmoder Tilsynsutvalget for dommere om å vurdere disse forholdene opp mot de etiske krav som stilles til dommere».

Skoghøy: — Alle frister er for lengst ute

Jens Edvin A. Skoghøy skriver i en tekstmelding til Khrono:

— Varselet ble ferdigbehandlet ved UiT i oktober 2020. Høyesterett og DA ble kjent med dette og UiTs behandling kort tid etter og la saken død.

Videre peker han på at forholdet ble anmeldt i 2021.

— Uten at anmeldelsen ble forelagt for meg, ble saken henlagt både av polititet og statsadvokaten fordi det ikke forelå noe straffbart. Ytterligere kommentarer finner jeg ikke å gi nå, skriver Skoghøy.

Til NTB sier Skoghøy at han mener alle frister i saken er ute, og at han stusser over at saken nå er sendt Tilsynsutvalget.

I advarselen beskrives ifølge VG framferden som «et grovt brudd på den tillit som vi forventer av ansatte i toppstillinger ved UiT».

– Jeg stusser litt over det, sier Skoghøy til NTB når han blir bedt om å kommentere at Tilsynsutvalget for dommere skal behandle saken.

Han viser til at det dreier seg om en varslingssak som arbeidsgiveren ble orientert om i oktober 2020, og hevder det er en frist på tre måneder i saker av denne typen.

Hvis utvalget tar saken på eget initiativ, er det en absolutt frist på ett år, ifølge Skoghøy.

– Så alle frister er for lengst ute, hevder høyesterettsdommeren.

Hadde samtaler med partene

Rektor Dag Rune Olsen var ennå ikke tilsatt ved UiT da behandlinga av varselet fant sted. Til Khrono sier han:

— Det er jo slik at vi er avhengige av at studentene både har tiltro og tillit til oss, og at de skal bli godt ivaretatt på en institusjon som vår, så slike saker skulle vi helst vært foruten. Nå er dette en personalsak vi har ferdigbehandlet og den er avsluttet.

— Har UiT gjort alt riktig i denne saken?

— Ja, jeg har ikke grunnlag for å se det annerledes. Det ble gjort en god og riktig vurdering og saken er ferdig fra vår side.

— Saken er ferdig fra vår side, sier rektor ved UiT, Dag Rune Olsen.

Odd Arne Paulsen, som er organisasjons- og økonomidirektør ved UiT, sier til Khrono at UiT valgte å behandle klagen fra studenten som en varslingssak med påfølgende prosedyrer som da gjelder.

UiT innhentet opplysninger fra kvinnen som varslet og gjennomførte samtaler med henne. De hadde også samtaler med ham det ble varslet på, altså Skoghøy. Dette skjedde 4. mars, noen dager etter at varselet var mottatt.

Behandlinga gikk sin gang i 2020. 9. oktober 2020 hadde arbeidsgiver sin siste samtale med Skoghøy.

— Saken ble avsluttet 19. oktober ved at det ble gitt en skriftlig tjenestemessig reaksjon, sier Paulsen.

Ulike versjoner

— Var det ulike versjoner fra jusstudenten og Skoghøy?

— Ja, det var ulike fortellinger. Noe av beskrivelsene var de samme. De hadde vært sammen den aktuelle natta, men hva som faktisk skjedde er det uenighet om. Vi har ingen andre kilder enn de aktuelle partene.

— Hva er din erfaring med varsler der det er påstand mot påstand. Er det vanskelig å konkludere?

— Generelt er det slik i alle saker at med påstand mot påstand at det er vanskelig å slå fast hva som er korrekt faktum. UiT har derfor ikke konkludert med hva som faktisk skjedde. Vi har ingen måte å finne det ut på med sikkerhet når vi har ulike fortellinger om hva som skjedde.

Det UiT ga Skoghøy en skriftlig reaksjon på, var at han hadde invitert henne hjem, gitt henne alkohol og latt henne overnatte.

— Hvor kraftig vil du si at en tjenestemessig reaksjon er?

— Det er en mild form for tjenestemessig reaksjon. Den får ikke andre konsekvenser for arbeidstaker enn å være en reaksjon der og da. Skulle det oppstå flere kritikkverdige forhold, så kan det være skjerpende at det er gitt en slik reaksjon tidligere.

— Hvis konklusjonen om at Skoghøy skulle få en skriftlig advarsel hadde vært klar, ville dere opplyst om den overfor Innstillingsrådet da de sjekket referanser?

— Det er det vanskelig å svare på siden den vurderinga aldri ble gjort. Forespørselen kom før vi hadde en sak. Vi kunne vanskelig opplyse om en sak som ikke fantes. Men vi ser det ikke som utelukket at vi hadde lagt vekt på at ny arbeidsgiver har behov for å kjenne til forhold knyttet til hans ansettelsesforhold ved UiT.

høyesterettsdommer tilsynsutvalget for dommere uit varsling uit norges arktiske universitet jusstudent jens edvin skoghøy jens e. skoghøy solveig mikkelsen høyesterett dag rune olsen nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS