Tredobler antall masterplasser i barnevern

I statsbudsjettet som Stortinget vedtok 20. desember er det satt av midler til 300 nye masterplasser i barnevernsfag. Dagen etter fikk 11 universiteter og høgskoler tildelingsbrevene, der studieplassene er fordelt. Økningen innebærer en dobling av dagens studieplasser.

OsloMet topper listen med 60 av plassene, mens Universitetet i Sørøst-Norge og VID vitenskapelige høgskole fikk 40 hver.

Tildelingen kommer som følge av nye kompetansekrav i barnevernet. Ifølge den nye barnevernsloven som ble vedtatt i Stortinget i september skal ansatte i barnevernstjenesten som utfører kjerneoppgaver ha barnevernfaglig master eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå.

To ulike mastere

I dag er det kun 7 prosent av de ansatte i barnevernstjenesten som har master, ifølge lovproposisjonen, og det samlede tilbudet av masterutdanninger er lite og utgjør om lag 130 studieplasser.

Med den nye tildelingen blir tilbudet på masterplasser i barnevernsfag dermed mer enn tre ganger så stort.

I forskrift har regjeringen bestemt at de 300 nye studieplassene skal brukes på to ulike mastere; en ren master i barnevern, som bygger på bachelor i barnevern, og en master i barnevernsarbeid, som er tverrfaglig og skal bygge på bachelor i sosialt arbeid, vernepleie og barnevern.

Valgte den tverrfaglige

I november vedtok universitetsstyret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) å tilby den tverrfaglige masteren i barnevernsarbeid fra og med høsten 2022. Etter budsjettvedtaket i Stortinget rett før jul er de 40 studieplassene nå endelig på plass.

Parallelt jobber USN med en søknad om akkreditering av en ren master i barnevern med sikte på oppstart i 2023, opplyser instituttleder Hans A. Hauge ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved USN.

Loddet interessen

I tildelingsbrevene ber Kunnskapsdepartementet om at den rene masteren i barnevern blir prioritert, dersom man ikke har nok studieplasser til begge. Hauge sier at USN valgte den tverrfaglige varianten etter å ha loddet interessen i barnevernsfeltet.

— Nåværende regjerings preferanser var naturlig nok ikke kjent for oss da vi tok beslutningen, sier han.

Fra høsten 2023 planlegger USN å tilby begge studieprogrammene.

— Vi er selvfølgelig spente på rekrutteringen til de nye studieprogrammene, ikke fordi vi har grunn til å tro noe annet enn at den vil bli god, men fordi det er vanskelig å forutse hva studentene velger, sier han.

Hauge legger til at det skal bli spennende å se hvilke vilkår allerede ansatte i barnevernstjenestene vil få for å ta masterutdanning.

— Det vi p.t. har fått beskjed om er at de 40 studieplassene dobles til 80 i 2023. Vi planlegger å fordele plassene likt mellom de to studieprogrammene, altså 40 studieplasser per program, opplyser han.

UiB: Prioriterer spesialisering

Universitetet i Bergen fikk 25 nye studieplasser og skal bruke dem til master i barnevern.

— Det er et viktig samfunnsoppdrag UiB får gjennom økning av studieplasser ved master i barnevern. Dette gir oss en unik mulighet til å videreutvikle forsknings- og ferdighetsbaserte undervisningsopplegg, som gjenspeiler de behovene for tjenester som utsatte barn og familier står overfor, sier undervisningsleder og professor ved master i barnevern Ragnhild Bjørknes. Hun er også leder i Kunnskapsdepartementets programgruppe for master i barnevern, som er en del av utviklingsarbeidet RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene).

— Vil dere ha både en ren master i barnevern og en master i barnevernsarbeid?

— Vi starter med master i barnevern med studiestart fra høsten 2022. I tillegg ser vi på mulighetene for oppstart av master i barnevernsarbeid innen noen år.

— Ifølge tildelingsbrevet skal barnevern prioriteres hvis man ikke har nok studieplasser til begge. Er du enig i den prioriteringen?

— Ja, for å skape et godt undervisningsopplegg som gjenspeiler behovene i feltet er det helt nødvendig å prioritere spesialisering for barnevernspedagogene. Da kreves det satsing på et femårig utdanningsløp, fra bachelor via master til mulig doktorgradsutdanning, med fordypning i barnevernsfaglige kompetanseområder gjennom hele løpet, sier Bjørknes.

kompetanse

Uenighet om hvordan masterkrav i barnevernet skal møtes

OsloMet oppretter begge

OsloMet fikk 60 nye plasser og instituttleder Anne Britt Djuve sier at de har tenkt å fordele dem mellom de to nye masterne i henholdsvis barnevern og i barnevernsarbeid.

I dag har OsloMet en master i sosialt arbeid med studieretning i barnevern.

— Rekrutteringsgrunnlaget for våre mastere har over tid vært svært godt, vi har mer enn nok kvalifiserte søkere til å fylle plassene. I tillegg vil sannsynligvis nye krav til utdanning på masternivå i barnevernssektoren øke søkingen til masterutdanning ytterligere, sier Djuve.

Tverrfaglig ved høgskoler

Høgskulen på Vestlandet fikk 20 plasser til master i barnevernsfag og har valgt å starte med den tverrfaglige masteren i barnevernsarbeid. Den blir en studieretning innen en helt ny master i sosialvitenskap, som også har studieretningene miljøterapeutisk arbeid og samfunnsarbeid, opplyser prorektor for utdanning Anne-Grethe Naustdal.

— Vi skal altså bruke disse 20 nye studieplassene til barnevernsarbeid. Vi søkte om 30 plasser. For å kunne ta opp litt flere studenter har vi omprioritert noen studieplasser internt, slik at vi kan ta opp 25 studenter høsten 2022. Vi har ikke planer per dags dato om å opprette master i barnevern, sier Naustdal.

Høgskolen i Innlandet fikk 20 nye studieplasser og har allerede en master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier, hvor målgruppen for rekruttering er studenter med en bachelor i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. Prorektor Stine Grønvold sier at denne masteren ivaretar forskriften om master i barnevernsarbeid.

— Hva vi skal tilby i fremtiden er ennå ikke avklart. Her vil blant annet en nærmere vurdering av rekrutteringsgrunnlaget være viktig. Dette arbeidet vil pågå våren 2022, sier Grønvold.

To nye mastere ved VID

VID vitenskapelige høgskole vil tilby begge masterne i barnevernsfag fra høsten 2022, med til sammen 40 studieplasser. Begge utdanningene tilbys på heltid og deltid.

Dekan for Fakultet for sosialfag, Mona-Iren Hauge, mener at de nye utdanningene vil bli godt mottatt.

— Utdanningene retter seg både mot ansatte i barnevernet som i årene fremover skal øke sin barnevernfaglige kompetanse, og studenter som vil ta en masterutdanning etter endt bachelor i sosialt arbeid eller de andre utdanningene som kvalifiserer for master i barnevernsarbeid, sier hun på høgskolens nettsider.

— Vi har lagt opp masterprogrammene slik at de gir mulighet for fleksible studieløp, der studentene har mulighet til å veksle mellom heltid og deltid, noe vi tror vil være en tilpasning som blir tatt godt imot. For fakultetet er dette en fremtidsrettet satsning som vil styrke VID som tilbyder av sosialfaglige utdanninger i årene fremover, sier hun.