LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Varsling
Kritisk til ekstern rapport om varsel: — Hadde den samme agendaen
En stipendiat ved Universitetet i Agder sendte flere varsler etter at hun ble stemplet som uegnet til en jobb. Nå retter hun kritikk mot en ekstern gjennomgang av varselet utført av et advokatfirma.
Publisert
En stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA) rettet i forrige uke sterk kritikk mot varslingssystemet ved universitetet.
Stipendiaten mente at UiA-ledelsen valgte å tro på den omvarslede lederen i stedet for å se i dokumentasjonen som lå med varslet eller høre med de som faktisk var til stede i de angivelige konfliktene.
— Det er veldig tøft personlig. Å oppleve at dokumentasjon i varslene ikke blir vurdert. Det er som å møte en vegg. Det er tydelig for meg at varslingssystemet må forbedres, sa stipendiaten til Khrono.
Stipendiaten valgte tidligere i høst å sende et nytt varsel om behandlingen av det første varselet.
Advokatfirmaet Tofte fikk arbeidet med å vurdere saken. I forrige uke leverte firmaet sin rapport, som gir UiA medhold i sin behandling av varselet.
Nøytral rolle
Advokat Elisabeth Finsnes skriver i sin konklusjon at varselet ble håndtert i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser og UiAs egne retningslinjer.
«Saken har vært godt nok opplyst til å konkludere i forhold til anførslene i varselet».
UiA-stipendiaten fikk forelagt rapporten på et møte med universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen i forrige uke. Stipendiaten setter spørsmålstegn ved om rapporten er nøytral.
— UiA koblet på sin eksterne advokat allerede da jeg fikk et første møte med universitetsdirektøren i juni. Denne advokaten skulle ha en nøytral rolle som referent i møtet. Under møtet var det tydelig at direktør og advokat hadde den samme agendaen, nemlig at jeg skulle legge dette bak meg. Den samme advokaten har UiA nå brukt i denne gjennomgangen. Det er ikke noe nytt som kommer frem i gjennomgangen, og jeg kan ikke se at det er gjort ytterligere undersøkelser i saken, sier stipendiaten til Khrono.
Khrono har forelagt Finsnes kritikken. Hun henviser til universitetet for en kommentar.
— Objektiv
Universitetet mener vurderingen som er levert er objektiv.
— Advokatens mandat var å gjøre objektive juridiske vurderinger, og vi opplever at det var det vi fikk. Det stemmer at vi har brukt samme advokat gjennom saken, da denne kjenner saken godt og særlig stipendiatens syn, gjennom å ha deltatt på et møte med stipendiaten, sier Smith-Tønnessen.
— Hvilken verdi har en slik ekstern rapport for UiA i en prosess som denne?
— Bakgrunnen for at denne rapporten ble laget er varsel fra stipendiaten om behandlingen av saken hennes. Da var det viktig for meg å få behandlingen vurdert av andre, slik at vi objektivt kunne avdekke eventuelle mangler og forbedringspunkter.
Ble vurdert som uegnet
Historien startet med at stipendiaten ville bytte veileder. Ifølge stipendiaten ble hun først nektet å bytte veileder av en leder på instituttet, og ble fortalt av den samme lederen at et bytte ville få alvorlige konsekvenser for henne.
Problemene forverret seg da stipendiaten søkte en stilling ved instituttet. Hun var én av 15 søkere til tre til fire stillinger. Hun ble av den eksterne kommisjonen vurdert som godt kvalifisert til jobben, men da innstillingen var klar, sto hun ikke på lista.
Hun ble ansett å være uegnet til jobben.
Leder for innstillingsprosessen var den samme lederen som nektet stipendiaten å bytte veileder og som advarte stipendiaten om at et veilederbytte ville få alvorlige konsekvenser.
Stipendiaten varslet om saken, og det er behandlingen av dette varselet som rapporten til advokatfirmaet Tofte har gått gjennom.
Klagen til stipendiaten handlet om at UiA hadde gjort et vedtak om varselet før saken var best mulig opplyst. Det er i strid med UiAs egne retningslinjer, mente stipendiaten. I sin vurdering av saken trekker advokat Finsnes fram et annet punkt i UiAs retningslinjer:
«Arbeidsgiver vurderer hvem som skal involveres i den videre behandling av saken og hvilke tiltak som skal iverksettes, alt etter hvilken type sak og hvem varslingen er rettet mot. Personkretsen begrenses til en så snever gruppe som mulig.»
