barnevern

Regjeringen vil lempe på  master­krav i barnevernet. — Jeg er skuffet

Akademikerforbundet reagerer sterkt på at barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) vil lempe på kompetansekrav i barnevernet kort tid etter at de ble innført.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe vurderer å lempe på utdanningskravene til barnevernsansatte.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

I 2022 og 2023 trådte en ny barnevernslov i kraft med nye kompetansekrav. Den krever at ledere og alle faglige ansatte i det kommunale barnevernet skal ha master, og ansatte ved barnevernsinstitusjonene skal ha bachelor.

FAKTA

Høring om ny barnevernslov

Nye forslag sendt på høring 8. april. Høringsfrist 2. juli.

Noen av forslagene handler om:

  • Oppmjuking av kompetansekrava i statleg og kommunalt barnevern. Regjeringa vil opne for at personar kan oppfylle kompetansekrava på fleire måter, og med det anerkjenne praktisk erfaring og kompetanse meir enn dagens reglar gjør. Endringane skal gi større fleksibilitet til å nytte personell med ulik bakgrunn og kvalifikasjonar. Slik vil ein òg få større breidde i erfaring og kompetanse i tenestene. 

Kilde: Pressemelding om ny barnevernslov

De nye kompetansekravene er knapt lovfestet før barne- og familieminister Kjersti Toppe nå foreslår endringer.

I et høringsnotat sendt ut i april, ber hun om innspill på om man bør lempe på kravene om master i det kommunale barnevernet, og at man tilsvarende bør lempe på kravene ved institusjonene.

Høringsfristen er 2. juli.

— Jeg foreslår å justere kompetansekravene i det kommunale og statlige barnevernet. Jeg vil åpne for at personer kan oppfylle kompetansekravene på flere måter der vi anerkjenner praktisk erfaring og kompetanse. Endringene skal gi større fleksibilitet til å benytte personell med ulik bakgrunn og kvalifikasjoner. Slik vil vi også få større bredde i erfaring og kompetanse i tjenestene, sa Toppe i en pressemelding da de nye lovforslagene ble sendt ut på høring.

Regjeringen har tidligere i år også foreslått at det skal være mulig å kvalifisere seg som lærer uten å ta master.

— Ikke spesielt fornøyd

Ellen Galaasen, som er leder av Barnevernspedagogene  i Akademikerforbundet,  er ikke spesielt fornøyd med de nye tonene fra Toppe.

— Vi er overrasket over at departementet på den ene siden stadig stiller høyere krav til faglig forsvarlighet i det kommunale barnevernet gjennom lover og forskrifter for at barns og foreldres rettssikkerhet skal ivaretas, og samtidig syns det er greit å lempe på kravene til de som skal utføre det barnevernsfaglige arbeidet. Ja, jeg er skuffet, og er redd for konsekvensene det får for den videre utviklingen av barnevernet. Det vil ikke bli enklere å rekruttere ansatte og hindre turnover på denne måten, sier Galaasen om forslagene fra Toppe.

— Vi ønsker en femårig klinisk orientert masterutdanning for barnevernspedagoger som grunnutdanning. Vi er ikke spesielt fornøyd med dagens 3+2 løsning, der man først tar bachelor, og deretter bygger på en master. Den siste løsningen gir ikke den samme grad av sammenheng og faglige fordypning og forankring, sier Galaasen til Khrono.

Galaasen forteller om plusser og minuser da den nye barnevernsloven trådte i kraft i 2022 og 2023, loven som Toppe nå prøver å endre på.

Rekrutteringsutfordringer

Galaasen mener at man kanskje tok litt hardt i da den nye loven kom, med tanke på kravene til at alle ansatte ved barnevernsinstitusjonene skulle ha bachelor nesten over natta.

— Dette skapte en del rekrutteringsutfordringer, og vi ser at en viss tillemping av kravene her kan være fornuftig, sier Galaasen.

