Pranab Dhakal er kommet inn på NTNUs masterprogram i planlegging av vannkraftutbygging, men problemet er de store pengeoverføringene som må til for at han skal få visum og bolig i Norge. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Pranab Dhakal er kommet inn på NTNUs masterprogram i planlegging av vannkraftutbygging, men problemet er de store pengeoverføringene som må til for at han skal få visum og bolig i Norge. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Problemer står i kø for nepalsk student på vei til studier i Norge

Studenten Pranab Dhakal måtte skaffe flere årslønner for å kunne takke ja til studieplass på NTNU, men problemene stopper ikke der. Han må også skaffe depositum for å få studentbolig.

Publisert Oppdatert

Pokhara, Nepal (Khrono): Masterstudenten fra Pohkara i Nepal har kommet inn på master i vannkraftutbygging ved NTNU. Men han sto overfor er stort problem da han måtte skaffe 103.950 kroner som måtte overføres til NTNUs konto innen 1. juni. Det tilsvarer flere årslønner i Nepal og skulle være økonomisk garanti for oppholdet slik at han skulle få studentvisum i Norge.

Det er et enormt beløp som tilsvarer mange årslønner for en vanlig nepaleser. Tidligere kunne studenter som Pranab Dhakal kommet inn under kvoteordningen og fått økonomisk drahjelp fra Norge og Lånekassen. Da hadde han ikke trengt selv å garantere for livsopphold, som han må nå. Hvis han vendte tilbake til hjemlandet og brukte kompetansen sin der ville også lånet han fikk blitt omgjort til stipend. Denne ordningen er avviklet fra og med i år.

Les også: Mangler 100.000 for å kunne takk ja til studieplass ved NTNU

Nye pengekrav

Pranab (24) har klart å få et banklån og har overført pengene til Norge, men det viser seg at problemene ikke er over. Han har fått beskjed om at han også må overføre 5000 kroner til Studentsamskipnaden i Trondheim som depositum for studentbolig på Moholt studentby med frist 3. juni.

Vi har 1200 internasjonale studenter på vei inn nå, og det er sånn ordningen er. Det er ingen spørsmål rundt dette.

Halvard Danielsen

— Jeg visste ikke om det og det er ikke så enkelt å få overført penger til utlandet fra Nepal, sier han.

— For å få sendt pengene trenger jeg et No Objection Certificate fra myndighetene, og det tar tid, sier den litt oppgitte studenten til Khrono.

Vanlig prosedyre

Kommunikasjonsdirektør Halvard Danielsen ved Studentsamskipnaden i Trondheim opplyser til Khrono at det er helt standard prosedyre at internasjonale studenter må overføre 5000 kroner som garanti når de tilbys studentbolig.

— Vi har 1200 internasjonale studenter på vei inn nå, og det er sånn ordningen er. Det er ingen spørsmål rundt dette, sier han.

Pranab Dhakal er utdannet maskiningeniør fra Tribhuvan University i Kathmandu. Han fortalte nylig til Khrono at han svært gjerne vil ta i mot studieplassen på masterprogrammet i planlegging av vannkraftutbygging i ved NTNU. Det er et et engelskspråklig program som leder til graden MSc in Hydropower Development.

Han er også svært glad for at han har fått tilbud om studentbolig i Moholt studentby i Trondheim, der det ifølge tilbudet bor 2400 studenter fra hele verden. Han får et rom på 10 kvadratmeter og skal dele kjøkken og bad med tre andre, noe han synes er veldig bra. Husleien er 3650 kr per måned.

Et stort beløp

Da Khrono møtte ham i Nepals nest største by, Pokhara, i mai, var han svært bekymret for hvordan han skulle greie å skaffe de 103.950 kronene som han måtte sette inn på konto i Norge som garanti for at han kan dekke levekostnadene sine i Norge i et år. Dette beløpet er det samme som maksbeløpet fra Lånekassen, når man ikke har skolepenger.

Khrono var Nepal som en del av et større prosjekt for å se nærmere på utdanning for bistand. 

— Det er veldig mye penger, og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kan senke beløpet. Vi får jo lov til å jobbe 20 timer i uken, så hvorfor må vi sette inn så mye?

— Hadde det ikke holdt med 20.000 kroner for å dekke de første par månedene? spurte han.

Minstelønn i Nepal er nylig fastsatt til cirka 9000 kr i året, men mange tjener likevel langt dårligere.

Avviklet ordning

Kvoteordningen for utenlandske studenter i Norge varte fra 1994 til 2015, men er er avviklet og de nye programmene som skal erstatte den er ikke på beina ennå. De vil uansett  ha en annen innretning enn den gamle, og hadde dermed ikke kunnet hjelpe Pranab.

KrFs utdanningspolitiske talsperson Anders Tyvand sa nylig til Khrono at KrF er bekymret for situasjonen og at vil følge utviklingen av erstatningsprogrammene for kvoteordningen tett:

— Det var svært viktig for KrF da vi ga vår støtte at dette ikke skulle bety at vi fikk færre studenter fra det globale sør og andre utvalgte land. Ting kan tyde på at det er i ferd med å skje og det er i så fall svært uheldig, sa han.

Tror på nye ordninger

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet uttalte derimot til Khrono at han har stor tro på at de nye programmene Norpart  (Norsk partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid ) og Panorama (Akademisk samarbeid med kunnskapsnasjonene Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan)  som skal erstatte kvoteordningen, vil komme flere studenter til gode.

— De nye ordningene gjør at studentene fortsatt er tilknyttet universitetet i hjemlandet, noe som gir oversikt over hvilken kompetanse studentene tar med tilbake og legger et grunnlag fagmiljøet der kan bygge videre på. Slik var det ikke med den gamle ordningen, der vi ikke hadde tilstrekkelig sikkerhet for at kunnskapen kom utviklingslandene til gode. Det fungerte ikke godt nok, sa Haugstad.

Les også: Bekymret for at studenter fra fattige land vil falle utenfor

Nyttig utdanning

Det engelskspråklige masterprogrammet i planlegging av vannkraftutbygging er svært relevant for Nepal, som har et stort potensiale for vannkraft. Per i dag er bare rundt én prosent av dette potensialet utnyttet.

Ifølge Nepali Times står elektrisitet for bare to prosent av energiforbruket i landet, mens vedfyring står for 77 prosent og fossilt brensel for åtte prosent. Avisen skriver at regjeringen har varslet en storstilt utbygging av vannkraft de neste ti årene på 10.000 MW. Bistand til utvikling av vannkraft er også en viktig del av den norske utviklingshjelpen til Nepal. Ifølge Norads landsider for Nepal er dette viktig for å bidra til økonomisk utvikling i landet, og utbyggingen kan bare skje ved hjelp av utenlandske investeringer. 

Mange mindre kraftverk er under bygging og Norad opplyser at flere norske bedrifter er involvert i vannkraftsektoren. Den største aktøren er Statkraft som er hovedaksjonær i Himal Power Ltd. , som driver Khimti-kraftverket med 60 MW kapasitet.

 

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS