Smittesporing

Koronaregistrering av studenter – alle gjør det forskjellig

Mens NTNU febrilsk prøver å få studentene sine til å registrere seg via QR-kode, melder andre institusjoner at de forholder seg til timeplaner og kursoversikt. UiB har valgt en helt egen løsning

Slik så det ut på NTNU da Anne Borg erklærte studieåret 2020 for åpnet tidligere i høst. Nå strever universitetet med å få studentene til å registrere seg for å gjøre smittesporingen enklere.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forrige helg ble det registrert tre tilfeller av covid-19-smitte blant studenter ved NTNU i Trondheim. Smittetilfellene før helgen førte til at 500 studenter ble satt i karantene. Torsdag denne uken kom meldingen om et fjerde smittetilfelle.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, mener at smitteutbruddet ved NTNU bør være en alvorlig vekker.

— Vi forventer at alle studenter som er til stede i auditorier registrerer seg ved bruk av QR-koden. Hvis alle gjør dette, blir smittesporingen enklere. Man kan de faktisk bidra til å redde liv, og vi kan unngå at folk må sitte unødvendig i karantene, skriver Reitan i en e-post til Khrono.

Prorektor Marit Reitan krysser fingrene for at flere NTNU-studenter vil ta i bruk QR-registreringen.

Fikk kritikk

I august høstet Trondheim kommune og NTNU kritikk for å innføre det universitetslektor ved NTNU, Ronny Kjelsberg, kalte et «tåpelig koronatiltak».

Tiltaket gikk ut på at universitetet måtte listeføre alle studenter som var til stede i for eksempel forelesningssaler med penn og papir.

I kjølvannet av nyheten har det blitt diskutert hvordan uiversiteter og høgskoler skal registrere tilstedeværelse for å kunne spore eventuelle smitteutbrudd.

Ved NTNU ble løsningen å etablere et system der studentene frivillig har kunnet registrere seg gjennom en digital QR-kode.

— Flere forklaringer

NTNU har nå utstyrt 25.000 bordplasser i auditoriene ved universitetet for å minne om viktigheten av at studentene registrerer seg.

Rektor Anne Borg anslo overfor NRK at dersom alle studentene hadde registrert seg i forrige uke, kunne tallet på studenter som måtte i karantene vært nede i bare 30 – istedenfor 500.

Vi har vurdert QR-systemet til å være for mye arbeid og usikkerhet knyttet til å innføre det her hos oss. Det handler blant annet om personvern.

Anne Husebekk, rektor, UiT - Norges arktiske universitet

Marit Reitan er av samme oppfatning, og svarer dette på spørsmål om hvorfor hun tror flere studenter ikke registrerer seg:

— Det er sikkert flere forklaringer på det.

Hun fortsetter:

— Men når QR-kodene nå er tilgjengelige på hver sitteplass, blir systemet enklere å bruke. Studentene trenger ikke lenger å huske å registrere koden når de går inn i auditoriet. Dermed eliminerer vi forhåpentligvis en viktig grunn til at for få bruker systemet, nemlig at studentene rett og slett glemmer å registrere seg.

— Har NTNU vurdert å gå over til et annet smittesporingssystem?

— Nei.

UiB med egen vri

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de valgt en annen modell for smittesporing.

— Vi har nummerert alle plassene i auditorier og undervisningsrom, og har sendt ut en tekstmelding til alle studentene hvor vi ber dem om å ta bilde av plassen sin, hver gang de har fysisk undervisning. Da får man på plass dato, klokkeslett og plassering. Vi har blant annet valgt denne løsningen av hensyn til personvern, sier viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, til Khrono.

Hun sier at denne ordningen så langt har vist seg å fungere bra.

— Studentene har visst hvor de satt, og vi har kunnet gi denne informasjonen videre til smittevernmyndighetene, sier hun.

Ordningen har ifølge Samdal ført til at et begrenset antall studenter har måttet gå i karantene.

