studiebarometeret

Kritikere krever endringer i Studiebarometeret

Noen vil ha full revolusjon, andre kritikere synes det holder med justeringer av spørsmålene i Studiebarometeret. Endringer blir det, lover Nokut.

Lars-Petter Jelness-Jørgensen mener at Studiebarometeret ikke måler studiekvalitet, eller i hvert fall bare et aspekt ved kvalitet
Lars-Petter Jelness-Jørgensen mener at Studiebarometeret ikke måler studiekvalitet, eller i hvert fall bare et aspekt ved kvalitet
Publisert Oppdatert

,Debatten gikk høyt i Khrono sist vinter om nytten av Nokuts årlige Studiebarometer.

Årets undersøkelse er nylig sendt ut til 70.000 studenter, som oppfordres til å si sin mening om studiekvaliteten ved sine universiteter og høgskoler.

«Ingen ny innsikt»

Fakta

Dette er Studiebarometeret

  • Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for sjuende gang høsten 2019.
  • Årets undersøkelse, den åttende, ble sendt ut til studentene 20. oktober og svarene vil bli presentert tidlig i 2021.
  • Om lag 32.000 studenter svarte på undersøkelsen i 2019, noe som utgjør en svarprosent på 49 prosent.
  • Det er studenter i tredje semester både på bachelor og master som blir spurt.
  • Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, offentlige som private, og totalt inngår nesten 1800 studieprogrammer.
  • Den nasjonale studentundersøkelsen og arbeidet med nettportalen www.studiebarometeret.no utføres av Nokut på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
  • På studiebarometeret.no kan du finne svar fra årets undersøkelse, men også historiske data.

Kilde: NOKUT

Da forrige Studiebarometer ble offentliggjort tidlig i år, slo prorektor Astrid Birgitte Eggen ved Universitetet i Stavanger fast at Studiebarometeret ikke gir noen ny innsikt, mens rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold spurte om ikke nytten av barometeret kunne vært langt høyere med noen enkle justeringer.

Fem undervisere ved Universitetet i Bergen gikk lengre og krevde full omlegging av barometeret. I innlegget Full revolusjon: Studiebarometeret 2.0 sa de at Studiebarometeret ofte presenteres som en måling av studiekvalitet, mens sannheten er at det er det ikke.

— Dette må det gjøres noe med, skrev professor Vigdis Vandvik og hennes kolleger ved UiB.

Inviterte kritikerne

Mandag inviterte Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kritikerne av Studiebarometeret til et webinar, der temaet var videreutvikling av undersøkelsen.

—Vi fant ut at vi måtte ta debatten i Khrono på alvor, sa analysedirektør Ole-Jacob Skodvin på webinaret.

Både han og prosjektleder for Studiebarometeret, Lars Fredrik Pedersen, sa at det er bra med en åpen debatt om undersøkelsen.

— Det bra at vi kan ha en slik debatt i Khrono; det gir oss en ny type kritikk og nye ideer. Det er også mye av grunnen til at vi er her i dag. Men vi må også tenke på hvor representative disse innleggene er. Det er gjerne de som er kritiske som skriver innlegg, derfor er det viktig at vi også er i kontakt med institusjonene, sa Pedersen.

Full revolusjon eller evolusjon, det vet vi ikke, men noe kommer til å skje.

Ole Jacob Skodvin, analysedirektør i Nokut

Vil ha revolusjon

Professor Vigdis Vandvik og førsteamanuensis Lucas Jeno ved Universitetet i Bergen er veldig i tvil om Studiebarometeret måler kvalitet.

De mener at en revolusjon eller en helomvending av studiebarometeret er nødvendig.

— Vi er ute etter kjernen i barometeret, vi vil ha andre type spørsmål og en skala som gir bedre presisjon, sa de.

Vandvik og Jeno sa at det finnes en del lavthengende frukter og muligheter for å gjøre barometeret bedre, blant annet å gjøre spørsmålsstillingen mer forskningsbasert når man spør om motivasjon og engasjement.

De viste også til at tilfeldigheter kan påvirke svarene i studentundersøkelser

— Vi kommer jo fra Bergen og vi regner med at når det nå har regnet mer i Oslo enn i Bergen, så kan det slå ut på svarene i Bergen, trakk Vandvik fram som et eksempel.

Professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen er sterkt kritisk til spørsmålsstillingen i Studiebarometeret. Herer hun i midten, sammen med tidligere NSO-leder Marianne Andenæs og tidligere rektor ved NMBU Mari Sundli Tveit.
Professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen er sterkt kritisk til spørsmålsstillingen i Studiebarometeret. Herer hun i midten, sammen med tidligere NSO-leder Marianne Andenæs og tidligere rektor ved NMBU Mari Sundli Tveit.

Stilte spørsmål ved kvalitetsmåling

Rektor Lars-Petter Jelsness Jørgensen ved Høgskolen i Østfold stilte spørsmål ved om Studiebarometeret gir tilstrekkelig informasjon til at institusjonene kan nyttiggjøre seg det i kvalitetsarbeidet.

— Er nødvendigvis høy tilfredshet en indikator på kvalitet? Linken er veldig problematisk, sa han på webinaret.

— Måler vi kvalitet eller erfaringer/meninger? Jeg mener at undersøkelsen i mindre grad måler kvalitet. Det er mange andre aspekter som betyr noe for kvalitet, sa han og nevnte blant annet inntakskvalitet på studentene og antall lærere per student.

Jelsness-Jørgensen påpekte også at barometeret gir en her- og nå-vurdering, der en misnøye her og nå kan slå kraftig ut på barometeret, for eksempel spesielle problemer på et enkelt studieprogram.

Jelsness-Jørgensen tok til orde for sjeldnere undersøkelser.

— Årlige undersøkelser? Ja, hvis man ønsker å ta temperaturen, men jeg tror ikke en årlig undersøkelse bidrar nok til å tenke langsiktig kvalitetsarbeid. Sjeldnere undersøkelser er bedre når man trenger et mer substansielt utbytte, sa han.

Størst verdi på lavere nivå

Noe av kritikken av Studiebarometeret har vært at resultatene ikke tilfører noe nytt, men er de samme år for år, slik prorektor Astrid Birgitte Eggen skrev i innlegget i Khrono.

Prosjektleder for Studiebarometeret, Lars Fredrik Pedersen, sa på seminaret at dette er riktig på et nasjonalt nivå, men ikke på studieprogram-nivå.

— Når man har en undersøkelse med over 30.000 svar, så skal det mye til for at du får endringer på nasjonalt nivå fra år til annet. Men det blir annerledes om du bruker dataene på lavere nivå, helt ned på programnivå, og det er der vi tenker at barometeret har den største verdien, sa han.

Skal evalueres

Analysedirektør Ole Jacob Skodvin sa at mandagens webinar var starten på en videreutvikling av Studiebarometeret.

Han sa at de har fått veldig mange nyttige innspill som er viktige for at Studiebarometeret skal bli mer og mer nyttig for kvalitetsarbeidet i UH-sektoren.

— Det er helt essensielt for Nokut å ha tett dialog med sektoren om Studiebarometerets rolle og utvikling, sa han.

— Intensjonen vår er at vi vil kartlegge hvordan Studiebarometeret evalueres; styrker, svakheter, forbedringer, kutt etc., og det starter vi med til våren. Sammen med innspillene vi har fått i dag så vil dette være input til en ekstern evaluering som vi planlegger fra høsten 2021 og inn i 2022, sa han.

— Full revolusjon eller evolusjon, det vet vi ikke, men noe kommer til å skje, sa Skodvin.

Nokuts analysedirektør Ole-Jacob Skodvin lover endringer i Studiebarometeret.
Nokuts analysedirektør Ole-Jacob Skodvin lover endringer i Studiebarometeret.
Powered by Labrador CMS