Kraftig motbør mot forslag om å fjerne masterkrav

I 2022 og 2023 trådte en ny barnevernslov i kraft med nye kompetansekrav. Den krever at ledere og alle faglige ansatte i det kommunale barnevernet skal ha master, og ansatte ved barnevernsinstitusjonene skal ha bachelor. Endringene skulle skje gradvis med en overgangsordning fram til 2031.

De nye kompetansekravene er knapt lovfestet før barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) nå foreslår å fjerne dem.

Forslaget til endringer i barnevernsloven ble sendt på høring i vår og blir nå møtt med kraftig kritikk fra universitetene og høgskolene, som har tilpasset seg den nye loven og satt i gang nye mastere på barnevernsfeltet over hele landet. Regjeringen satset stort, og i 2022 kom det 300 nye studieplasser til disse masterne.

Utdanningene advarer

Universitetet i Bergen advarer sterkt mot å fjerne kravene, mens NTNU påpeker at master innen barnevernsfeltet skal utvikle studentenes analytiske, kritiske og praktiske kompetanse for å kunne arbeide med komplekse og avanserte problemstillinger. Nord universitet mener Toppes forslag bygger på en svak og til dels motsetningsfull argumentasjon. 

— Vi er også kritisk til at man gjør endringer før man har rukket å evaluere konsekvensene av endringen. Vi mener derfor at man bør gjøre seg mer erfaringer, og evaluere, før man eventuelt foreslår endringer, skriver faggruppe for sosialt arbeid ved Nord univeritet.

barnevern

Tredobler antall masterplasser i barnevern

Støtter Toppe

Landets største fagforening, Fagforbundet, som er en del av LO, støtter derimot regjeringens forslag. Fagforbundet legger særlig vekt på verdien av erfaring fra tjenesten og viser dessuten til det store behovet for etter- og videreutdanning for å fylle kompetansekravene.

I 2024 oppfyller bare halvparten av årsverkene i kommunalt barnevern kravene, ifølge Fagforbundets høringssvar.

Flere av barnevernstjenestene vil på sine side beholde kompetansekravene, viser høringen.

UHR: Uheldig å snu

Interesseorganisasjonen til universiteter og høgskoler, Universitets- og høgskolerådet (UHR), mener det er uheldig å gå tilbake på kravene før de egentlig har fått anledning til å virke, særlig når et av utgangspunktene for denne reformen var å vektlegge økt kompetanse. 

— Det er ingen tvil om at lang erfaring i tjenestene har stor verdi, men erfaring fra dagens praksisfelt kan ikke erstatte den forskningsbaserte kunnskapen som må til for å bidra til nødvendige endringer. Morgendagens samfunn vil kreve andre kompetanser enn dagens, og utdanningene må derfor ruste kandidatene til å utvikle relevant kompetanse for de ulike kontekstene de vil møte, sier UHR-leder Sunniva Whittaker i høringssvaret.

«Hopp og sprett-politikk»

Dekan Mona-Iren Hauge ved VID vitenskapelige høgskole reagerer på det hun kaller «hopp og sprett-politikk» fra barne- og familieminister Kjersti Toppe.

— Utspillet med spørsmål om å fjerne kravet om master i barnevernet kom veldig overraskende. Det er dokumentert over flere år at det er sammensatte utfordringer i barnevernet, og det var helt riktig å innføre dette kompetansekravet for å styrke tjenestene, sier hun.

VID var tidlig ute og kom i gang med to mastere høsten 2022, en master i barnevern for søkere som hadde bachelor i barnevern og en master i barnevernsarbeid, der søkergrunnlaget er bredere. Begge er samlingsbaserte og rettet både mot kandidater som har arbeidserfaring og de som kommer rett fra en bachelor.

— Studentene er godt i gang og vi tar imot nye studenter på disse masterne nå. Vi er fornøyde med søkertallene og har veldig motiverte studenter. Så kom utspillet fra Toppe i vår og skapte usikkerhet. Jeg antar at det ble en del diskusjoner om man skulle satse på en master nå, eller vente og se om kravet blir fjernet. Samtidig har vi inntrykk av at mange barnevernstjenester er godt i gang med å planlegge for hvordan sikre at ansatte fyller masterkravet i 2031, sier Mona-Iren Hauge.

barnevern

Regjeringen vil lempe på master­krav i barnevernet. — Jeg er skuffet

Kanskje litt optimistisk

Hun påpeker at utdanningene har brukt svært mye ressurser for å være med på satsingen på nye mastere på barnevernsfeltet.

— Det viktigste er likevel hensynet til barn og unge med sammensatte utfordringer. Jeg mener at vi burde ha et høyt ambisjonsnivå på vegne av disse og gi ansatte kompetansen som kan gi dem trygghet når de skal møte utfordringene, sier hun.

VID-dekanen erkjenner at det kanskje var vel optimistisk å få gjennomført masterkravet i barnevernstjenestene innen 2031, slik regjeringen bestemte.

— Praksisfeltet melder om utfordringer med å få tak i nok folk som fyller kompetansekravene. Kanskje burde man fått litt mer tid til å oppfylle kravene, og så burde vi se på betingelsene for å få oppfylt kravene. Er det gode nok støtteordninger for ansatte som ønsker å kvalifisere seg, for eksempel. Det er disse diskusjonene vi burde ta, heller enn å gå tilbake på kompetansekrav, sier hun.

nasjonal deleksamen

Halvparten strøk på juss i barnevern

Kommuner vil beholde kravet

Høringsuttalelsene fra barnevernstjenestene i kommunene viser positive holdninger til kompetansekravene som ble innført i 2022 og 2023.

I Hamar kommune skriver barnevernstjenesten med utropstegn at det ikke er hensiktsmessig å fravike kompetansekravet.

— Det vil være fare for A-lag og B-lag ut fra hva kommunen velger å gå for. Det å ha kompetansekrav vil øke statusen for arbeidet og kanskje tiltrekke seg nye studentgrupper som synes det er attraktivt å ta denne type utdanning, skriver de.

Barnevernstjenestene på Senja-Sørreisa mener det virker som en vel lettvint løsning å endre kravene før man har prøvd ut ordningen som tross alt nylig er vedtatt. I stedet for å endre kompetansekravene, bør man legge til rette for flere videreutdanninger slik at ansatte kan nå kravet, heter det derfra.

Barnevernsledere i Agder støtter heller ikke Topps forslag og er sterkt uenige i det som oppleves som en reversering av kompetansekravene i barnevernstjenestene.

— Barnevernstjenesten har en særs kompleks saksbehandling som krever gode analyseferdigheter og god forståelse av juss og det relasjonelle sosialfaglige arbeidet. Det er derfor avgjørende for tjenestenes fagutøvelse og for foreldre og barns rettssikkerhet at det stilles sterke krav til kompetanse, skriver barnevernslederforum i Agder.

Vil anerkjenne praktisk erfaring

Statsråd Toppe selv sier at hun ønsker å åpne for ulike typer kompetanse i det kommunale og statlige barnevernet.

— Jeg vil åpne for at personer kan oppfylle kompetansekravene på flere måter der vi anerkjenner praktisk erfaring og kompetanse. Endringene skal gi større fleksibilitet til å benytte personell med ulik bakgrunn og kvalifikasjoner. Slik vil vi også få større bredde i erfaring og kompetanse i tjenestene, sa Toppe i en pressemelding da de nye lovforslagene ble sendt ut på høring.