Kritikken mot Microdata bommer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono skrev 24. februar om kritikken som haglet mot Microdata.no på et dialogmøte hvor flere av universitetene og instituttsektoren, samt SSB deltok. På møtet skal det ha blitt ytret utsagn som «Dette er en tjeneste som flertallet av norske samfunnsforskerne mener er helt ubrukelig for skikkelig forskning».

Vi kjenner oss ikke igjen i denne kritikken. Opptakten til møtet var et brev fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) til SSB og NSD hvor kritikk av tjenesten blir brukt som argument for at den bør være tilnærmet kostnadsfri. Vi mener kritikken bommer på flere områder, og kan gi et misvisende bilde av hva Microdata.no er og kan brukes til. Vi vil derfor supplere Professor Arild Blekesaune ved NTNU sine mer positive erfaringer av muligheter og nytte i Microdata.no.

Fire påstander fra brevet gjør det særlig tydelig for oss at UHR og FFA bommer i sin kritikk:

«Microdata.no er lite egnet for forskere i dag og det er sterk tvil om en videre utvikling av tjenesten vil møte forskernes behov»: Microdata.no har blitt brukt til vitenskapelig publisering i Norge og internasjonalt. Microdata.no brukes også i forskning på flere forskjellige måter: til bakgrunnsinformasjon til kvalitative undersøkelser, til statistiske analyser og til å beregne vekting av spørreundersøkelser. Microdata.no dekker ikke alle forskernes behov, men til gjengjeld muliggjør tjenesten mer allsidig og hyppig bruk av registerdata noe som øker kvaliteten på forskning som tidligere ikke hadde presise registerdata å legge til grunn. Den lette tilgangen gjør det også mer tilgjengelig for prosjekter som først og fremst har en annen metodisk tilnærming. Og slik kan det være en viktig brikke i arbeidet med å nå målet om mer mixed-method.

«Løsningen er best egnet for masterstudenter og forskere som av ulike grunner ikke har tilgang til finansiering av data»: Utfordringen med tradisjonelle registerdata handler ikke bare om finansiering, det handler også om tid. Tid til å søke om personverngodkjenninger, velge ut relevante data, saksbehandling og ekstrahering hos SSB. Brukere av Microdata.no hopper over alt dette. Dette er en fordel også for andre brukere enn masterstudenter. Tidsrammen gjør det mulig å svare på aktuelle samfunnsproblemer innenfor en kortere tidsramme, og slik være et viktig verktøy for å levere høy kvalitetsforskning til politikere, myndigheter, media og andre for å bidra til innsikt om samfunnsutviklingen, danne grunnlag for det offentlige ordskiftet og gi mulighet for informerte beslutninger. Analyse av tradisjonelle registerdata forutsetter ikke bare tilgang til data – men begrenser også bruken til det formålet det er søkt om. Denne restriksjonen gjelder ikke for Microdata.no. På denne måten kan Microdata.no også være et viktig supplement for nysgjerrighetsdreven forskning – når forskere ønsker å utforske problemstillinger som går utenom det de har søkt tilgang til. Microdata.no har også en egen unik fordel knyttet til forskningens krav om åpenhet og etterprøvbarhet. Forskning gjort i Microdata.no er 100% etterprøvbar av andre forsker og fagfeller. Analysene gjort kan publiseres åpent sammen med artikkel, og andre forskere vil da kunne fritt gjenta analysene, teste betydningen av valgene tatt, eller bygge videre på de analysene som er gjort. Dette vil man ikke kunne oppnå med tradisjonelle registerdata ettersom tilgangen er begrenset til forskere i samme prosjekt. På denne måten kan Microdata.no også svare på forskningsmessige behov som ikke dekkes av tradisjonelt utlån av registerdata, selv med både tid og penger.

«For avanserte analyser trenger forskere tilgang til spesialiserte datasett. Dette vil ikke Microdata.no kunne løse»: Her er det svært uklart hva som menes med spesialiserte datasett. Microdata.no inneholder nærmere 200 variabler på individnivå. Disse kan kobles sammen i det uendelige for å lage datasett på forskjellige nivåer. Microdata.no kan per i dag ikke imøtekomme all type registerdataforskning, men det er ikke mangelen på «spesialiserte datasett» som er hovedproblemet. Snarere handler det om utfordringer knyttet til konfidensialisering og analyseteknikker. Det er også viktig å understreke at Microdata.no er en tjeneste i utvikling med stadig større funksjonalitet.

«For å tiltrekke seg avanserte brukere av en evt. oppgradert versjon må tjenesten bli langt mer relevant. Prisen bør også i denne fasen fortsatt være lav.»: Microdata.no er et lovende supplement til tradisjonelt utlån av registerdata. Tjenesten er et alternativ med store fordeler, og utviklingspotensial. Forskningen er tjent med at Microdata.no utvikler seg videre, rydder opp i noen analyseutfordringer knyttet til innebygd personvern, samt legger til mer data og flere analysemetoder. Vi ser frem til å benytte Microdata.no i våre forskningsprosjekter og vil gjerne bidra til den videre utviklingen.