Ellen Galaasen, leder Barnevernpedagogene, Akademikerforbundet
Ellen Galaasen, leder Barnevernpedagogene, Akademikerforbundet

Derimot var de veldig glade for masterkravet som kom, både for ledere i det kommunale barnevernet, men også for alle faglige funksjoner i barnevernet. Kravet skal ikke gjøres fullt ut gjeldende før fra 1. januar 2031. 

Galaasen liker ikke at Toppe nå, så kort etter at kravene ble innført, vil ha innspill om lavere kompetansekrav i det kommunale barnevernet.

— Her er det forslag om å ta bort masterkravet for helt sentrale, faglige oppgaver. Dette er verken bra for barnevernet, barna eller de ansatte som jobber der, sier Galaasen.

— Hvorfor er det viktig å ha master i det kommunale barnevernet og viktige funksjoner?

— Barnevernet er det siste sikkerhetsnettet for barn og unge i utsatte livs- og omsorgssituasjoner. Vi mener at dette krever spesialisert barnevernsfaglig kompetanse, da kravene til faglig forsvarlighet er høye, blant annet knyttet til medvirkning, dokumentasjon og analyse og beslutninger. Barnevernsfaglig kartlegging- og endringsarbeid krever kompetente profesjonsutøvere. Og, vi trenger at ansatte er godt rustet for å kunne stå over lengre tid i et yrke som også er emosjonelt belastende, sier Galaasen.

Ansette uten utdanning?

I dag er det stilt krav om at faglig personell som ansettes i en institusjon som hovedregel må ha relevant bachelorutdanning. 

I høringsnotatet heter det at departementet også foreslår at kompetansekravet endres slik at barnevernsinstitusjonene kan ansette faglig personell som kan dokumentere minst tre års arbeidserfaring fra barnevernsinstitusjon, andre barnevernstiltak med heldøgns bemanning eller fra sammenlignbare omsorgstiltak etter annet lov og regelverk. 

Departementet foreslår videre at barnevernsinstitusjonene også skal kunne kan ansette studenter under «relevant utdanning». 

Departementet ber også om høringsinstansenes syn på om barnevernsinstitusjoner bør kunne ansette søkere som verken har relevant bachelorutdanning eller tre års arbeidserfaring, dersom institusjonen vurderer at søkeren er særlig godt egnet til å styrke barns ressurser og mestring, og søkeren forplikter seg til å gjennomføre et eget opplæringsløp.

Fagforbundet: — Stor seier

Siden 2022 har nyansatte i det statlige barnevernet som hovedregel hatt krav om en relevant bachelorutdanning. 

— Det er stor seier for Fagforbundet at de som har jobbet lenge i bransjen, får anerkjennelse for den realkompetansen de sitter på, og som tjenesten og barna har stor nytte av, sier Iren Luther, leder for Yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, til Fagbladet.

— De som jobber i barnevernstjenesten, har ulik kompetanse og ulik bakgrunn: Noen har helsekompetanse, noen er barne- og ungdomsarbeidere, noen er assistenter med lang realkompetanse, skriver Iren Luther i en e-post til Fagbladet.

Kristel Høie Nilsen, barnevernsansatt og offentlig ph.d.-stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, uttrykker i tidsskriftet Fontene sterk misnøye med Toppe sine forslag, som kommer sju år før masterkravet trer i kraft.

«Derfor blir jeg så skuffa når regjeringen i stedet for å støtte, motivere og legge til rette for at vi kan nå kravene, sier at «nei, dette ble nok for vanskelig, det tror vi ikke dere klarer. Vi er absolutt i stand til å møte disse kravene hvis det legges til rette for mestring, på samme måte som vi forsøker å legge til rette for mestring hos de barna og familiene vi jobber for», skriver hun i et innlegg i Fontene.

nyheter utdanningskrav barnevern regjeringen barnevernlov kjersti toppe lovendringer
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS