Forskningstokt

Krangel om forskningsskip kan bli kostbar for UiT

Tre departement måtte inn for å løse krangelen om hvem som skal få bruke verdens mest avanserte forskningsfartøy, «Kronprins Haakon».

Isbryteren
Isbryteren "Kronprins Haakon" er forma omlag som ein vannmelon, og pressar isen ned under seg.
Publisert Oppdatert

Lovordene stod i kø da det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» ble satt i drift i 2018. Nå har en krangel om bruken av fartøyet endt på bordet til tre departementer, som besluttet at fartøyet skal tas ut av forskningstokt for UiT Norges arktiske universitet. I stedet skal det sendes til Antarktis i tre måneder på oppdrag for Norsk Polarinstitutt.

Taper millioner

— Regningen for UiT blir betydelig som følge av dette. Ikke bare taper vi flere millioner i direkte kostnader ved avlysning og utsettelse av tokt, vi mister også toktdøgn som vi betaler for, men som andre bruker som følge av dette, sier direktør Jørgen Fossland ved UiT.

Det er Norsk Polarinstitutt som eier det som i dag er verdens mest avanserte forskningsfartøy. Men UiT er største bruker med tilgang på 50 prosent av toktdøgnene. Dette er regulert i en egen avtale mellom UiT, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet.

Fakta

FF «Kronprins Haakon»

  • Eier: Norsk Polarinstitutt
  • Drift: Havforskningsinstituttet
  • Brukere: UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet
  • Laboratorier: 15
  • Lengde: 100 meter
  • Bredde: 21 meter
  • Byggeår: 2016-2017
  • Kostnad: 1,4 milliarder kroner

Planen var at UiT skulle gjennomføre flere forskningstokt med «Kronprins Haakon» de kommende månedene. Men Polarinstituttet ønsket å benytte skipet til et transportoppdrag til Antarktis. Dette har de fått lov til etter en avgjørelse av tre departementer.

Også prinsipp

— En ting er merkostnadene, men for oss ved UiT handler det også om hva Norges viktigste forskningsfartøy skal benyttes til. Det aktuelle oppdraget er ikke et forskningstokt og innebærer at «Kronprins Haakon» vil bruke et par måneder i ren transit til og fra Antarktis. Vi har også spurt om dette er den eneste og rimeligste måten å løse denne situasjonen på, sier Jørgen Fossland.

Normalt skal de tre partene bli enige seg imellom om endringer i bruken av skipet. Men nå har det oppstått en situasjon der Polarinstituttet ønsket å bruke «Kronprins Haakon» til å eskortere et containerskip med forsyninger til forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Det ville ikke UiT godta, og partene ble ikke enige. Dermed måtte Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet inn for å avgjøre disputten. Det endte med at Polarinstituttet fikk viljen sin.

— Det som skjer når båten sendes til Antarktis, er at våre forskningstokt må avlyses eller utsettes. Det betyr at vi på svært kort varsel må omprioritere, og det samme må en rekke samarbeidspartnere. Dette koster betydelig med penger, sier direktør Fossland.

Bekymret for effekt

Prorektor forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke
Prorektor forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke

Prorektor for forskning og utvikling Camilla Brekke ved UiT, mener omdisponeringen skaper usikkerhet.

— Vi er bekymret for hva en slik omdisponering og avlysning av tokt gjør med søknadstilfanget og nye forskningsprosjekter som er avhengig av «Kronprins Haakon» som forskningsfartøy, sier Camilla Brekke, prorektor for forskning ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun forklarer at det ligger flere søknader inne hos Forskningsrådet som også er avhengige av toktdøgn med forskningsfartøyet.

— Jeg er også bekymret for hvordan denne saken påvirker samarbeidet mellom de tre partene som benytter skipet. Denne prosessen undergraver det vi har kommet fram til i planleggingen, sier Brekke.

Hun advarer også i forhold til at det er kritisk viktig forskning som blir utsatt eller avlyst.

— Når vi skal gasse opp innen forskning på hav og klimaendringer, er det et paradoks at «Kronprins Haakon» heller blir benyttet til et logistikkoppdrag, sier Camilla Brekke.

— Hvordan vil dere ta disse bekymringene videre?

— Først konsentrerer vi oss om å løse de kortsiktige utfordringene. Så får vi se hvordan vi skal håndtere dette, sier Brekke.

Får ikke benyttet

Jørgen Fossland forklarer at omdisponeringen av «Kronprins Haakon» har to ulike kostnader for UiT.

— En ting er de direkte kostnadene ved å avlyse eller utsette. Vi har ennå ikke full oversikt over dette, men det vil minst utgjøre 6,5 millioner.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland, UiT.
Universitetsdirektør Jørgen Fossland, UiT.

Men omdisponeringen av fartøyet får også mer vidtrekkende følger.

— I avtalen om bruken av «Kronprins Haakon» har partnerne et visst antall toktdøgn årlig. UiT har fra tidligere år et betydelig underskudd i dette regnskapet og vil nå få ytterligere redusert det antallet døgn vi kan disponere fartøyet kommende år. Det er til sammen 50 toktdøgn som vi i utgangspunktet har betalt for, men som vi ikke har utsikter til å få brukt, sier Fossland.

— Og hvor mye penger er dette snakk om?

— Prisen på et toktdøgn ligger på i overkant av 300.000 kroner, sier direktøren.

Det betyr at UiT sitter med 15 millioner i kostnader for toktdøgn de er i tvil om de får benyttet.

— Hva vil dere gjøre med dette?

— Primært skulle vi ønske å få gjennomført forskningsaktivitetene, men dersom vi ikke kan få toktdøgn, må vi få dette tilbake i form av betaling, sier Fossland.

Ekstraordinært oppdrag

Direktør Ole Arve Misund ved Norsk Polarinstitutt mener de har gjort det som skal til for å avhjelpe situasjonen for UiT Norges arktiske universitet.

Direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund.
Direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund.

— Vi har et tett og godt samarbeid med UiT. Og de har fått erstatningsskip i form av sysselmannens «Polarsyssel» fra Svalbard i tillegg til at Universitetet i Bergen har gitt avkall på forskningsskipet «Geo Sars» for å avhjelpe behovet for UiT, sier Misund.

Han viser til at oppdraget i Antarktis er viktig.

— Det handler om å sikre helårsdrift ved vår forskningsstasjon. Vi har hatt problemer med ismasser som har kalvet av, og forventer at det vil være betydelig med is. Det er også slik at Kronprins Haakon er en beredskapsbåt, ikke bare et forskningsskip, sier Misund.

— Men uenigheten har vært så sterk at dere trengte departementene til avgjøre?

— Når vi ikke kommer til enighet blir det slik. Men jeg mener vi her har funnet gode alternativer for UiT, sier Ole Arve Misund.

UiT viser til at erstatningsskipene ikke er en fullgod løsning.

— Det er flere tokt som berøres. Et av toktene lar seg gjennomføre på et erstatningsfartøy senere i 2022, og det er inngått avtale om dette, sier Jørgen Fossland.

Powered by Labrador CMS