UiT: — Stoler på to ulike faktorer

Verken ved UiT – Norges arktiske universitet, Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Oslo (UiO), Høgskulen på Vestlandet (HVL) eller OsloMet har det foreløpig vært aktuelt å innføre registrering via QR-kode.

— Vi har vurdert QR-systemet til å være for mye arbeid og usikkerhet knyttet til å innføre det her hos oss. Det handler blant annet om personvern, sier UiT-rektor Anne Husebekk til Khrono.

— Vi stoler på to ulike faktorer, sier UiT-rektor Anne Husebekk om smitesporingen.

Hun understreker videre at selv om det ikke brukes QR-registrering ved UiT, eksisterer det gode rutiner for eventuell smittesporing.

— Vi stoler på to ulike faktorer. Det ene er registrering av timeplan og hvilke studenter som befinner seg i de ulike rommene og på de ulike kursene til enhver tid. Det andre, som gjøres av smittevernoverlegens folk, er intervju med vedkommende som blir smittet, sier Husebekk.

UiA: — Bedre å varsle for mange

Beredskapssjef ved UiA, Jan Egil Heinecke, poengterer at et QR-system er avhengig av at folk faktisk registrerer seg.

— Vår vurdering har vært at det er bedre å varsle for mange enn for få, sier Heinecke til Khrono.

Hvis en student som har deltatt på en forelesning ved UiA blir smittet, vil alle som er registrert til dette kurset bli varslet.

— Det vil bety at noen som ikke var til stede på forelesningen også vil få denne meldingen, men de må jo da selvsagt ikke i karantene, sier han.

Også ved UiO sender de ut informasjon til alle som har meldt seg opp i det aktuelle kurset, hvis en student skulle bli smittet. Så langt mener de dette systemet fungerer godt.

— Det er en helsefaglig vurdering hvem som så skal i karantene eller må følge ekstra med på symptomer. Hver vurdering må tilpasses det enkelte smittetilfellet og gjøres i dialog med smittesporingsteamet, sier fungerende avdelingsdirektør for HMS og beredskap, Johan Løberg Tofte.

— Vi har ikke plassreservasjon på forelesningene, men vi anbefaler at studentene sitter omtrent på samme sted hver gang.

HVL: — Systemet vårt er godt nok

Også ved Høgskulen på Vestlandet forholder de seg til time- og kursplaner. Prorektor for utdanning, Bjørg Kristin Selvik, forteller at det gir høgskolen oversikt over hvilke studenter som potensielt sett kan ha vært i et rom.

Bjørg Kristin Selvik ved HVL mener systemet de bruker er godt nok.

— Dette er nok den enkleste måten for oss å få oversikt over hvilke grupper og klasser som har vært i de ulike rommene til enhver tid, sier Selvik.

Hun legger til at hun ikke tørr svare på om QR-registrering har blitt vurdert innført ved HVL, men at de har registrert at det finnes ulike systemer.

— Vi mener systemet vi bruker er godt nok, understreker Selvik.

OsloMet, ved direktør Asbjørn Seim, skriver følgende i en e-post til Khrono om sine rutiner for smittesporing:

— Det er smittesporingsteamene i bydelene som har ansvar for smittesporing, og OsloMet bidrar når det er behov for det. Vi benytter oversikten vi får gjennom bookingsystemet for grupperom, lesesaler og undervisningsrom.

Han legger til:

— Det er per dags dato ikke krav til registrering av studenter i undervisning. Likevel ser vi nå på mulige løsninger for en slik registrering, i tilfelle det skulle bli aktuelt.

— Andre må gjerne ta kontakt

Når Khrono spør Marit Reitan ved NTNU om hva hun synes om at ikke flere institusjoner tar i bruk QR-systemet, får vil følgende svar:

— Vi kan ikke svare for andre institusjoner. Denne spesielle bruken av QR-teknologier er egenutviklet hos oss og ikke en kommersiell løsning.

— Etter vår vurdering passer den veldig godt for oss som skal holde styr på 42.000 studenter fordelt på tre byer. Hvis andre ønsker å kopiere teknologien, må de gjerne kontakte oss.

Powered by Labrador CMS