undervisnings- og forskningsstilllinger

Midlertidigheten har gått ned etter refs fra statsråden

12 rektorer ble innkalt på teppet i januar på grunn av høy andel midlertidig ansatte. Nå har de jobbet med saken og tallene har gått ned.

Arne Husebekk, Anne Borg, Dag Rune Olsen og Sjur Baardsen er fire av 12 rektorer som var inne på teppet hos daværende statsråd Iselin Nybø. Nå har de klart å få ned midlertidigheten i undervisnings- og forskningsstillinger.
Arne Husebekk, Anne Borg, Dag Rune Olsen og Sjur Baardsen er fire av 12 rektorer som var inne på teppet hos daværende statsråd Iselin Nybø. Nå har de klart å få ned midlertidigheten i undervisnings- og forskningsstillinger.
Publisert

Denne artikkelen er mer enn et år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I januar i år ble 12 rektorer ble kalt inn på teppet til daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Fakta

Midlertidighet i undervisnings- og forskningsstillinger 2020 vs 2019*

(Tall for 2019 i parentes)

  • Universiteter 13,38 prosent (16,14)
  • Statlige vitenskaplige høgskoler 11,65 prosent (10,68)
  • Statlige høgskoler 12,57 prosent (13,19)
  • Private vitenskaplige høgskoler 13,16 prosent (12,98)
  • Private høgskoler 10,85 prosent (10,34)

*Tallene er hentet fra DBH. Forskerforbundet har bestridt måten midlertidighet beregnet på og er fortsatt i dialog med KD og NSD/DBH om føringen. Dog viser også forskerforbundets foreløpig tall for 2020 også en nedgang fra 2019 til 2020 for de fleste. Gjelder alle tall vi presenterer i denne artikkelen.

Der måtte de forklare seg om hvordan de jobber, eller ikke jobber, for lavere andel midlertidig ansatte ved landets universiteter og høgskoler.

Det gjaldt rektorene ved: Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, NMBU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder, OsloMet, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Samisk høgskole, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Innlandet og Høgskolen i Østfold.

En arbeidsgruppe la på samme tid fram en rapport med tiltak for å få ned midlertidigheten i UH-sektoren.

Fasiten for 2020

Nå er fasiten for 2020 klar og det viser seg at universitetene på lista har gjort en jobb med å få andelen midlertidige ned.

Ved høgskolene og de vitenskaplige høgskolene er det derimot større variasjon i resultatene og flere har økt midlertidighet, også noen av dem som var på «verstinglista» til Nybø.

Vi har sett på tallene for midlertidig i undervisnings- og forskningsstillinger, men man ser at det er store forskjeller også på andre typer stillinger mellom de ulike universitetene.

Snittet for midlertidighet i arbeidslivet ellers ligger på rundt 8 prosent. Universiteter og høgskoler ligger langt over dette også når man tar med tekniske og administrative stillinger. Snittet på dette området for alle universiteter og høgskoler var i 2020 på 11,69 prosent, ned nesten 2 prosentpoeng sammenlignet med 2019-tallene.

Høgskolene med flere utfordringer

Høgskolen i Østfold var blant de 12 som var inne på teppet hos Nybø.

Tallene viser at de hadde en midlertidighetsprosent i 2019 på 13. Denne har i 2020 økt til 16,69 prosent.

Fakta

Midlertidighet på universitetene i forsknings og undervisningsstillinger*

(Tall for 2019 i parentes)

  • Universitetet i Agder 9,5 (11,64)
  • Nord universitet 9,67 (12,69)
  • OsloMet 10,6 (11,68)
  • Universitetet i Sørøst-Norge 11,68 (15,29)
  • NTNU 13 (14,29)
  • Universitetet i Stavanger 13,01 (15,65)
  • Universitetet i Bergen 14,07 (14,3)
  • UiT Norges arktiske universitet 14,62 (22,78)
  • Universitetet i Oslo 16,46 (19,56)
  • NMBU 17,24 (20,25)

Kilde: DBH/NSD, * Se forbehold nederst i artikkelen

Også Samisk høgskole var inne på teppet til Nybø, heller ikke de har klart å snu sine tall, men her skal det bemerkes at de har få ansatte og små endringer gir store utslag i prosenter.

Hos Arkitektur og designhøgskolen i Oslo og Norges idrettshøgskole ser vi også økt midlertidighet i 2020 sammenlignet med 2019. Begge var blant de 12 utplukkede «verstingene».

På Norges idrettshøgskole ser vi eksempelvis at midlertidigheten økte med drøyt 1 prosentpoeng, fra 16,49 prosent til 17,64 prosent, vel og merke på undervisnings- og forskningsstillinger.

«Verstingen» gikk mest ned

UiT Norges arktiske universitet er blant «verstingene» når det gjelder andelen midlertidige stillinger, men tallene har bedret seg betydelig siden 2019, UiT er den av de 12 som har hatt størst nedgang i midlertidighet.

Nedgangen i andel midlertidige årsverk ved UiT er på 6,41 prosentpoeng fra 2019 og ligger nå på 13,57 prosent. Da er stipendiater, postdoktorer, vitenskapelige assistenter og bistillinger holdt utenfor.

Det er blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger at nedgangen er størst, på 8,2 prosentpoeng fra 2019. Det betyr at UiT såvidt har nådd sitt eget mål om at ikke mer enn 15 prosent av stillingene i denne gruppen skal være midlertidige.

Også for støttestillinger til faglige stillinger er målet nådd med en nedgang på 6,2 prosentpoeng.

Blant administrativt ansatte er derimot ikke målet om maks 10 prosent midlertidige nådd. Her er fasiten for 2020 på 13,7 prosent midlertidige.

Vil satse på faste stillinger

Fakta

Midlertidighet på statlige høgskoler i forsknings og undervisningsstillinger*

(Tall for 2019 i parentes)

  • Høgskolen i Innlandet 12,31 (12,8)
  • Høgskolen i Østfold (13,41 (16,69)
  • Høgskulen i Volda 14,93 (17,12
  • Høgskulen på Vestlandet 10,32 (12,11)
  • Samisk høgskole 26,63 (23,36)

Kilde: DBH/NSD, * Se forbehold nederst i artikkelen

— Jeg har vært veldig i tvil om vi skulle nå målene, men jeg er veldig glad for at vi i hvert fall nesten er der, sa rektor Anne Husebekk under universitetsstyremøtet på UiT nylig.

Hun forklarte en del av nedgangen i midlertidighet med at en del faglig ansatte som før ble ansatt på vilkår om at de skulle nå kravet til pedagogisk kompetanse, nå blir ansatt i faste stillinger fra begynnelsen av.

— Dette er det store grepet vi har gjort, og det gjelder cirka 87 stillinger som er omgjort til faste, sa hun.

— Faste stillinger har noe med godt arbeidsmiljø å gjøre og utover stipendiater og postdocer, så skal vi i stor grad satse på faste stillinger, sa hun.

Advarer mot å senke skuldrene

Selv om midlertidigheten har gått ned, advarte Husebekk mot å senke skuldrene.

— Her må vi hele tiden være veldig oppmerksomme, ellers kan det lett skli ut igjen, sa hun.

Styremedlem for midlertidig ansatte i faglige stillinger, Anders Torgeir Lind, mente det var gledelig at man har tatt tak i dette.

— Er det satt konkrete mål videre for å få ned midlertidigheten, spurte han.

Til det svarte Husebekk at det ikke er offentliggjort nye mål ennå, men at saken vil komme opp igjen i styret i februar.

Ikke fornøyd

Hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) ved UiT, Marit Martinsen Dahle, er ikke fornøyd med at universitetet fortsatt har en høy andel midlertidig administrative ansatte.

Marit Martinsen Dahle, NTL UiT. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Marit Martinsen Dahle, NTL UiT. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Vi ser at det finnes argumenter for en noe høyere andel midlertidige i undervisnings- og forskerstillinger, men for øvrig mener vi ambisjonen for midlertidig ansatte i kategorien støttestillinger/administrative ikke bør langt unna nivået ellers i arbeidslivet (8-9 prosent), sier hun i en epost til Khrono.

Hun sier videre at det per i dag ikke foreligger noen grundig analyse av årsakene til at man ikke har kommet i mål når det gjelder de administrativt ansatte.

— Foreløpige antagelser handler blant annet om at UiT «huser» eksterne prosjekter (f.eks. sannhets- og forsoningskommisjonen, red.mrk.) og at en økning av studieplasser har gitt nye behov. For egen regning kan jeg legge til at vi sliter med «etterdønninger» av en stor administrativ omorganisering ved UiT, der dimensjonering og justering av ressurser ikke er helt på plass ennå, sier hun.

Fakta

Ulike beregninger på midlertidighet

Når man beregner midlertidighetstallene for universiteter og høgskoler er ikke ansatte på åremål, typisk noen lederstillinger, eller stipendiater medregnet.Det er alle enige om.

Men i tillegg regner eksempelvis Forskerforbundet med som midlertidig ansatte de som er ansatt i kunstneriske stillinger på åremål, mens departementet holder disse utenfor. Det forklarer de store forskjellene på institusjoner som har denne type stillinger.

I tillegg mener Forskerforbundet at det viser det seg at institusjonene rapportere bistillinger og åremål forskjellig.

Dersom man regner tar med stipendiater, postdoktorer, faglige ledere og andre stillingsgrupper hvor UH-loven gir en særlig åremålsadgang, er en av tre på statlige høgskoler og universiteter altså midlertidig tilsatt.

I norsk arbeidsliv totalt sett er den gjennomsnittlige andelen midlertidig ansatte på 8,7 % (2019), ifølge SSB.

Kilde: Forskerforbundet

Om tallene for midlertidighet, forbehold: Alle tall i artikkelen og faktabokser er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD). Forskerforbundet har bestridt måten midlertidighet beregnes på her og er fortsatt i dialog med Kunnskapsdepartementet og NSD/DBH om føringen, og det skal være endringer på gang for neste års «bokføring». Tallene til forskeforbundet viser en høyere midlertidighet enn de tallene vi her har presentert. Dog viser også Forskerforbundets foreløpig tall for 2020 også en nedgang fra 2019 til 2020 for de fleste. Dette forbehold gjelder alle tall vi presenterer i denne artikkelen, men det er tallene i DBH universiteter og høgskoler selv legger til grunn når de jobber med midlertidighet.

Powered by Labrador CMS