varsling
Sterkt kritisk til ledelsens håndtering av varslingssak om trakassering ved OsloMet
Metoo-forsker ved OsloMet, Anja Sletteland, er rystet over måten ledelsen ved universitetet har håndtert varslingssak om trakassering på.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ledergruppen ved Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) ved OsloMet har vært rammet av arbeidsmiljøproblemer og påstander om trakassering og konflikt det siste halve året.
Studieleder Geir Aaserud, som er en del av ledergruppa, har stått fram og fortalt at han har varslet om trakassering fra sin nærmeste leder ved utdanningen.
Nylig ble det offentliggjort en sterkt sladdet faktarapport fra advokatfirmaet Hjort om saken, en rapport som dekan Sarah Paulson har bestilt. Selv om advokatene ikke hadde mandat til å vurdere varslingssaken, så bruker de likevel plass på den i rapporten.
Varsleren får skylda for arbeidsmiljøet
Hjort legger mye av skylden for konflikten på nettopp varsler Aaserud, blant annet fordi han har fortalt til kolleger om det han opplever som trakassering, samt at han via e-post har delt opplysninger og skjermdumper med verneombud og tillitsvalgte.
Faktarapporten konkluderer også med at fordi Aaserud ikke er enig med konklusjonen fra dekan Paulson og leder i varslingsnemnda om at han ikke har vært utsatt for trakassering, så har han selv blitt et arbeidsmiljøproblem og har negative effekt på arbeidsmiljøet.
«(Navnet Aaserud sladdet) ....har som arbeidstaker og leder en plikt til å medvirke til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte, herunder seg selv, sine kollegaer og de han er leder for. (Navnet Aaserud sladdet).... har etter Hjorts vurdering ikke i tilstrekkelig grad medvirket til å avslutte saken og derved redusere konfliktnivået, skriver advokatfirmaet.
På et annet sted i rapporten som handler om klage fra en annen ansatt på instituttledere skriver advokatene at: «Det er et visst slingringsmonn for uheldige uttalelser fra en leder».
Sletteland dypt rystet
Anja Sletteland, som er førsteamanuensis ved samme fakultet, er dypt rystet over den dårlige konflikthåndteringen ved OsloMet.
Sletteland har blant annet forsket på metoo og skrevet to bøker om seksuell trakassering.
— Saken er utrolig dårlig håndtert fra ledelsens side. Og det at det går så lang tid gjør jo bare en sak som kunne vært enkelt løst for lenge siden, enda verre og enda mer belastende enn nødvendig, sier hun. Aaserud varslet om saken i februar i år.
— Denne rapporten fra advokatene hos Hjort er faktisk tredje gang saken til Aaserud er oppe til behandling, uten at den blir realitetsbehandlet, sier Sletteland.
Hun viser til at dekanen avviste Aaseruds varslingssak og «avsluttet» den raskt med at hun mente det ikke var snakk om trakassering.
Dette gjorde hun på en slik måte at varslingsnemndas leder i sin vurdering skriver at en konsekvens av denne raske håndteringen var at Aaserud i en periode ikke hadde et« fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Nemdas leder, advokat Lill Egeland, anbefalte likevel ikke at varslingsnemnda skulle realitetsbehandle saken.
Sletteland peker på at varsleren får kritikk for ikke å gi seg.
— Varslerens sak er jo ennå ikke realitetsbehandlet, til tross for at den nå har vært gjennom tre instanser. Hvordan kan man da forlange at varsleren skal gi seg, han krever jo bare at helheten i hans varsel skal realitetsbehandles, sier hun.
Definisjon av trakassering
Sletteland reagerer på at dekan Paulson legger til grunn at Aaserud ikke har blitt utsatt for trakassering av instituttlederen. Hun viser til den juridiske definisjonen av trakassering: Handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, forklarer hun, og legger til at for at noe skal regnes som seksuell trakassering, er det i visse tilfeller nok at atferden oppleves som plagsom.
— Lovverket understreker at noen forhold er skjerpende. Det dreier seg om ujevne maktforhold, om handlingene er gjentakende, om omstendighetene øker ubehaget, om atferden fortsetter etter at man har sagt ifra samt negative konsekvenser for den som har blitt trakassert, sier Sletteland.
— Alle skjerpende forhold
— Denne saken ved OsloMet inneholder alle disse skjerpende forholdene, mener hun.
