Isbryteren Kronprins Haakon under et tidlegere tokt. Skipet kom onsdag til Harstad der det skal i tørrdokk for inspeksjon. Foto: Andreas Wolden / Havforskingsinstituttet
Isbryteren Kronprins Haakon under et tidlegere tokt. Skipet kom onsdag til Harstad der det skal i tørrdokk for inspeksjon. Foto: Andreas Wolden / Havforskingsinstituttet

Forskningsskip til 1,4 milliarder skadet, avbrøt tokt til Polhavet

Polarforskning. Isbryteren «Kronprins Haakon» tålte ikke isen den skulle være bygget for.

Publisert   Sist oppdatert

Med oljelekkasje, en motor ute av drift og is i propellene måtte prestisjeskipet snu og dra tilbake til Harstad.

Det er NRK som rapporterer dette, og de henviser videre til Klassekampen.

Fakta

Forskningsskipet Kronprins Haakon

Design: Rolls-Royce

Verft: Fincantieri (La Spezia i Italia og ferdigstilling Vard Langsten)

Pris: 1,4 milliarder kroner

Lengde: 100 meter

Bredde: 21 meter

Dypgang: 8,5 meter

Køyeplass: 55 personer (38 kabiner)

Toktlengde: 15.000 NM - seks uker i islagte farvann

Isklasse: Polar Class 3 (operasjon i 2-årig is)

Bruttotonn: 10.900

Hastighet: 10-12 knop

Framdriftssystem: Diesel-elektrisk

Motorer: 2 x 4100 ekW/720 rpm dieselgeneratorer, 2 x 2750 ekW/720 rpm, dieselgeneratorer, 1 x 1 MW LNG-drevet generatorsett

Propeller: 2x5 MW azimuth-propeller, 2 baugthrustere (900 og 1400 kW)

Kilde: Teknisk Ukeblad og Polarinstituttet

— Under isbryting oppsto det en lekkasje i et av propellhusene. I utgangspunktet skulle ikke den isen vi traff på være til hinder. Isforholdene var innenfor det fartøyet er bygget for, og det skulle tålt den belastningen slik vi ser det, sier avdelingsdirektør og rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar, til NRK.

Isforholdene var innenfor det fartøyet er bygget for, og det skulle tålt den belastningen slik vi ser det.
Per Nieuwejaar
Havforskningsinstituttet

Det pågående toktet ble umiddelbart avbrutt. Fartøyet nådde ikke lenger enn 86 grader 14 minutter nord, der Fram-ekspedisjonen måtte snu i 1895.

Flere tokt er planlagt, både til Arktis og Antarktis, men disse skal nå stå i fare.

Fartøyet la 3. juli ut på sitt første ordinære tokt i Polhavet med sikte på å bli det første norske forskningsskipet til å nå Nordpolen.

UiT må ta kostnaden

— Toktkostnaden går på UiT Norges arktiske universitet fullt og helt, men reparasjonen er en sak vi må diskutere med verftet og produsenten av propellsystemet, sier Nieuwejaar til NRK.

«Kronprins Haakon» er det desidert største og dyreste norske forskningsskipet gjennom tidende med en prislapp på 1,4 milliarder kroner, inkludert utstyr. Skipet har en bruttotonnasje på 9000 tonn, er 100 meter langt og 21 meter bredt. Det er plass til 55 forskere, studenter og mannskap om bord, og skipet kan gå i 65 døgn i marsjfart uten å bunkre.

Et solid skrog med opptil fire cm tykt stål bidro til at «Kronprins Haakon» besto testen med glans, rapporterte Havforskningsinstituttet etter skipets prøvetur nord for Svalbard i juni.

Det er Havforskningsinstituttet som står for driften av skipet, som eies av Polarinstituttet i Tromsø. UiT - Norges arktiske universitetet er den største brukeren, sammen med Polarinstituttet.

— Ny æra for polarforskning

— Med Kronprins Haakon innleder vi i dag en ny æra for norsk polarforskning. Som eier av Kronprins Haakon er vi stolte over å kunne være med å forvalte nasjonens forskningsinfrastruktur og det nye forskningsskipet er et etterlengtet redskap – og starten på en ny epoke for norsk polarforskning, sa direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund, til Khrono i januar.

Nå må nærmere undersøkelser vise når epoken egentlig kan begynne. Skipet skal de nærmeste dagene inspiseres i tørrdokk i Harstad for å få mer oversikt over tilstanden.