Fire hendelser
I sin vurdering legger Finsnes vekt på at ansettelsessaken ble gjennomført i henhold til kvalifikasjonsprinsippet. Selv om en kandidat blir vurdert å være kvalifisert er det ingen garanti for at vedkommende er personlig egnet, skriver Finsnes.
«Når det gjelder den delen av kvalifikasjonsvurderingen som går på personlig egnethet, er den vanskelig å definere konkret og enda vanskeligere å måle. Personlig egnethet lar seg ikke så lett dokumentere og måle på samme måte som utdanning og praksis», står det i rapporten.
Hun skriver videre at egnethetsvurderingen ikke ble basert på enkelthendelser. Da stipendiaten ba om innsyn i dokumenter for å se hva som lå bak vurderingen til innstillingskomiteen, ble fire forhold trukket fram. Ett studentvarsel, en hendelse med IT-avdelingen, en hendelse under pandemien og veilederbyttet.
«Episodene i seg selv er følgelig ikke avgjørende for egnethetsvurderingen. På denne bakgrunn er det heller ikke nødvendig å gå nærmere inn på disse konkrete episodene, verken ved å intervjue aktuelle personer knyttet til hendelsene eller ved å gå nærmere inn i dokumenter knyttet til hendelsene», skriver Finsnes.
Uenige
Stipendiaten er ikke overrasket over utfallet av rapporten.
— UiA har hele tiden holdt fast på at jeg ikke kommer noen vei juridisk. De henviser til arbeidsmiljøloven, og at det skal veldig mye til før det blir brudd på den. UiA har ikke villet gå ordentlig inn i det jeg har varslet på, nemlig usannheter som er brukt for å erklære meg personlig uegnet til fast stilling.
Hun har konkret etterspurt om det finnes andre forhold som lå til grunn for at hun ikke fikk stillingen, noe hun mener har blitt avkreftet.
— Universitetsdirektøren på UiA har bedt meg om å legge denne saken bak meg. Jeg ønsker at sannheten skal komme frem, og har dokumentert og varslet om det som har skjedd. UiA konkluderer med at det er ulike forståelser av hendelsene. UiA godtar dermed at en leder konstruerer konflikter om meg som ansatt, og benytter det i en ansettelsessak.
Universitetsdirektør Smith-Tønnessen er ikke enig i at hun har bedt stipendiaten om å legge saken bak seg.
— Rapporten viser at vi har gjort undersøkelser i henhold til retningslinjene. UiA godtar ikke at ledere misbruker sin makt, og det har vi ikke funnet gjennom disse undersøkelsene. Jeg har ikke bedt stipendiaten om å legge saken bak seg, men vært opptatt av å gjøre det jeg kan for at det skal være trygt for stipendiaten å komme tilbake til arbeidet og å fortsette sitt doktorgradsprosjekt.
Venter på beklagelse
Før sommeren konkluderte UiA-ledelsen med at ingen skal stilles til ansvar for at noe gikk galt i den første varslingssaken, men at det er flere læringspunkter som man kan ta med seg videre fra prosessen.
— Har det vært aktuelt å gi stipendiaten en beklagelse i denne saken?
— Ja, det har vært foreslått at stipendiaten kunne få en beklagelse for de forhold vi har funnet i våre undersøkelser som har medført læringspunkter. Det har stipendiaten foreløpig ikke ønsket, men tilbudet står ved lag, sier Smith-Tønnessen.
Stipendiaten ønsker på sin side en beklagelse for andre aspekter ved saken.
— Tilbudet om beklagelse fra UiA handler ikke om de kritikkverdige forholdene som jeg har varslet om. Ut fra det jeg kan se har UiA frem til nå formulert til sammen 17 læringspunkter gjennom sin behandling av mine varsler. Det UiA blant annet vil beklage for, er at ikke konfliktene ble tatt tak i tidligere. For meg fremstår en slik beklagelse som et nytt overtramp. Jeg har dokumentasjon og fått bekreftelse på at jeg ikke er i konflikt med noen.
Hun mener dette er oppkonstruerte saker som ble brukt for å sverte henne.
— Jeg har enda til gode å få beklagelse for at oppkonstruerte konflikter, samt et ubehandlet studentvarsel som ble holdt skjult for meg, ble brukt mot meg i en ansettelsessak. Så lenge ikke en slik spesifikk beklagelse blir gitt, aksepterer UiA denne uretten. Jeg kan derfor ikke se noen grunn til at det ikke kan skje igjen, mot meg, eller mot andre.