— Selv om det ikke dreier seg om enkeltstående veldig grove overtramp, er det snakk om en leder som gjentakende og over tid har ydmyket en ansatt, blant annet foran kollegaer. Resultatet er at Aaserud har blitt sykemeldt flere ganger som følge av situasjonen, sier Sletteland.
Sletteland har lest både varselet og forrapporten til lederen i Varslingsnemnda. Hun har også hatt tilgang til den sladdede utgaven av faktarapporten fra advokatfirmaet Hjort.
— Denne saken bekrefter de resultatene som OsloMet-forskere tidligere har lagt fram i sin gjennomgang av saker med faktaundersøkelser, nemlig at slike rapporter i langt større grad beskytter arbeidsgiverens interesser, enn varslerens, sier Sletteland.
Sletteland er også kritisk til den eksterne lederen i OsloMets varslingsnmend, Lill Egeland fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.
— Varslingsnemdas leder forholder seg ikke til det gjentakende mønsteret det varsles om, men prøver å redusere saken til en enkelt handling fra instituttlederen som de kan argumentere for at ikke er ulovlig. Hun tar også utgangspunkt i at dekanen har blitt anklaget for trakassering, noe som heller ikke er tilfelle. Hun blir anklaget for å ha truet Aaserud med represalier dersom han gikk videre med saken, noe som også er ulovlig, sier Sletteland
Kritikken mot varsleren
Som eksempler trekker Sletteland fram at varsleren får kritikk for å snakke med folk.
— For det første har Aaserud gått tjenestevei. Han har meldt fra til fakultetet, og han har snakket med verneombud og tillitsvalgte. Som et resultat av den situasjonen han har vært i har altså varsleren blitt sykmeldt. Varslingsnemnda sier at han i en periode ikke har hatt et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Vi skal være glad for at Aaserud har kunnet snakke med noen i en så alvorlig situasjon, understreker Sletteland.
Hun fortsetter:
— Og så kommer vi til denne rapporten der trakasseringssaken ikke behandles, men varsleren blir beskyldt for å fremstille saken som verre enn den er og bidra til å holde liv i saken og konfliktnivået. Dette er i seg selv belastende, og det forteller hvordan og hvorfor det er så ufattelig vanskelig å si fra. Det er jo nettopp dette metoo har handler om, sier Sletteland.
Hun trekker også fram at denne saken gjør noe med arbeidsmiljøet på OsloMet generelt og hennes eget fakultet spesielt.
— Det er faktisk ikke helt uproblematisk å snakke høyt om denne saken. Jeg jobber på samme fakultet, og det føles ikke helt greit å uttale seg. OsloMet har tydelig ikke gode nok rutiner som gjør det trygt for ansatte å si fra eller varsle. Her har man en lang vei å gå, understreker Sletteland.
Kunne vært avsluttet kjapt
I mandatet til advokatfirmaet Hjort, som har foretatt faktaundersøkelsen ved barnehagelærerutdanningen, står det at de ikke skal gå inn i varslersaker som er behandlet og konkludert.
— På den ene siden fastslår man innledningsvis at man ikke skal behandle saken til varsleren. Samtidig inneholder ganske store deler av rapporten en sterk kritikk av nettopp denne varsleren.
— Det at de faktisk ikke vurderer saken skikkelig, og retter skytset mot at varsleren ikke aksepterer konklusjonen — det skaper ikke akkurat den tilliten som trengs for å komme videre, mener Sletteland.
— Hva mener du burde vært gjort i denne saken?
— Hvis dekanen hadde behandlet den som en trakasseringssak fra starten, kunne den vært avsluttet kjapt med en advarsel og krav om at instituttlederen endret oppførsel. Det ville vært en proporsjonal sanksjon i forhold til sakens alvorlighetsgrad. I stedet valgte hun å definere den som en konflikt, og da er det ikke rart at problemet bare vokser, sier Sletteland.
Håper universitetet tar lærdom
Aaserud sier til Khrono at han sendte saken sin videre til styret ved universitetet fordi han ikke har nådd fram i de andre kanalene og han ville de skulle gå gjennom rutinene sine. Men universitetsstyret har så langt ikke sett på saken.
— Hvis håndteringen av saken min ikke er brudd på rutinene ved OsloMet, ja da må de få bedre retningslinjer. Jeg håper at universitetet tar lærdom av håndteringen sin, og at andre varslere som kommer etter meg slipper å bli utsatt for en så dårlig håndtering, sier Aaserud.
Studielederen og varsleren har nå forskningstermin fram til 1.oktober, men er for tiden sykemeldt.
